God kommunal regnskapsskikk – GKRS
Forskrift om økonomiforvaltning i sokn i Den norske kirke fastslår i §4 (2) at «Årsregnskapene skal føres i samsvar med god kommunal regnskapsskikk». Dette medfører at en mye av arbeidene til Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk får relevans også for fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke.
Jamfør foreningens nettside: «Hovedoppgaven for foreningen er å utarbeide og utgi standarder for god kommunal regnskapsskikk i henhold til økonomireglene i kommuneloven, samt å fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder.»
Regnskapsstandarder har i praksis samme betydning som en forskriftsbestemmelse, og når regnskapet skal avlegges i samsvar med God kommunal regnskapsskikk, så innebærer det at man plikter å følge bestemmelser i standarder og notater fra GKRS. Man må da være oppmerksom på at disse dokumenter primært er utarbeidet for kommuner og at mye av stoffet ikke har relevans for kirkelige fellesråd og menighetsråd.
På foreningens nettside finnes følgende ressursdokumenter, som gir utdypende bestemmelser til det som er fastsatt i lov og forskrift. Det hele er sortert etter rammeverk, regnskapsstandarder og notat og er kort beskrevet nedenfor.
Rammeverk
«Rammeverket for kommuneregnskapet skal gi en overordnet beskrivelse av kommuneregnskapet og det faglige fundamentet som gir rammene for utvikling av løsninger på praktiske regnskapsspørsmål.»
«Rammeverket er grunnlaget for utvikling av god kommunal regnskapsskikk gjennom standardsetting og er retningsgivende for hvordan regnskapsstandarder skal forstås og anvendes.»
Regnskapsstandarder
På foreningens nettside finner man følgende regnskapsstandarder:
Endelige regnskapsstandarder:
KRS nr. 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld
KRS nr. 2: Anskaffelseskost og opptakskost for balanseposter
KRS nr. 3: Lån – Opptak, avdrag og refinansiering
KRS nr. 4: Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet
KRS nr. 5: Endring av regnskapsprinsipper, estimater og korrigering av tidligere års feil
KRS nr. 8: Leieavtaler
KRS nr. 9: Nedskrivning av anleggsmidler
KRS nr. 11: Finansielle eiendeler og forpliktelser
Foreløpige regnskapsstandarder:
KRS nr. 7: Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen
KRS nr. 10: Kommunale foretak – regnskapsmessige problemstillinger
KRS nr. 12: Interkommunale samarbeid etter kommuneloven – regnskapsmessige problemstillinger
KRS nr. 13: Engasjement i selskaper – regnskapsmessige problemstillinger
KRS nr. 14: Konsolidert årsregnskap
De fire første av disse KRS-ene, og da spesielt nr. 4 som omhandler skillet mellom drift og investering, vil være ekstra relevant for regnskapene i kirkelige fellesråd og menighetsråd.
Regnskapsstandardene setter normer for den rettslige standarden god kommunal regnskapsskikk gjennom utdyping og utfylling av bestemmelsene i lov og forskrift.
En endelig standard (KRS) utgis etter at regnskapsbrukerne har fått anledning til å erverve praktiske erfaringer med en foreløpig standard. En endelig KRS er bindende, og et brudd mot en KRS vil innebære at regnskapet ikke er avlagt i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. I en foreløpig standard ligger det i stedet en sterk anbefaling. Eventuelle avvik fra en foreløpig standard må faglig begrunnes. Dersom avviket fra standarden er vesentlig for regnskapet, vil dette kunne vurderes som brudd på god kommunal regnskapsskikk og resultere i anmerkning fra revisor.
Notater
Foreningen utgir jevnlig notater om regnskapsfaglige tema, som har en noe lavere status og viktighet enn en KRS. Notater kan (les bør) følges og dersom de ikke følges bør dette kunne begrunnes faglig.
Det er særskilt ett slikt Notat som har betydning for regnskapene i kirkelige fellesråd, nemlig notatet som omhandler blant annet regnskapsføring av tjenesteytingsavtaler mellom kommunen og kirkelige fellesråd, GKRS - Notat Regnskapsføring av transaksjoner mellom kommunene og sokn i Den norske kirke.
