Om framtidige presters lønnsnivå

I forbindelse med den pågående kirkestreiken blir KA anklaget for å ville svekke prestenes lønnsvilkår. Streikens grunnlag hevdes å være «lønnsnedgang for framtidens prester» (artikkel publisert 19. desember 2020 på Presteforeningens nettside). I tillegg hevdes det i samme artikkel at KA indirekte står for en lønnspolitikk som bidrar til «tilfeldig og urimelig forskjell på folk» og at det er KAs ansvar at garantilønnssystemet for eksempel for kapellaner i lønnsalternativ 1 ligger lavere enn garantilønnsnivået for andre kirkelige ansatte med krav om mastergrad (lønnsgruppe 5).

Jeg ønsker å imøtegå disse påstandene. For å ta det siste først:

Lavere garantilønn for kapellaner enn for kateketer?

Ansvaret for at den laveste garantilønna for kapellaner i gjeldende HTA (lønnsalternativ 1) ligger noe lavere enn minstelønnssatsene for lønnsgruppe 5 (stillinger med krav til mastergrad), er arbeidstakerorganisasjonenes eget. Ved virksomhetsoverdragelsen fra staten per 1.1.2017, gjorde prestenes fagforeninger krav om at gjeldende lønnssystem for prester skulle videreføres uendret. KAs primære posisjon den gang var å få konvertert lønnssystemet for presteskapet inn i det eksisterende lønnssystem på KA-sektoren, med nødvendige tilpasninger. En tariffmessig innplassering for kapellaner under masternivået i lønnsgruppe 5 ville fra vår side, den gang som i dag, vært utenkelig.

Da vår posisjon ble avvist, valgte vi til slutt å etterkomme arbeidstakerorganisasjonenes krav. De eksisterende lønnstabeller (lønnsalternativ 1-9) ble derfor «limt inn» i KAs tariffavtale i den daværende tilleggsavtale for rettssubjektet Den norske kirke.

Det har i årene siden vært formidlet fra KAs side gjentatte ganger at vi ønsker en harmonisering mellom de to lønnssystemene. Det har så langt ikke lykkes. Å tolke dagens lønnssystem som at KA mener at kapellaner skal lønnes lavere enn dem med master, faller på sin egen urimelighet.

Tilfeldig og urimelig forskjell på folk?

Det lønnssystemet prestene fikk med seg fra staten er et differensiert lønnssystem med 9 ferdig uttegnede lønnsalternativer. Startlønna for nytilsatte vil som følge av dette kunne variere betydelig. Lønnsalternativene inneholder også ulike ansiennitetsstiger som gir lønnsmessige forskjeller.

Prestenes arbeidsgivere (Kirkerådet/bispedømmeråd/biskoper) har overfor oss som deres arbeidsgiverorganisasjon meldt inn behov for noe større handlefrihet mht lønnsinnplassering. De ser det derfor ikke som ønskelig å forlenge den eksisterende Særavtale om lønnskompensasjon ved bortfall av boplikten når denne utløper 1.9.21. Vi viser her til innlegg fra Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Kirkens mange arbeidsgivere har sammen ansvar for å sørge for at kirken skal kunne være kirke – over hele landet. Prester som er villige til å bosette seg i områder med rekrutteringsutfordringer bør etter arbeidsgivers vurdering kunne få lønnsmessig uttelling for dette.

KA deler oppfatningen av at det er rimelig at prester og andre kirkelige ansatte som tar medansvar for å opprettholde kirkelig nærvær over hele landet, bør kunne få en lønnsmessig kompensasjon for dette. De lever lenger unna sitt sosiale nettverk for en kortere eller lengre periode av livet. Lønn er en del av løsningen på de rekrutteringsutfordringer kirken står overfor. KA støtter derfor en lønnspolitikk som åpner for å gi økonomisk uttelling til dem som tar et særlig ansvar for å opprettholde Den norske kirkes landsdekkende nærvær.

I tillegg bør det, som i dag, være en god åpning i systemet for å differensiere ut ifra ansvaret og oppgaveporteføljen som ligger i den enkelte stilling, som også i prestestillinger vil variere. Det er verken tilfeldig eller urimelig forskjellsbehandling, men ansvarlig arbeidsgiverpolitikk.

Presters lønnsnivå

Det er ikke KA som avgjør presters lønn. Det er et spørsmål som prestenes arbeidsgiver – i praksis det enkelte bispedømmeråd – avgjør etter forhandlinger med den aktuelle kandidat i forbindelse med tilsetting. KA kartlegger hvert år den samlede lønnsutvikling for alle kirkelige tilsatte, men blander seg ikke inn verken i Kirkerådets/bispedømmerådenes eller kirkelige fellesråds lokale lønnspolitikk eller lønnsinnplassering ut over det som ligger av rammer i tariffavtalen.

Fagforeningene har i årets tariffoppgjør krevet innstramming av disse arbeidsgivernes handlingsrom. Lønnsgarantier som i dag er gitt av arbeidsgiver (Kirkerådet) i lokal særavtale med utløp 1.9.21, kreves tatt inn i hovedtariffavtalen. Den kreves dermed omgjort til en varig og ufravikelig norm som vil binde Kirkerådet/bispedømmerådene framover.

 Å innstramme arbeidsgivers handlingsrom som følge av en utløpsdato i en lokal særavtale arbeidsgiver (Kirkerådet) har inngått med egne tillitsvalgte, er et inngripende tiltak. Vi er samtidig klar over situasjonen som oppstår 1.9.21 og har forståelse for at denne oppleves utfordrende. Vår intensjon er å finne fram til en bærekraftig, helhetlig og rekrutterende innretning på framtidas kirkelige tariffavtaler også for prester, og det er fortsatt vårt mål å finne fram til en snarlig løsning på dette.

Marit Halvorsen Hougsnæs
Administrerende direktør
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter