Endringer på kirkebygg
Bortimot tusen av Den norske kirkes om lag 1.635 kirkebygg er omfattet av en form for vern.
- Alle kirker fra før 1650 er fredet.
- Kirker fra perioden 1650-1850 er automatisk vernet.
- En del nyere kirker er vernet gjennom vedtak.
Detaljer finnes i rundskriv Q06/2020 Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø. Det er utgitt av Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet og er relatert til trossamfunnsloven, gravplassloven og kulturminneloven.
En kirkes vernestatus gir juridiske føringer for drift, vedlikehold og utvikling. Dette har følger for handlingsrom og saksbehandling dersom eier/forvalter ønsker å gjøre endringer på bygget.
- Uavhengig av vernestatus skal endringer og tiltak godkjennes av biskopen.
- For fredede kirker skal bygningsmessige endringer godkjennes av Riksantikvaren.
- For listeførte kirker krever endringer og tiltak søknad til biskopen, som så går innom Riksantikvaren for faglig uttalelse, før endelig vedtak fattes av biskopen.
Tilgjengelighet/universell utforming
Behov for endringer på kirkebygg er gjerne knyttet til et ønske om mer universell utforming. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vektlegger at byggene og omgivelsene våre skal være tilgjengelige for alle.
Alle nye kirkebygg som oppføres etter at loven begynte å gjelde (2008) må oppfylle kravene til fysisk tilrettelegging i plan- og bygningsloven. For eksisterende kirkebygg gjelder kravene bare for nye byggetiltak.
Antidiskrimineringsloven pålegger likevel offentlige virksomheter og private virksomheter rettet mot allmennheten å «arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten».
Gjennom lov om offentlige anskaffelser § 5 er man også pålagt å ta hensyn til universell utforming ved anskaffelser av varer og tjenester.
På Den norske kirkes ressursbank kan du lese mer om Tilgjengelighet til kirkebygg
