Verneombud

Virksomheter med fem eller flere arbeidstakere skal ha minst ett verneombud.

Hvor står reglene om verneombud?

Hva er lovendringene?

Hvorfor har vi verneombud på arbeidsplassen?

Hvilke virksomheter må ha verneombud?

Hvordan telle ansatte?

Hva må avtale om «annen ordning» inneholde i virksomheter med færre enn 5 ansatte? 

Hvor mange verneombud skal man ha? 

Hvem kan bli valgt til verneombud? 

Hvordan velges verneombud? 

Hvor lang er valgperioden for verneombud? 

Hva er oppgavene til verneombudet? 

Hva skal arbeidsgiver gjøre?  

Hva hvis arbeidsgiver ikke kan eller vil rette på arbeidsmiljøproblemene? 

Kan verneombudet stanse arbeidet? 

Kan verneombudet bli erstatningspliktig for tap som følge av stans av arbeidet? 

Har verneombudet taushetsplikt? 

Hvor mye tid kan brukes på verneombudsrollen? 

Får man ekstra lønn for å være verneombud? 

Hva hvis ingen vil være verneombud? 

Hva er vernerunde, og hvor ofte bør man gå vernerunde? 

Hva er hovedverneombud? 

Hva er forskjellen på verneombud og tillitsvalgt? 

Kan man både være tillitsvalgt og verneombud? 

Hva gjør Arbeidstilsynet? 

 

Hvor står reglene om verneombud? 

De viktigste reglene finner du her:  

Arbeidsmiljøloven kapittel 6 

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 

Nye regler for hvilke virksomheter som skal ha verneombud trådte i kraft 1. januar 2024.

Hva er lovendringene? 

Virksomheter med fem eller flere arbeidstakere skal ha minst ett verneombud, men dersom det er færre enn fem arbeidstakere, så kan det avtales en annen ordning (endret fra 10 arbeidstakere jf. aml.  § 6-1. 1.). 

Verneombudets oppgaver vil nå også omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten (tilføyelse i aml. § 6-2. 1.). 

Det stadfestes uttrykkelig i arbeidsmiljøloven at verneombudets oppgaver også omfatter arbeidstakernes psykososiale miljø (aml. § 6-2. 2. får derfor ny bokstav f). 

Hvorfor har vi verneombud på arbeidsplassen? 

  • Verneombudet skal være en kontaktperson mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne, blant annet gjennom å hjelpe arbeidsgiver i det forebyggende HMS-arbeidet. 

  • Ordningen med verneombud er en viktig del av medbestemmelsen på arbeidsplassen, og denne gir arbeidstakerne rett til medvirkning for et trygt, forsvarlig og sikkert arbeidsmiljø 

Hvilke virksomheter må ha verneombud? 

Alle virksomheter skal som hovedregel ha verneombud. For virksomheter med mindre enn 5 arbeidstakere (redusert fra 10 arbeidstakere 1. januar 2024) kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Se aml. § 6-1.  

Hvis virksomheten har mer enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud. 

Hvordan telle ansatte? 

I antallet på fem arbeidstakere skal alle arbeidstakere regnes med, også de som jobber deltid, er midlertidig ansatt eller innleide. (NB: ulik tellemåte for krav til verneombud og krav til arbeidsmiljøutvalg). 

Hva må avtale om «annen ordning» inneholde i virksomheter med færre enn 5 ansatte? 

En avtale om «annen ordning» enn verneombud, skal være skriftlig og inneholde en beskrivelse av hvordan vernearbeidet konkret skal ivaretas. 

Avtalen må blant annet inneholde informasjon om: 

  • hvem som er de ansattes representant eller kontaktperson 

  • nødvendige arbeidsmiljøtiltak 

  • hvor ofte det skal være møter og hvor møtene skal være 

  • hvordan vernespørsmål skal meldes 

  • hvordan arbeidsgiver sammen med arbeidstakerne skal håndtere risikoforhold 

  • arbeidsgivers plikter i HMS-arbeidet 

  • ansattes medvirkningsplikt 

Arbeidstilsynet har laget en mal som kan brukes ved avtale om «annen ordning» enn verneombud.  

Hvor mange verneombud skal man ha? 

Antall verneombud fastsettes ut fra virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Hvis det er flere adskilte avdelinger i virksomheten, skal det vanligvis velges minst ett verneombud for hver avdeling. 

Hvem kan bli valgt til verneombud? 

Verneombud velges av og blant arbeidstakerne. Verneombudet skal velges «blant arbeidstakere som har erfaring og innsikt i virksomhetens arbeidsforhold.» jf. forskriften § 3-2.  

Arbeidsgiver eller den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted kan ikke velges til verneombud. Andre ledere kan formelt sett stille til valg, men Arbeidstilsynet anbefaler ikke at disse blir verneombud, da det kan være konflikt mellom rollen som arbeidsleder og rollen som verneombud. 

Hvordan velges verneombud? 

Verneombudet velges enten ved flertallsvalg av de ansatte, eller ved at en eller flere fagforeninger utpeker avhengig av hvor mange i virksomheten som er organisert, se mer i forskriften § 3-2. 

Hvis arbeidstakerne ikke vil velge verneombud kan arbeidsgiver utpeke verneombud. 

Hvor lang er valgperioden for verneombud? 

Valgperioden er på to år, men det kan ofte være en fordel om verneombud gjenvelges for flere perioder, hvis det ikke er grunner for å bytte. Erfaring i rollen, og at det tar tid å komme inn i arbeidet, kan være argumenter for gjenvalg. 

Hva er oppgavene til verneombudet? 

Verneombudet skal holde øye med om arbeidsgiver følger arbeidsmiljøregelverket. Verneombudet skal «ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.» Verneombudet skal også se til at «arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt» i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 

Hva skal arbeidsgiver gjøre?  

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at virksomheten har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Verneombudet skal være en hjelp for arbeidsgiver til å avdekke risikoforhold og bistå med å finne relevante tiltak. 

Hva hvis arbeidsgiver ikke kan eller vil rette på arbeidsmiljøproblemene? 

Verneombudet kan kontakte arbeidsmiljøutvalget (hvis man har dette) eller kontakte Arbeidstilsynet for å få råd og veiledning. 

Verneombudet skal varsle arbeidsgiver om kritikkverdige forhold 

Dette gjelder for eksempel hvis verneombudet oppdager eller blir gjort oppmerksom på kritikkverdige arbeidsmiljøforhold på arbeidsplassen. Da har verneombudet plikt til å si fra til arbeidsgiver. Det gjelder for eksempel ved:  

  • Fare for liv og helse 

  • Trakassering og diskriminering 

  • Skade og sykdom 

Kan verneombudet stanse arbeidet? 

Ja, men bare hvis verneombudet mener at det foreligger «umiddelbar fare for arbeidstakernes liv og helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette.» Arbeidet kan bare stanses «i det omfang verneombudet anser det nødvendig for å avverge fare.» Se aml. § 6-3. 

Kan verneombudet bli erstatningspliktig for tap som følge av stans av arbeidet? 

Verneombudet blir ikke erstatningsansvarlig for en stans i arbeidet begrunnet i fare for liv og helse, selv om verneombudet har overvurdert risikoen. 

Dersom stansen er gjort av andre grunner enn fare for liv og helse, f.eks. som en protestaksjon eller lignende, kan verneombudet bli erstatningsansvarlig.  

Har verneombudet taushetsplikt? 

Ja, verneombudet har taushetsplikt om opplysninger de får i anledning vervet om:  

  • opplysninger om personlige forhold/av privat karakter. (med mindre man har fått samtykke fra den det gjelder) 

  • opplysninger om forretningshemmeligheter, som andre kan bruke/utnytte i egen næringsvirksomhet 

Verneombudet har ikke taushetsplikt overfor arbeidsgiver når det gjelder saker som kan få alvorlige følger for arbeidsmiljøet som  

  • saker med fare for liv og helse 

  • trakassering og diskriminering 

  • skade og sykdom 

Hvor mye tid kan brukes på verneombudsrollen? 

Arbeidsgiver skal sørge for at verneombudet har nok tid til å utføre oppgavene som verneombud på en forsvarlig måte. Oppgavene skal i utgangspunktet kunne utføres innenfor alminnelig arbeidstid, og øvrige oppgaver må tilpasses til dette. Verneombudet skal i utgangspunktet selv avgjøre hvor mye tid som er nødvendig, men hvis arbeidsgiver og verneombudet har ulik oppfatning om dette kan Arbeidstilsynet gi råd og veiledning. 

Får man ekstra lønn for å være verneombud? 

Nei – oppgavene skal i utgangspunktet gjøres innenfor vanlig arbeidstid og er en del av medvirkningsplikten. Hvis arbeidet går utover dette må man vurdere om dette gir rett på overtid etter de alminnelige bestemmelsene for dette i HTA.  

Det er ikke fastsatt noen særskilt betaling for dette i tariffavtalene på KA – området. 

Hva hvis ingen vil være verneombud? 

Ingen kan i utgangspunktet nekte å bli verneombud på grunn av medvirkningsplikten, men det er sjelden en god løsning å tvinge noen til å være det. Det vil derfor være lurt å spørre de som foreslås. 

Hva er vernerunde, og hvor ofte bør man gå vernerunde? 

Ved en vernerunde går verneombud og daglig leder eller annen representant for ledelsen rundt i virksomheten og kartlegger og samler inn opplysninger til bruk i HMS-arbeidet. Man skal avdekke mulige farer slik at man kan få rettet opp feil eller mangler før en ulykke oppstår. 

Det er ikke noen absolutte krav til hvilken frekvens man bør ha, men den bør gjøres regelmessig, avhengig av behovet og risikoforholdene i virksomheten. Det er vanlig å gå minst en gang i året i kontorbedrifter. 

Hva er hovedverneombud? 

I virksomheter med mer enn ett verneombud skal det være minst ett hovedverneombud som skal samordne verneombudenes virksomhet, se aml. § 6-1 (3). 

Hvilken opplæring skal verneombudet ha? 

Kravet til opplæring er minimum 40 timer. Opplæringen kan i noen tilfeller være kortere hvis risikoforholdene i virksomheten tilsier det, eks. i rene kontorbedrifter. Da skal man gjøre en skriftlig forsvarlighetsvurdering som skal utarbeides av arbeidsgiver og arbeidstakerne i fellesskap. Blir de ikke enige gjelder kravet om 40 timer. Hvis det er særlig høy risiko i virksomheten kan også arbeidsgiver og Arbeidstilsynet vurdere om det trengs mer opplæring enn 40 timer. 

Mange kirkelige virksomheter har et sammensatt risikobilde, særlig hvis man driver gravplass.  

Eksempler på risikooppgaver kan være graving av graver, arbeid i høyden/på stige, (henge opp salmenr.), beskjæring av trær, arbeid med ulike maskiner på gravplassen, male arbeid, renholdsarbeid mht. bruk av ulike kjemikalier osv.  

Hva er forskjellen på verneombud og tillitsvalgt? 

Verneombudet skal representere alle arbeidstakerne i HMS-spørsmål, og kan også ta opp HMS-spørsmål som bare angår en enkeltperson/-ansatt. Verneombudet skal ikke være partsrepresentant for enkeltperson i personalsaker, men kan delta i møter som observatør og rådgiver for å sikre at prosessen er forsvarlig (eks. hvis vedkommende ikke er organisert). 

Tillitsvalgte skal ivareta interessene til de som er medlemmer i fagforeningen. Det er organisasjonsfrihet i Norge, så alle arbeidstakere har rett, men ikke plikt til å være medlem i en fagforening. Hvilke rettigheter man får som tillitsvalgt følger ikke av lov, men av hovedavtale eller annen tariffavtale mellom partene i arbeidslivet.  

Konflikter om lønn, vanlige oppsigelsessaker og personalsaker er derfor oppgaver for den som er tillitsvalgt. I de tilfellene saker eller konflikter skyldes arbeidsmiljøet eller får konsekvenser for dette, kan likevel verneombudet ha en rolle i håndteringen av disse sakene. 

Kan man både være tillitsvalgt og verneombud? 

Det er ikke noe formelt hinder i veien for å inneha begge roller. Det anbefales likevel ikke, fordi rollene kan komme i konflikt med hverandre. Som tillitsvalgt for en fagforening skal man ivareta sine egne medlemmers interesser, mens man som verneombud skal ivareta arbeidsmiljøet for alle arbeidstakerne. 

Hva gjør Arbeidstilsynet? 

Arbeidstilsynet gir veiledning i regelverket om verneombudets oppgaver og rolle. I tillegg kan Arbeidstilsynet også føre tilsyn med at virksomheter følger loven på dette området. Under tilsyn fra Arbeidstilsynet skal verneombudet også delta. 

Powered by Cornerstone