Eiendomsforhold

KA yter rådgivning innen eiendomsrett og forvaltning av eiendom. Det kan gjelde festeavtaler, leie, avtalerettslige forhold og mye annet.

Slå opp i grunnboka på egne eiendommer og naboeiendommer via KAs kartapp http://gravplasskart.ka.no (både kirker og gravplasser ligger i kartet. De gule avmerkingene er oppdaterte grenser fra matrikkelen. 

Bygg- og eiendomsforvaltning i Den norske kirke kan omhandle kirkebygg, menighetskontor, gravplass og bygninger knyttet til disse.

Frem til kirkeloven trådte i kraft i 1997 var det mye uklarhet og forvirring knyttet til blant annet eierskap og ansvar for kirkelige eiendommer. En del av dette, særlig når det gjelder forholdet mellom kommune og kirke som hjemmelshaver til kirkelig eiendom, bidro kirkeloven til å rydde opp i. Samtidig har ordningen med soknets to organer skapt enkelte utfordringer når det gjelder forvalting av kirkelige eiendommer. Fra 1.1.2021 har trossamfunnsloven av 2020 og kirkeordningene for Den norske kirke (heretter ko) erstattet reglene i den nå opphevede kirkeloven. Dette har medført enkelte endringer, men mye er likevel likt som tidligere.Under følger omtale av rettslige rammer som gjelder forskjellige typer kirkelige eiendommer:

Kirkebygg

Den norske kirke har til sammen drøyt 1.630 kirkebygg. Med få unntak eies alle norske kirker av soknet. Soknets grunnleggende ansvar for kirkebygget har røtter tilbake til middelalderen. Det er menighetsrådene som i utgangspunktet avgjør hvordan kirkene skal brukes, jfr. Regler for bruk av kirken. Kirkeordningen sier imidlertid at kirkelig fellesråd som et organ på vegne av soknet er tillagt ansvaret for å opptre som soknets rettmessige eierrepresentant når det gjelder forvaltningen av kirkebygg og kirkebyggets eiendom før øvrig.

En kirke er etter kirkeordningens bestemmelser en «soknekirke eller kapell som er godkjent av Kongen eller departementet, som er kirke fra gammelt av eller som etter kirkeordningens ikrafttredelse er godkjent som kirke av Kirkerådet» ( ko § 19). Det finnes dessuten en rekke bygninger som er vigslet til kirkelig bruk, men som ikke er godkjent kirke etter § 19 i kirkeordningen. I den daglige bruken oppleves ikke denne forskjellen som vesentlig, men den økonomiske og juridiske reguleringen er ulik på sentrale områder. Konsekvensene av at et bygg er godkjent som kirke er blant annet:

  • Kirker med tilhørende eiendom eies av soknet, jf trossamfunnsloven § 15 og ko § 19.
  • Kirker kan ikke selges, være pantsatt eller ha andre heftelser som kan true statusen som kirke, jf ko § 20.
  • Kirkelig fellesråd har ansvaret for plikt til drift og vedlikehold, jf ko § 20
  • Kommunen har et lovpålagt finansielt ansvar for drift og vedlikehold, jf ko § 14
  • Alle endringer og eventuell nedlegging, skal godkjennes av andre instanser.
  • Forvaltning og bruk reguleres av et kirkelig lov- og regelverk

I nyere tid har hovedregelen vært at både kirke og gravplass eies av soknet. Før 1996 var det kommunen som representerte soknet i rettslig sammenheng. En av konsekvensene av dette var at mange av de kirkelige eiendommene var registrert som kommunale i grunnboka. Dette er det i stor grad ryddet opp i nå. Mer info om opprydding i eiendomsforhold for kirker og gravplasser finnes i Rundskriv V-6/2002 B. Selv om rundskrivet henviser til den nå opphevede kirkeloven vil prinsippene være de samme i dag.

Kontakt KA ved behov for bistand for avklaring av eiendomsforhold for kirker og gravplass.

Kirkebyggene er noen av våre mest verdifulle kulturminner, og de antikvariske myndighetene har derfor et særlig fokus på kirkebygg. I et felles rundskriv fra Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljøverndepartementet som trådte i kraft 1.1.2021 er det gitt regler og veiledning for hvordan kirkens kulturminner skal forvaltes.

Når kirkelig fellesråd behandler saker om vedlikehold, ombygging, anskaffelser eller andre endringer i kirkebygg, er det nødvendig å klarlegge om kirken er fredet, verneverdig eller listeført.

Bygg vigslet til kirkelig bruk

I tillegg finnes det i overkant av 300 kapeller mv som er vigslet til kirkelig bruk (fjellkirker, gravkapell, bedehuskapell mv).

Bygg vigslet til kirkelig bruk har andre rammebetingelser:

  • Kan i utgangspunktet eies av hvem som helst, og flere instanser kan eie i fellesskap.
  • Eiendommen kan belånes og pantsettes, og eier kan i utgangspunktet selge eiendommen eller bygget uten godkjenning av kirkelig instans.
  • Den som er eier har også ansvaret for drift og vedlikehold. Dette innebærer blant annet at hvis et menighetsråd eier et bygg vigslet til kirkelig bruk, har ikke kirkelig fellesråd i utgangspunket noe ansvar for bygget, med mindre det foreligger særskilt avtale om dette.
  • Kommunen har ikke noe lovpålagt ansvar for å finansiere drift eller vedlikehold.
  • Bygget forvaltes etter de lover og regler som gjelder for ordinære forsamlingslokaler, det er ingen særskilt regulering i kirkelig lov- og regelverk. Eier er derfor mye friere til selv å disponere bygget og foreta ønskede endringer.

Der det er tvil om kirkebyggets status, kan KA kontaktes for å bidra til en avklaring.

Gravplasser

I likhet med kirkebygget eies normalt gravplassene av soknet, jf gravplassloven § 1. I de fleste kommuner ivaretar kirkelig fellesråd ansvaret som gravplasmyndighet, og opptrer i kraft av dette på vegne av soknet i alle saker som angår gravplassenes eiendommer.

Kirkefond

Kirkeordningen § 21 bestemmer at kapital som er knyttet til en kirke, samles i et kirkefond som forvaltes av kirkelig fellesråd. Kirkefond kan bestå av ren kapital (for eksempel fra testamentariske gaver til et kirkebygg), fast eiendom (for eksempel skog- eller landbrukseiendom) eller begge deler. Avkastningen av fondet skal benyttes til drift og vedlikehold av kirken, men bispedømmerådet kan eventuelt samtykke i at kapitalen benyttes til andre kirkelige formål i kommunen.

Andre eiendommer og bygninger

Menighetene i Den norske kirke eier også en rekke andre eiendommer og bygninger som menighetshus, barnehager, leiligheter osv. Forvaltningen av disse reguleres ikke av kirkelovgivningen, men er underlagt vanlige sivilrettslige regler. Dette innebærer blant annet at kirkelig fellesråd ikke har noe ansvar for disse bygningene, med mindre fellesrådet gjennom avtale, vedtak eller spesielle ordninger har påtatt seg et ansvar for eiendommene.

Nedenfor omtales noen særskilte forhold der fellesrådets ansvar blir aktualisert.

Gravkapell, bårehus og andre bygg på gravplass

Kirkelovgivningen sier ikke noe om eierforholdet når det gjelder bygninger på gravplass. I samsvar med forvaltningsansvaret for disse, slik det er fastslått i gravplassloven § 3, er det naturlig å legge til grunn at også disse følger eiendommen og således er i soknets eie. Som følge av at fellesrådets oftest er gravplassmyndighet, vil fellesrådet normalt også opptre som eier og ha drifts- og vedlikeholdsansvar for disse bygningene. Fellesrådet kan vurdere om livssynsnøytrale seremonirom bør overlates til kommunen.

Krematoriene er forvaltningsmessig knyttet nærmere opp til kommunen enn andre bygninger på kirkegården. De ligger heller ikke alltid på en kirkegård. Spørsmålet om eiendomsretten til krematorium bør derfor drøftes særskilt med kommunen, selv om fellesrådet har ansvaret for driften og forvaltningen av krematoriet.

Menighetshus

Eierforholdene til menighetshus varierer, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom menighetshuset eies av soknet, vil det normalt være menighetsrådet som opptrer som eier, og har ansvar for drift og vedlikehold. Fellesrådet har i utgangspunktet ikke et spesielt ansvar for bygninger og annen eiendom som menighetsrådet forvalter, med mindre det foreligger spesiell avtale. Det kan med fordel inngås slike avtaler som innebærer at fellesrådets ressurser og kompetanse kan bli brukt for menighetsrådene. Men dette forutsetter at det ikke går på bekostning av fellesrådets lovpålagte oppgaver, det er derfor rimelig at fellesrådet kan ta betaling for slike tjenester.

Menighetskontor

Det følger av kirkelig fellesråds arbeidsgiveransvar å sørge for nødvendig arbeidssted for de tilsatte, blant annet tjenlige kontorer. Slike lokaler kan enten kjøpes eller leies. Hvis tilsatte i fellesrådet har kontor i et menighetshus eller et annet lokale som eies av et menighetsråd, vil det være rimelig at fellesrådet betaler husleie til menighetsrådet.

Powered by Cornerstone