Samarbeid og medbestemmelse i avtaleverket

Medbestemmelse er fastsatt i Grunnloven §110, annet ledd, der det står: «Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass fastsettes ved lov.»

I Hovedavtalen på KA-sektoren er medbestemmelse og samarbeid regulert i del B §§7 til 11. Dette gjelder først og fremst bestemmelser om arbeidsgiver og tillitsvalgtes gjensidige rettigheter og plikter, herunder tillitsvalgtordning, hvilke tilfeller som utløser rett og plikt til informasjon og drøfting, for å nevne noe. Her finner man også arbeidstakernes rett til representasjon i arbeidsmiljøutvalget.

De sentrale tariffpartene har i fellesskap laget en veiledning til Hovedavtalen som gjennomgår sentrale begreper og forklarer hvordan Hovedavtalen skal forstås og anvendes på en rekke områder.

Arbeidsmiljøutvalg

Arbeidsmiljøloven fastslår at det skal etableres arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med minst 50 arbeidstakere.

I virksomheter med 20 til 50 arbeidstakere skal utvalget etableres dersom en av partene krever det.

I virksomheter uten arbeidsmiljøutvalg anbefaler partene i Hovedavtalen § 112 at det opprettes en arbeidsmiljøgruppe som minst består av daglig leder og verneombud.

Arbeidsoppgaver og ansvar for et arbeidsmiljøutvalg fremgår av arbeidsmiljøloven kapittel 7, forskrift til arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen § 11.

Administrasjonsutvalg (gjelder kun fellesråd/menighetsråd med fellesrådsfunksjoner)

I henhold til § 41 i kirkeordning for Den norske kirke skal det etableres et utvalg (administrasjonsutvalg/partssammensatt utvalg) hvor arbeidstakere er representert. Dette utvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de tilsatte. Arbeidsgiver skal alltid ha flertall og leder i utvalget. Normalt er daglig leder/kirkeverge saksforbereder og sekretær for utvalget.

Nærmere om sammensetning og oppgaver er regulert i Hovedavtalen § 10. Kirkelig fellesråd/menighetsråd kan legge vedtaksmyndighet til dette utvalget, jf. kirkeordningen § 17.

Forhandlingsutvalg

For å ivareta forhandlinger om lokale lønns- og arbeidsforhold bør virksomheten opprette et forhandlingsutvalg på for eksempel tre medlemmer. På den måten kan noen utvalgte personer sette seg grundigere inn i denne delen av arbeidsgiveransvaret og de bestemmelsene som regulerer dette. Retningslinjer for lokale forhandlinger, herunder lokale lønnsforhandlinger, finnes i vedlegg 4 til Hovedtariffavtalen

For å sikre en effektiv arbeidsform kan disse representantene godt være de samme som sitter i arbeidsmiljøutvalget og/eller er arbeidsgivers representanter i administrasjonsutvalget. Styret/det valgte rådet bør fastsette fullmakter/rammer og retningslinjer for forhandlingsutvalgets arbeid i de enkelte forhandlingsoppgavene.

Sentrale og lokale forhandlinger

Forhandling av de sentrale tariffavtalene ivaretas av KA. I forkant av hvert tariffoppgjør blir KAs medlemmer invitert til å gi innspill, både skriftlig og på egne konferanser. Normalt etableres også en referansegruppe med arbeidsgiverrepresentanter som KA kan drøfte med tett opptil og under forhandlingene.

Ved revisjon av Hovedavtalen og etter hovedtariffoppgjør blir KAs medlemmer bedt om å godta eller forkaste et anbefalt forslag i en uravstemning. I de såkalte mellomoppgjørene (oddetallsår) er det KAs styre som vedtar eller forkaster resultatet av forhandlingene.

Dersom det er inngått lokale særavtaler, har partene lokalt ansvar for å gjennomføre forhandlinger om disse avtalene i samsvar med de fristene som er satt.