Lokale forhandlinger
Enighetene som ble oppnådd om hovedtariffavtalene på KA-sektoren våren 2026 innebærer at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i fellesråd/menighetsråd og i de virksomhetene som er omfattet av hovedtariffavtalen for organisasjonsmedlemmer. Rammen for dette er 1,0 prosent av den totale lønnsrammen på 4,4 prosent.
Vi kommer til å dele veilednings- og ressursmateriell om lokale forhandlinger fortløpende på denne siden.
Rundskriv om lokale forhandlinger ble publisert 3. juli.
Spørsmål og svar (FAQ)
Virkningstidspunkt
Hva menes med at lokale lønnsforhandlinger har virkning fra 1. oktober?
Svar: Lokale lønnstillegg gjelder fra 1.10.2026 og etterbetales fra denne datoen.
Fra hvilken dato skal de sentrale tilleggene utbetales?
Svar: De sentrale tilleggene utbetales fra 1.5.2026.
Beregning av pott for lokale lønnsforhandlinger
Hvordan skal potten beregnes i de lokale lønnsforhandlingene?
Svar: Potten er fastsatt til 1% av utbetalt grunnlønn og faste tillegg i 2025. Dette blir ikke det samme som å gi 1% påslag på grunnlønnen. Dere må beregne pottens størrelse slik det fremgår av rundskrivet om lokale lønnsforhandlinger. Variable tillegg som lønn for arbeid på sørskilte tidspunkter skal ikke tas med selv om det utbetales som et fast månedsbeløp.
Er det mulig å gi alle 1% på grunnlønn og funksjonstillegg?
Svar: Nei - Potten er fastsatt til 1% av utbetalt grunnlønn og faste tillegg i 2025. Dette blir ikke det samme som å gi 1% påslag på grunnlønnen. Dere må beregne pottens størrelse slik det fremgår av rundskrivet om lokale lønnsforhandlinger. Om dere blir enige om å fordele potten med et flatt (likt) prosenttillegg eller kronebeløp til de ansatte (forutsatt at det ikke utgjør mer enn potten) kan dere bli enige med de tillitsvalgte om det.
Skal lønn til ansatte som er langtidssykemeldt eller som har fødselspermisjon inn i beregningsgrunnlaget for potten?
Svar: Deres lønn fra 2025 medregnes i potten, og de skal vurderes i lokale lønnsforhandlinger. Lønn til vikaren regnes ikke med i beregningen av potten.
Skal ansatte på pensjonistavtaler være med i lokale forhandlinger?
Svar: Ansatte på pensjonistavtaler skal ikke med i lokale lønnsforhandlinger eller gis sentrale tillegg - de som har pensjonistlønn får regulert sin lønn i samsvar med endringene i pensjonistlønn i staten. Endringer/justeringer skjer pr. 1. januar hvert år.
Er det lønn fra stillingshjemmelen eller faktisk arbeidet tid som skal inngå i potten?
Svar: Det er faktisk utbetalt lønn som skal inngå i potten. Hovedtariffavtalen for Den norske kirke opererer ikke med stillingshjemler.
Skal utbetale honorarer det være med i grunnlaget for potten?
Svar: Honorar som utbetales inngår ikke i beregningsgrunnlaget for potten. Det er lønn til ansatte i kap. 4 som inngår i beregningsgrunnlaget. Unntatt fra dette er vikariater opp til 6 mnd.
Skal midlertidige stillinger med i beregning av potten?
Svar: Det skal bare tas med lønn for en arbeidstaker pr. stilling, dvs. lønn for vikar (ferie/sykdom/foreldrepermisjon) skal ikke tas med hvis den som innehar stillingen mottar lønn – da skal lønnen for den faste stillingsinnehaveren tas med. Engasjement under 6 mnd. skal ikke tas med.
Hva med fast ansatte som kun jobber deler av året med i beregningen av potten?
Svar: Ja, fast ansatte skal være med, selv om de ikke jobber hele året.
Er det noe skjæringstidspunkt for hvem som er med i lokale forhandlinger – hva med nyansatte?
Svar: Når det gjelder lokale lønnsforhandlinger, har ikke partene formelt avtalt et skjæringstidspunkt som ved de sentrale tilleggene. Alle ansatte med stillingskode i kap 4 kan fremme krav i forhandlingene. Når det gjelder de sentrale tilleggene, må man være ansatt pr 30.4 for å være omfattet av det sentrale oppgjøret. I praksis vil det sjelden være aktuelt å prioritere de som er ansatt etter 30.4 (eller i løpet av 2026) med lokale lønnstillegg, da man trenger at det er gjennomført et visst omfang av arbeid for å kunne vurdere en ansatts arbeidsutførelse. Det er også ofte slik at personer som er ansatt etter 30.4 nylig har blitt lønnsvurdert, og eventuelle skjevheter vil være fanget opp for disse.
Tillitsvalgte og forholdet til uorganiserte
Hva med forhandlinger hvis vi ikke har noen organiserte?
Svar: Det skal ikke gjennomføres forhandlinger når ingen ansatte er organisert. Det er arbeidsgiver som bestemmer fordelingen ut fra lokal lønnspolitikk. Arbeidsgiver kan imidlertid åpne for at alle ansatte melde inn krav. Når det gjelder hvem de lokale lønnsforhandlinger skal omfatte; det er ikke krav til å være ansatt pr 30.4 for å omfattes av lokale lønnsforhandlinger, men det er sjelden aktuelt å prioritere de som er ansatt etter denne dato.
Hva er regelen når det er kun et medlem i en organisasjon/fagforening?
Svar: Dersom dere har en ansatt som er eneste medlem i en fagforening, og denne fagforeningen er part i avtalen med KA, kan den ansatte forhandle på egne vegne. Den ansatte får ikke status som tillitsvalgt etter hovedavtalen. Representasjon kan også være en tillitsvalgt fra samme fagforening, men ikke innenfor virksomheten, eller en annen tillitsvalgt i virksomheten. Dette må avklares med arbeidsgiver.
Representerer fellestillitsvalgte også de uorganiserte?
Svar: Fellestillitsvalgt representerer kun medlemmene i de fagforeningene som har inngått avtale om fellestillitsvalg. Fellestillitsvalgte representerer derfor ikke de uorganiserte
Finnes det et sted jeg kan vise til når det gjelder kravet til likebehandling av organiserte og uorganiserte?
Svar: Arbeidsgiver har plikt til å likebehandle ansatte uavhengig av om de er organisert eller ikke. Arbeidsgiver kan derfor ikke vektlegge tilknytning til arbeidstakerorganisasjonen ved lokale lønnsforhandlinger. Dette springer ut av prinsippet om ufravikelighet som innebærer at arbeidsgiver har plikt til å gi de samme lønns- og arbeidsvilkår til både organiserte og uorganiserte. En forskjellsbehandling vil bidra til å svekke tariffavtalens betydning.
Når skal kravene fra fagforeningene sendes inn til arbeidsgiver?
Svar: Fristen for når kravene fra fagforeningene skal oversendes arbeidsgiver fastsettes lokal sammen med tillitsvalgte. Tidsfrister fastsatt sentralt er følger nederst i dette dokumentet.
Hvordan inngår vi protokoll?
Svar: Det skal inngås en protokoll med hver enkelt fagforening som forhandler med arbeidsgiver. Mal på protokoll finnes på KAs nettside.
Hva med habilitet? Kan tillitsvalgte forhandle sin egen lønn selv (og eventuelt også for nære slektninger)?
Svar: Tillitsvalgte kan fremme krav på egne vegne. Dersom nær slektning er medlem, kan tillitsvalgt fremme krav også på deres vegne.
Innsyn i lønnsopplysninger
Hvordan behandler vi utlevering av lønnsopplysninger på individnivå til tillitsvalgte?
Svar: Dette er beskrevet i rundskrivet om lokale lønnsforhandlinger slik:
Lønnsopplysninger på individnivå (grupper med fire eller færre innenfor samme stillingskategori) om andre ansatte i virksomheten, og som ikke inneholder opplysninger om fagforeningsmedlemskap, kan bare utleveres når tillitsvalgt har undertegnet en taushetserklæring.
Tillitsvalgte har rett til opplysninger om lønn for egne medlemmer. Innsyn i andre ansattes lønn forutsetter at de signerer taushetserklæring. Mal for dette ligger på KAs hjemmeside.
Arbeidsgiver skal informere de ansatte om at lønnsopplysninger vil bli utlevert til tillitsvalgte. Ansatte skal informeres om mulighet til å protestere på utleveringen – hvis ansatte protesterer må arbeidsgiver påvise «tvingende berettigede grunner» for å utlevere opplysningene.
Se også mer informasjon om dette på Datatilsynets hjemmeside om innsyn i lønnsopplysninger.
Hvor finner jeg forslag til taushetserklæring for tillitsvalgte i forbindelse med lokale forhandlinger?
Svar: Det er lagt ut her.
Diverse
Hvilke lønnskapitler inneholder HTA?
Svar: Hovedtariffavtalen har tre kapitler med ulike stillingskoder som har ulik lønnsdannelse. De tre kapitlene er: kap 3 (ledere), kap 4 (sentralt lønns- og stillingsregulativ) og 5 kap (lokalt lønns- og stilingsregulativ).
Kap 4:
De fleste stilinger er plassert i kapittel 4. Det er disse stillingene som får lønnen fastsatt i de sentrale forhandlingene som nylig er gjennomført (og hvor de også ble fastsatt at det skal være lokale forhandlinger for disse i år).
Stillinger i kapittel 3 og 5 får ikke lønn regulert i de sentrale tariff-forhandlingene. For disse stillingene skjer lønnsjusteringer i egne forhandlinger kun lokalt i hver enkelt virksomhet. Det er bestemmelser om hvordan dette skal gjennomføres i hovedtariffavtalen kap 3 og 5.
Hva hvis vi ikke blir enige i de lokale forhandlingene?
Frist for å gjennomføre lokale forhandlinger er 31. oktober 2026. Dersom dere ikke blir enige, skriver arbeidsgiver og den/de aktuelle arbeidstakerorganisasjonen(e) en felles uenighetsprotokoll der begge parter fremmer sitt syn. Arbeidstakersiden sender protokollen til sin arbeidstakerorganisasjon sentralt, som eventuelt oversender saken til KA for ankebehandling (en såkalt organisatorisk behandling). Fristen for å bringe uenighet inn for de sentrale partene er 16. november 2026.
