Kronikk: Seks tiltak for bedre samhandling i kirken
Denne teksten ble først publisert i Vårt Land.
Det finnes langt enklere samhandlingstiltak enn det som nå er foreslått for Kirkemøtet 2023. Kirkemøtet bør sikte mot forbedringer som vil være merkbare på alle kirkelige arbeidsplasser og samtidig respektere behovet for at mange løsninger må avtales lokalt.
Marit Halvorsen Hougsnæs
adm. direktør, Hovedorganisasjonen KA
Kirkerådets saksfremlegg til Kirkemøtet 2023 har allerede skapt sterk uro både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det gjelder særlig forslaget til ny ledermodell. Den inneholder elementer som setter det kirkelige demokrati i spill og også beveger seg inn i uklart rettslig farvann både på arbeidsmiljølovens og trossamfunnslovens område. Det skaper frykt for mer uklare ansvarslinjer, økt konfliktnivå på kirkelige arbeidsplasser og et svekket kirkelig demokrati.
God organisering er avgjørende for alle som utfører viktige oppdrag. Det gjør Den norske kirke. Bedre samstyringsmekanismer mellom kirkens to arbeidsgiverlinjer – soknene og rettssubjektet Den norske kirke (Kirkemøtet) – er samtidig bredt erkjent som kritisk viktig. Kirkemøtet 2023 bør derfor ikke bare avvise de fremlagte forslag. Det bør pekes på alternative veier til målet om bedre samhandling.
En alternativ vei
Ordningen med to arbeidsgivere er vedtatt videreført av Kirkemøtet i 2022. Videreutviklingen av samarbeidet mellom disse kan ta utgangspunkt i noen av forslagene i Kirkerådets saksfremlegg: Både forslaget om å styrke rammene omkring folkevalgtrollen, økt innflytelse for soknets organer på prestetilsettinger og prestenes prioriteringer med basis i lokale planer samt tiltak som kan fremme samarbeid mellom sokn og soknets organer, bør få Kirkemøtets klare støtte. Men det er behov for mer.
Følgende tiltak er relativt enkle og ikke minst lite kostnadskrevende. De bygger på et premiss om likeverd og gjensidighet i samarbeidet mellom arbeidsgiverne, klar demokratisk forankring og stort lokalt handlingsrom.
1. Innarbeiding av tverrfaglige team og andre lignende arbeidsformer
Tiltak som kan stimulere til mer samarbeid mellom fellesråd er allerede inne i Kirkerådets saksfremlegg. Arbeidet kan utvides til å omfatte mer systematisk innarbeiding av modeller for tverrfaglig samarbeid både på sokne- og kommunenivå, eventuelt også for større områder. Behovet for tverrfaglige arbeidsformer er allerede godt dokumentert, senest i en fersk rapport fra Bergen kirkelig fellesråd om Å være kirke for barn og unge (juni 2023) og foregår også mange steder.
Arbeidet bør gis økt oppmerksomhet gjennom etablering av en nasjonal prosjektgruppe som kan drifte et nettverk for erfaringsutveksling og bistå med følgeforskning. Noe økonomiske midler vil være ønskelig og kan avsettes av Kirkemøtet/Kirkerådet allerede fra 2024.
2. Felles kulturbygging og samhandlingstrening for ledere
Kulturbygging på tvers og ferdighetstrening i samhandling bør trappes opp. Noen slike tiltak, som eksempelvis «På tvers» og «Sammen om å lede», er tidligere initiert av KA og gjennomført med ulike samarbeidsparter, både Bispemøtet, Presteforeningen og Kirkerådet. Høsten 2023 og våren 2024 gjennomføres «Sammen om å lede» for proster og kirkeverger i alle landets bispedømmer i samarbeid mellom Kirkerådet, Bispemøtet, Norges kirkevergelag og KA.
3. Inngåelse av lokale samhandlingsavtaler
Det kan stimuleres til lokale samhandlingsavtaler mellom arbeidsgiverne om utveksling av ressurser/personell på områder med felles formål. Det muliggjør smidig og fleksibel utveksling av ressurser, fagkompetanse og ledelseskapasitet til samlet nytte for den kirkelig virksomhet lokalt. Dette kan gjøres uten at ansvarsforhold forkludres.
Det er for øvrig et av de største risikoelementene ved den fremlagte delegeringsmodellen. Samhandlingsavtaler klargjør også at samhandling og samordning skjer mellom sidestilte partnere, med hvert sitt selvstendige mandat og oppgaveansvar.
4. Sterkere samhandlingsbestemmelser i det kirkelige regelverk
En av begrunnelsene for prestenes plass i kirkens demokratisk valgte organer er å sikre samordning mellom rådenes virksomhet og prestetjenesten. Regelverket om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet mangler imidlertid bestemmelser om samhandling med prestetjenesten og bør gjennomgås og ses sammen med bestemmelsene i tjenesteordning for sokneprest og prost om at disse skal «sørge for den nødvendige samordning» med soknenes virksomhet». Dette er bestemmelser som kan skjerpes og suppleres med nærmere veiledning.
5. Representasjon fra soknets organer på Kirkemøtet
Lokale, folkevalgte arbeidsgiverrepresentanter bør sikres representasjon på Kirkemøtet. Kvoten bør minst tilsvare antall delegatplasser som de kirkelig tilsatte i dag har og bør tilsvarende velges ved indirekte valg. Det vil utvikle Kirkemøtet til en bedre samhandlingsarena for kirkens ulike arbeidsgivere. Forslag om en slik ordning kan enkelt utredes, sendes på høring og behandles på Kirkemøtet 2024.
Erfaringene fra vårens samrådsmøter kan også videreføres som et konstruktivt tiltak for dialog og meningsutveksling mellom Kirkemøtets delegater og soknets organer før Kirkemøtebehandling av saker av stor lokal betydning.
6. Klarspråkdugnad om «ledelse»
En skikkelig klarspråkdugnad, gjerne en bredt anlagt konsensuskonferanse, er også nødvendig for å rydde opp i bruken av begrepet «ledelse» i Den norske kirke. Det kan ikke herske tvil om når man snakker om «ledelse i arbeidsgivers sted» i et kirkelig arbeidsforhold, og når man beskriver pastorale ledelsesdimensjoner ved preste- og bispetjenesten på troens område i møte med menigheter og kirkens medlemmer. De to ledelsesformene har og må ha viktige berøringsflater med hverandre på kirkelige arbeidsplasser, men er likevel vesensforskjellige.
Den førstnevnte defineres i bunn og grunn som en «maktkategori» som med basis i en arbeidskontrakt inngår i den styring, mobilisering og ledelse en arbeidsgiver utøver overfor en arbeidstaker om de krav som følger av denne. Det pastorale lederskapet er en tjeneste overfor alle mennesker, med basis i evangeliet og formidlet ved nådens midler. En sammenblanding av begreper og språkbruk om disse forhold, er ikke tjenlig verken for troen eller for det kirkelige arbeidsliv.
