Arbeidstid

Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid som den tiden en arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren. Den tiden arbeidstakeren ikke står til disposisjon, betegnes som arbeidsfri.

Å fastsette når en arbeidstaker skal arbeide, regnes som en av de sentrale elementene i arbeidsgivers styringsrett. Denne retten utøves innenfor rammen av bestemmelsene bl.a. i arbeidsmiljøloven kapittel 10, Hovedtariffavtalen kapittel 1 § 4 og Særavtale for kirkelige stillinger, og den enkeltes arbeidsavtale. Fastsetting av arbeidsplaner gjøres etter drøfting med tillitsvalgte.

For arbeidstakere som skal arbeide til ulike tider på døgnet/i uken, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkeltes arbeidstid og fritid. Det er anledning til å avtale hvordan arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes over en periode på flere uker og avtale hvordan fleksibel arbeidstid skal håndteres.

Ansatte i fellesråd og menighetsråd og andre virksomheter som er medlem av KAs arbeidsgivervirksomhet er bundet av de bestemmelsene som er regulert i de sentrale tariffavtalene mellom KA og de 23 arbeidstakerorganisasjonene som er parter i avtalene.

Arbeidstid og arbeidsplanlegging

De sentrale partene på KA-området har arbeidet mye for å komme fram til en felles forståelse både av regler, og anvendelse av reglene for arbeidstid. Blant annet har det vært gjennomført omfattende felles kursvirksomhet som har hatt arbeidstid og arbeidsplanlegging på dagsorden.

Denne artikkelen bygger på den felles rådgiving de sentrale partene har hatt på området. Framstillingen er ikke uttømmende, men avgrenser seg til de mer praktiske sidene for å hjelpe KAs medlemmer til en aktiv og korrekt håndtering av arbeidstidsspørsmål.

Se også vanlige spørsmål (FAQ) om arbeidstid

 

Powered by Cornerstone