Taushetsplikt og offentlighetsplikt

Åpenhet er hovedregelen i utøvelsen av kirkelige verv, men visse typer opplysninger er underlagt taushetsplikt.

Kirkelige organer ifølge kirkeordningen bundet av offentleglova, som gir regler om at saksdokumenter og andre dokumenter i organene er offentlige, med mindre annet følger av lov eller forskrift. Dette betyr at saksdokumenter, møter og korrespondanse er offentlig. Alle kan be om innsyn og skal få det, dersom det ikke finnes unntakshjemmel i offentleglova.

Kirkemøtet har i kirkeordningen § 42 også bestemt at forvaltningslovens regler skal gjelde for hele virksomheten til alle kirkelige organer.

Forvaltningsmessig taushetsplikt

Forvaltningsmessig taushetsplikt gjelder ifølge forvaltningsloven § 13 for alle tilsatte og rådsmedlemmer i Den norske kirke i de saker der et kirkelig organ «utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan», i praksis som gravferdsmyndighet – men kun når det angår «noens personlige forhold» eller «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning».

Veiledning om dette finner du i temaheftet «Informasjon eller taushet – Behandling av personopplysninger og andre saksopplysninger», revidert i desember 2019.

Yrkesmessig taushetsplikt

Enkelte yrkesgrupper er underlagt yrkesmessig taushetsplikt. Dette gjelder prester (straffeloven § 211), diakoner som er utdannet sykepleiere (helsepersonelloven § 21) og barnehagetilsatte (barnehageloven §§ 20-22). Hva den yrkesmessige taushetsplikten omfatter og hva som unntas er litt ulikt for de ulike yrkesgruppene.

Her kan du laste ned taushetserklæring som kan skrives ut og signeres.

Powered by Cornerstone