– Gravplassforvaltningen er et godt eksempel på at det viktige er kvaliteten på tjenesten, ikke hvem som tilbyr den, skriver Øystein Dahle.

– Både menighetsråd og kirkelige fellesråd er demokratiske organer, men valgt på ulik måte, skriver Marit Halvorsen Hougsnæs.

Marit Halvorsen Hougsnæs svarer Sigurd Skollevoll, Dag Brekke og Andreas Aarflot i debatten om ny kirkeordning.

Landsrådet i KA ber regjeringen sørge for at ny tros- og livssynssamfunnslov sikrer forsvarlige og forutsigbare rammebetingelser for Den norske kirke over hele landet.

Etter en mørk og kald vinter er det plutselig vår, påske og lys over landet. Kirkens markering av oppstandelsen gir en ekstra dimensjon til feiringen av en ny start, skriver Marit Halvorsen Hougsnæs.

I en rekrutteringsprosess er det avgjørende å få fram søkernes kvalifikasjoner og egnethet. Den nye likestillings- og diskrimineringsloven minner oss på at det likevel finnes forbudte former for arbeidsgivernysgjerrighet, skriver Marit Halvorsen Hougsnæs.

Godt lederskap handler ikke om å svelge kameler, men om å forvalte fellesskapets fortid og nåtid og samtidig peile ut en retning som kan sikre dets framtid, skriver Marit Halvorsen Hougsnæs.

OL-prestene er tilbake etter 18 års fravær. Deres tilstedeværelse har viktig symbolbetydning, uavhengig av hvor mye tilbudet blir brukt.

Å overta etter Frank Grimstad blir ikke som å «hoppe etter Wirkola». Etappen som ligger foran, tilhører en annen idrettsgren enn den som ligger bak, skriver Marit Halvorsen Hougsnæs.

Manglende utredning av sentrale spørsmål gjør at prosessen med ny trossamfunnslov halter. Desto viktigere er det at regjeringen lytter til innspillene i høringen dersom vi skal få en samlende og bærekraftig løsning.

Grunnloven har en innebygd spenning mellom Den norske kirkes særlige stilling og generell likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det er viktig å få avklart hva de som sitter med makten legger i dette.

De kristne barne- og ungdomsorganisasjonene er uvurderlige samarbeidspartnere for Den norske kirkes menigheter. Når de nå ber om et enda tydeligere mandat, understrekes behovet for avklarte ansvarsforhold.

Nordmenn er generelt svært fornøyde med sine møter med kirken. Det er fint å huske på når vi nå enda en gang møter en outrert TV-prest.

Vi vet fortsatt for lite om utbredelsen av trakassering og annen uakseptabel omgangsform blant ansatte i kirken. Vi vet heller ikke hvor veien går videre. Det vi vet, er at vi ikke kan gå tilbake dit vi var, skriver Frank Grimstad.

På 80-tallet kopierte vi løpesedler mot atomvåpen mens kirkeledelsen bokstavelig talt lå og sov. I dag er motstanden mot atomvåpen heldigvis en integrert del av det å være kirke.