2022-06-15

Introduksjon til forvaltning av kirkebygg

Kirkebyggene representerer kulturminneverdier og har et livsløp som er mye lenger enn for de fleste andre bygg.

Å forvalte en kirke har mange fellestrekk med det å forvalte andre bygg, men det er også viktige ulikheter. De mest sentrale handler om at kirkebygg representerer kulturminneverdier. Kirker er også bygd for å ha betydelig lengre levetid enn de fleste andre bygg.

Trossamfunnsloven slår fast at kirkene eies av soknet og forvaltes av kirkelig fellesråd, jf. kirkeordningen § 20. Det betyr at kirkelig fellesråd utøver både eier- og forvalterfunksjonen på soknets vegne.

Fellesrådet må derfor ta hånd om administrative oppgaver som eiendomsdokumenter, forsikringer, offentlige avgifter og HMS, driftsoppgaver knyttet til daglig drift, renhold og oppvarming, teknisk vedlikehold av bygninger og installasjoner, samt utvikling og oppgradering. Menighetsrådet og presten har brukerrollen. For kirkelige bygninger som ikke er formelle kirker, kan forvaltningen være forskjellig.

KAs ti bud for god kirkebyggforvaltning 

1. Hold taket tett
Sjekk hvert år at vann ikke trenger inn gjennom tak og tårn. Tett lekkasjer omgående.

2. Vedlikehold veggene
Sjekk hvert år at kledning og puss er hel og fin. Hold vinduer, dører og inngangspartier i god stand.

3. Led vannet vekk
Sjekk takrenner og nedløp for skader hvert år, og gjør det mens det regner. Rens takrenner, åpne nedløp og sjekk sandfang hver høst. Vedlikehold dreneringen.

4. Pass på uteområdet
Ryddighet forebygger skadeverk og brann. Hold parkeringsplasser, veier, belysning og så videre i orden. Søppeldunker må plasseres minst 10 meter fra kirken. Vegetasjon må holdes nede slik at den ikke skader kirken.

5. Kontroller tekniske anlegg og enøk
Gjennomfør sakkyndig kontroll av tekniske anlegg og termografering i henhold til gjeldende krav eller oftere ved behov. Gjennomfør anbefalte servicerutiner og reparer feil raskt.

6. Skap et godt inneklima og et lavt energiforbruk
Fellesrådet bør utnevne en enøk-ansvarlig. Det bør innføres brukstilpasset varmestyring og tilstrekkelig oppvarmingseff ekt (KA anbefaler mellom 27 og 35 W/m3). Dette reduserer energiforbruket og gir et godt bevaringsmiljø for interiør, inventar og orgel. Bruk KAs enøk-veileder.

7. Sørg for god tilgjengelighet for alle
Sjekk at ramper, teleslynge og andre tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne er i orden. Hold rømningsveger åpne, ryddige og snøfrie.

8. Ha god sikring av bygg og verdigjenstander
Lag sikringsplan for verdigjenstander og oppbevar dem på riktig plass og sjekk at innbruddssikring og -alarm fungerer. Ikke oppbevar penger i kirken. Sjekk brannsikringsutstyr og gjennomfør pålagte øvelser og branntekniske kontroller, bruk KAs brannverndokumentasjon og mal for brannteknisk gjennomgang. Sørg for at en sikringsplan er tilgjengelig for brannvesenet.

9. Ha gode rutiner for drift, vedlikehold og dokumentasjon
Etabler gode rutiner for renhold, daglig drift, vaktmestertilsyn og mindre vedlikehold. Etabler et årshjul for vedlikehold med sjekk av alle kirker og bygg etter KAs sjekkliste hver høst. Etabler vedlikeholdsplaner og dokumentasjon av utførte tiltak.

10. La kirken leve!
Hvert fjerde år gjennomføres en tilstandsanalyse av en fagkonsulent etter KAs analyseverktøy. Analysen registres i Kirkebyggdatabasen.

 

FDVU- Forvaltning, drift vedlikehold og utvikling

Aktivitetene som er knyttet til bygg- og eiendomsforvaltningen deles ofte inn i kategoriene forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU). Disse begrepene er nærmere definert i Norsk Standard NS 3454 «Livssykluskostnader for bygninger». Se også dokument til høyre for en nærmere beskrivelse av dem.

Forvaltning (F)

Forvaltning omfatter alle oppgaver i tilknytning til ledelse og administrasjon av en eiendom. Det gjelder budsjett og regnskap, planarbeid, personalledelse, ansvar for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og andre forhold som er regulert gjennom lover og forskrifter. Det omfatter også kostnader som ikke er avhengige av byggets bruk, som utgifter til forsikringer, skatter og faste avgifter.

Drift (D)

Drift omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at bygningen skal fungere mest mulig funksjonelt, teknisk og økonomisk. Dette omfatter generell drift og ettersyn av bygningsdeler og installasjoner, styring av energibruk og inneklima, renhold, avfallshåndtering, vakt og sikring – kort sagt de tjenester og rutiner som må utføres til daglig for å tilfredsstille brukernes behov.

Vedlikehold (V)

Vedlikehold er oppgaver som er nødvendige for å opprettholde et fastsatt kvalitetsnivå for bygningen og de tekniske installasjonene og dermed sikre at bygningen som helhet fungerer etter hensikten. I praksis vil dette innebære en gradvis kvalitetsheving ved at eldre bygningsdeler og komponenter (f.eks. varmeovner og vinduer) skiftes ut med nye av høyere kvalitet. Slik utskifting opp til dagens standard defineres som verdibevarende vedlikehold.

Det er vanlig å skille mellom forebyggende og løpende vedlikehold. Forebyggende (verdibevarende) vedlikehold er arbeider som utføres for å hindre forfall som følge av jevn og normal slitasje. Dette er planlagte, periodiske vedlikeholdstiltak som har en preventiv virkning mot seinere reparasjoner og skader. Løpende (tilfeldig) vedlikehold omfatter arbeider som ikke er planlagt, men som må utføres for å rette opp uforutsette (akutte) skader eller mangler, f.eks. som følge av uvær, hærverk, ledningsbrudd osv.

Utvikling (U)

Utvikling omfatter arbeider som fører til oppgradering eller utvikling av en bygning, det vil si at den øker sin verdi gjennom tilpasning til nye krav fra brukere og myndigheter. Dette bidrar til å forlenge bygningens tekniske, funksjonelle og økonomiske levetid. 

En planmessig utvikling som tar sikte på å holde bygget oppdatert over tid betegnes gjerne som en bærekraftig bygging på grunn av de store ressurs- og miljømessige gevinster dette gir sammenlignet med å rive og bygge nytt.

FDVU er nærmere definert i Norsk Standard NS 3454 «Livssykluskostnader for bygninger». Regelmessig ettersyn og kontroll er nøkkelen.

En inspeksjon hver høst, gjerne etter at løvet har falt, forteller om bygningen har tålt høstværet og er klar for en ny vinter. En ny inspeksjon om våren vil vise hva som må gjøres av vedlikehold i løpet av sommersesongen. Det er særlig viktig å kontrollene at klimaskallet er i orden, det vil si at tak, vegger og andre utvendige flater kan motstå de belastningene man må regne med fra sol, regn, snø, vind, kondens og nedfall av løv og kvister.

 

Tilpasset tilstandsanalyse for kirkebygg

KA har i samarbeid med Multiconsult utarbeidet et tilstandsanalyseverktøy etter NS 3424 «Tilstandsanalyse for byggverk» Her er alt av dokumenter fellesrådet trenger for å gjennomføre en god og normert analyse av kirkebygget. Les mer her.

 

Leverandørregisteret StartBank

KA-medlemmer får gratis tilgang til StartBank, som brukes av innkjøpere innenfor bygg og anlegg, forvaltning og forsikring av fast eiendom i Norge. Mer enn 5.700 leverandører er evaluert på grunnlag av forhåndsbestemte godkjenningskriterier. Les mer her.

Powered by Cornerstone