Denne veilederen gir råd til kirkeeiere og forvaltere om fare for flom, skred i bratt terreng og kvikkleireskred i tilknytning til eksisterende kirkebygg og gravplasser. Den inneholder informasjon om ansvarsforhold og aktuelle risikoreduserende tiltak. Rådene gitt i veilederen er i tråd med gjeldende regelverk og beste praksis innen kartlegging av naturfarer.
Veilederen er laget av Multiconsult på oppdrag fra KA, i samarbeid med Riksantikvaren, og er kvalitetssikret av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Veilederen er finansiert av Barne- og familiedepartementet som tilskudd fra Riksantikvaren.
Kirkene er i en særstilling som kulturminner, og er blant våre mest verdifulle bygninger når det gjelder arkitektur, kunsthistorie og håndverk. Klimaendringer påvirker kirkene, og en stor andel av Norges vernede og fredede kirker er i dag truet av ødeleggelser på grunn av økt fare for flom, skred og andre naturfarer.
Formålet med denne veilederen er å angi hvordan kirkeeiere og forvaltere bør forholde seg til fare for flom og skred i tilknytning til eksisterende kirkebygg og gravplasser. Veilederen skal gi konkret kunnskap om risiko for naturskade for kulturhistorisk viktige kirkebygg, men mye vil også være nyttig for kirkebygg generelt. Veilederen skal informere kirkeeier og kommuner om ansvarsforhold og aktuelle risikoreduserende tiltak.
Som et første steg bør det sikres at det er etablert en god dialog mellom kommunen og kirkeeier for kirker som ligger innenfor områder med potensial for skred og flom, og at beredskap knyttet til kirke og gravplass er ivaretatt i kommunens beredskapsplaner. Gode forberedelser og etterfølgelse av en gjennomarbeidet beredskapsplan kan i mange tilfeller være tilstrekkelig for å hindre store skader som følge av flom og skred.
Risikoreduserende tiltak vil variere fra enkle beredskapstiltak med f.eks. tiltakskort for evakuering av verneverdig inventar eller innkjøp av sandsekker som kan benyttes som akutt tiltak ved flom, til større permanente sikringstiltak som skred- og flomvoller eller erosjonssiking av elvebredder. Valg av aktuelt tiltak gjøres ut fra en risikovurdering og kost/ nytte vurdering av aktuelle tiltak.
Veilederen tar for seg naturfarene flom, skred i bratt terreng og kvikkleireskred. Rådene gitt i veilederen er i tråd med gjeldende regelverk og beste praksis innen kartlegging av naturfarer. Deler av teksten er hentet direkte fra NVEs relevante veiledere.
I første del av veilederen (kapittel 2-8) gis innføring i relevante begreper, en overordet innføring av typer naturfarer samt en orientering om hvordan eksisterende informasjon tolkes og benyttes. Relevant lovverk og ansvarsfordeling mellom ulike aktører er angitt, samt en innføring i risikovurderinger og beredskapsarbeid knyttet til naturfare.
Veilederen beskriver videre hvilke krav som bør settes ved innhenting av ekstern fagrådgiver for kartlegging av naturfarer og vurdering av sikringstiltak (kapittel 9-11). Flytskjema og sjekkliste for innhenting av informasjon og kunnskap er gitt i vedlegg. I vedlegg er det gitt eksempler på aktuelle beredskapsmessige tiltak og permanente tiltak.
Bakgrunn
Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) har utført en nasjonal, overordnet naturfareanalyse av alle kirkebygg i Norge. 1620 kirkebygg som faller inn under kirkelovens definisjon av kirke eller kapell. 220 av dem er fredet, og 760 kirker har status som verneverdige. Analysen viser at en betydelig andel av Norges vernede og fredede kirkebygg ligger innenfor områder vi ut fra overordnede vurderinger vet det er potensiale for at skred eller flom inntreffer.
Mange kirkebygg har stått trygt plassert i flere hundre år, og de fleste vil stå trygt også videre. Med et klima i endring og mer ekstreme værhendelser må det imidlertid forventes at flere kirkebygg og gravplasser står i reell fare for å rammes av naturskadehendelser i framtiden. Det har de siste årene vært flere hendelser der blant annet flom har ført til betydelige skader på kirkebygg, inventar og gravplasser.
Klimaendringer vil føre til mer ekstremvær som vil gi flere flomhendelser og skredhendelser. Klimaframskrivninger er beregninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid. Klimaprofilene gir et kortfattet sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer for alle landets fylker. |
Avgrensning av veilederens innhold
Denne veilederen inneholder konkret kunnskap og veiledning knyttet til farekartlegging og risikohåndtering av flom (elveflom) og skred (skred i bratt terreng og kvikkleire).
Kartlegging av fare for større fjellskred eller for flodbølger som følge av fjellskred er ikke inkludert i beskrivelsen. Flom som følge av dambrudd er ikke inkludert i beskrivelsen.
Videre er det viktig å være klar over at overflateavrenning og overvannshåndtering som følge av styrtregn ikke er inkludert spesifikt i veilederen.
Veilederen er utarbeidet for eksisterende bebyggelse og vil ikke kunne benyttes direkte for etablering av ny bebyggelse og søknadspliktige tiltak, da det ikke faller under samme regelverk. Eksempelvis vil midlertidige sikringstiltak ikke oppfylle krav om sikring av ny bebyggelse iht. TEK 17, men kan likevel anses som nyttige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse.
Definisjoner hentet fra varsom.no, Termologi for naturfare
Aktsomhetskart for flom eller skred: Et kart som viser områder hvor skred potensielt kan forekomme eller områder som kan oversvømmes ved stor flom.
Aktsomhetsnivå: Aktsomhetsnivået sier noe om hvilken grad av aktsomhet eller oppmerksomhet varselmottaker bør ha og hvilke tiltak man kan gjøre for å forebygge skader. Angis ved bruk av fargekoder og tall.
DIBK Direktoratet for byggkvalitet er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet på flere områder innenfor bygningsdelen av plan- og bygningsloven.
DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.
Erosjon: Tilstand der mer materiale fjernes fra et sted enn det tilføres som følge av vannets graving i elvebunn og elvesider.
Erosjonssikring: Sikring mot vannets graving i elvebunn og -sider. Utføres vha. stein, grus, fiberduk, vegetasjon o.l.
Fare: Forhold som kan føre til uønsket hendelse. Her; tilsvarende sannsynlighet
Flomskred: Et hurtig, flomlignende skred i vannmettede løsmasser. Opptrer langs bratte elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. En type skred i bratt terreng.
Flomvoll: Konstruksjon langs vassdrag for å hindre oversvømmelse og utgraving under flom eller i forbindelse med isgang. Består av flomsikre fyllinger mot elv, bekk eller innsjø.
GIS: GIS er en forkortelse for geografisk informasjonssystem. Dette er en samlebetegnelse på programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon. En GIS-programvare har grensesnitt der stedfestet informasjon kan presenteres grafisk i form av kart.
Gjentaksintervall: Gjentaksintervall brukes for å anslå statistisk hvor sjelden en hendelse av en viss størrelse opptrer. Gjentaksintervall og sannsynlighet for flom og skred er omvendte størrelser. Jo høyere gjentaksintervall, jo mindre er sannsynligheten for at en så alvorlig hendelse vil inntreffe. For eksempel er det 1 % sannsynlighet hvert år for at en får en 100-års flom, mens det er 10 % sannsynlighet hvert år for å få en 10-års flom. Sannsynligheten sier likevel ingenting om når slike hendelser vil forekomme. Det vil si at det for eksempel er mulig å observere to eller flere flommer med en årlig nominell sannsynlighet 1/100 med kort tids mellomrom, men at sannsynligheten er liten.
Jordskred: En rask glidende massestrøm av løsmasser i bratte skråninger, med varierende vanninnhold og utenfor definerte vannveier.
Klimaprofiler: Klimaprofilene er utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter. Klimaprofilene gir et kortfattet sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer i landets fylker. Klimaprofilene har fokus på endringer fra dagens klima (1971-2000) til slutten av århundret (2071–2100) og beskriver forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp. Klimaprofilene gir informasjon om hvilke naturhendelser det er forventet mer og mindre av i de ulike fylkene.
Konsekvens: Mulig følge av en uønsket hendelse.
Kost/nyttevurdering: Vurdering av prissatt nytte av tiltak sammenlignet kostnader. Husk at nytte/kost-analysen i noen tilfeller utelater ikke-prissatte aspekt, slik som trygghetsfølelse, friluftsliv, kulturmiljø eller naturmangfold. I tillegg vil resultatet være forbundet med usikkerheter. Analysen bør derfor sees i et helhetlig perspektiv, og være ett av flere verktøy du bruker til å vurdere og prioritere tiltak.
Kvikkleire er marin leire som er blitt hevet over havnivå og har mistet sitt opprinnelige saltinnhold ved utvasking. Ved tilstrekkelig mekanisk påvirkning og omrøring blir leira flytende, mister mye styrke og får struktur tilsvarende vaniljesaus, som gjør at skred kan bli utløst. Det må utføres geotekniske grunnundersøkelser for å kunne påvise eller avkrefte tilstedeværelse av kvikkleire.
Ledevoll: Fylling eller løsmassevoll som kan lede flomvann, ismasser og skredmasser i bestemte retninger.
Løsneområdet for skred: Området hvor skredet starter.
Naturfare: Naturfare er en fellesbetegnelse for naturlige prosesser som skyldes kombinasjonen klima, grunnforhold og topografi. Flom- og skredfare er eksempler på naturfarer.
NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE har det overordna ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker.
NVE-atlas: NVE Atlas gir deg tilgang til de fleste temadatasettene NVE har ansvar for, vist på oppdatert kart- eller flybildebakgrunn.
NVE-temakart: NVE Temakart er NVEs anbefalte inngang til fagdata fra NVE. Du finner et NVE Temakart for de fleste av datasettene. Relevante temakart er: Aktsomhetskart og faresonekart for ulike typer skred og for flom.
Marin grense: Høyeste nivået havet stod etter siste istid, noe som varierer rundt om i landet.
Marin leire: Marin leire er leire som er avsatt i saltvann under den marine grensen. Marin leire finnes kun under marin grense, og kan potensielt inneholde kvikkleire. Kvikkleire finnes dermed kun under marin grense.
Overvann er en samlebetegnelse på ansamling og avrenning av vann på tette flater, spesielt i tettbygde/urbane områder, pga. nedbør og/eller smeltevann. Kan føre til store skader og problemer for infrastruktur og transport. Problemer direkte knyttet til overvann er ikke inkludert i denne veilederen.
Skred i bratt terreng: Samlebetegnelse på snøskred, steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred. Merk at kvikkleireskred og fjellskred ikke inngår i skred i bratt terreng.
Steinskred: Oppsprukket berggrunn som løsner i en bratt fjellside og beveger seg nedover skråningen. Skredmassene knuses opp underveis i skredforløpet. Større volumer enn ved steinsprang.
Steinsprang: Enkeltsteiner som løsner fra en bratt fjellside og beveger seg ved å falle, sprette, rulle eller gli ned en skråning, til terrenget flater ut. Vanligvis små volumer.
Styrtregn / Skybrudd / Kraftige regnbyger: Intens nedbør, oftest på sommeren. Kort varighet og store nedbørsmengder som kan føre til store skader i urbane og bebygde områder på grunn av svært rask vannføringsøkning med store hastigheter på vannstrømmen, særlig hvis vanlige dreneringsveier ikke er dimensjonert til disse vannmengdene, og vannet finner andre veier eller demmes opp.
Stormflo: Stormflo oppstår når påvirkning fra været gjør vannstanden i sjøen ekstra høy. Særlig lufttrykksendring og vind påvirker vannstanden. På grunn av havnivåstigning vil vi få både hyppigere og høyere stormflonivåer i fremtiden.
Snøskred: En massebevegelse av snø, våt eller tørr, som beveger seg raskt nedover en skråning. Snøskred er en plutselig forflytning av store mengder snø nedover en fjellside eller en skråning. Snøskred utløses vanligvis der terrenget har helling mellom 30° og 50°. De fleste snøskred oppstår på grunn av naturlige forhold, men noen blir utløst av mennesker som beveger seg i terrenget.
Sørpeskred: Et hurtig, flomlignende skred bestående av vannmettet snø. Sørpeskred kan løses ut i relativt slake hellinger der vann samles opp på grunn av f.eks. tele i bakken eller fjellgrunn i området.
Tsunami: Tsunami er store havbølger fremkalt ved undersjøiske jordskjelv eller skred, vulkanutbrudd eller skred fra land.
Risiko: Et produkt av sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvensen dersom den inntreffer.
ROS-analyse: Risiko- og sårbarhetsanalyse. En systematisk gjennomgang av et system i den hensikt å beregne systemets evne til å motstå uønskede hendelser
PBL. Plan- og bygningsloven bestemmer hvordan landets arealer skal brukes og reguleres.
Vannføring: Hvor stort vannvolum som strømmer forbi et punkt i ei elv per tidsenhet.
Vannstand: Hvor høyt vannet står i forhold til et referansepunkt, i innsjø eller elv.
Utløpsområde for skred: Utløpssoner er det området hvor skredmassene glir ut og stopper opp. Utløpsområdet er terrenget nedenfor løsneområdet.
Naturfare er en fellesbetegnelse for naturlige prosesser som skyldes kombinasjonen klima, grunnforhold og topografi, og herunder fare for flom og skred. Under følger en kort introduksjon av naturfarene og hvordan eksisterende informasjon om fare for skred og flom utarbeides og kan benyttes. Informasjon innhentes fra NVE temakart. NVE temakart gir også informasjon om historiske skredhendelser.
For detaljerte beskrivelser for mekanismene av skred og flom, se faktaark NVE (vedlegg).
Flom
Flom oppstår når vannstanden i innsjøer og elver går ut over det normale, noe som fører til at vannet flommer ut over landmasser som ellers er tørre. Vannstand øker som følge av snøsmelting og/eller intense nedbørsperioder. Vann på avveie kan ofte føre til erosjon og graving i terrenget, selv ved relativt beskjedne vanndybder.
Aktsomhetskart for flom er et nasjonalt datasett som på oversiktsnivå viser hvilke arealer som potensielt kan være utsatt for flomfare. Aktsomhetskart for hele Norge er vist i NVE temakart.
Faresonekart for flom (flomsonekart) Faresonekartene har et høyere detaljeringsnivå enn aktsomhetskart og viser reell fare for flom med ulike gjentaksintervall. Vurderingene er utført av fagpersoner med kompetanse på flom og hydrologi. Vurderingene gjøres basert på befaring, kartgrunnlag, innmålinger, beregninger og modellering. Faresonekart finnes kun for enkelte områder, for store deler av Norge er det ikke utarbeidet faresonekart. Kartlagte faresoner er vist i NVE temakart*.
Figur 1 viser aktsomhetskart og flomsonekart for området ved Ullern kirke, Sør-Odal kommune. Aktsomhetskartet er utarbeidet på et overordnet nivå, og hentet fra NVE temakart. Flomsonekartet er mer detaljert og resultat av modellering og vurderinger utført av fagperson for det eksakte området, og viser faresone for gjentaksintervall tilsvarende 200-årsflom.
Skred i bratt terreng er samlebetegnelse for skredtypene snøskred, steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred. Grunnforhold, topografi, vegetasjon, vær- og klimatiske forhold er faktorer som avgjør skredfaren i et område. Et skred kan utløses naturlig som følge av f.eks. erosjon, eller som følge av værforhold som kraftig nedbør, snøsmelting eller hyppige fryse- tineperioder, eller en kombinasjon av disse. Skred kan også utløses av menneskelig aktivitet som f.eks. etablering av skogsbilveier eller flatehogst.
Aktsomhetskart for skred i bratt terreng viser en oversikt over hvor skred potensielt kan forekomme. Kartene er automatisk generert ved terrengmodell og erfaringsbaserte utløpsberegninger. Aktsomhetskart for de ulike skredtypene er vist i NVE temakart.
Faresonekart for skred har et høyere detaljeringsnivå enn aktsomhetskart. En faresone er resultat av en detaljert vurdering av fare for skred, og gir område hvor et skred reelt kan forekomme, angitt med ulike gjentaksintervall. Vurdering er utført av fagpersoner med kompetanse på skred i bratt terreng. Det benyttes ulike beregnings- og kartleggingsmetodikk for de ulike skredtypene. Vurderingene gjøres vanligvis basert på befaring, topografi, informasjon om klima og modellering. Faresonekartet viser samlet skredfare for alle skredtypene, dvs. summen av sannsynligheter for de aktuelle skredtypene. Skog som vern for skred vil kunne være et viktig moment i faresonekartleggingen. I faresonekartlegging er det skogen slik den står på kartleggingstidspunktet som blir brukt. Skogens tilstand blir noen ganger kommentert, dersom det er opplagt at skogtilstanden er dårlig eller om enkle tiltak kan forbedre sikkerheten eller lignende. (Skog som vern mot skred
Figur 2 viser aktsomhetsområde og faresone for skred i bratt terreng for Norddal kyrkje, Norddal kommune. Aktsomhetskartene er hentet fra NVE temakart. Nederst vises faresonekartet, som er utarbeidet av fagperson i forbindelse med mer detaljert utredning av skredfare for området markert med lilla; skredanalyseområdet. Faresonekartet viser faresone for skred i bratt terreng og viser modellert utstrekning av skred med gjentaksintervall 100 år, 1000 år og 5000 år innenfor skredanalyseområdet.
Figur 2 Aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred og faresonekart for skred i bratt terreng, ved Norddal kyrkje i Norddal kommune.
Et kvikkleireskred kan oppstå i områder med kvikkleire i grunnen. Kvikkleire vil være uproblematisk så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som væske hvis den blir overbelastet eller omrørt og leira kollapser. Kvikkleireskred kjennetegnes ved at selv en relativt liten hendelse, som f.eks. en liten utglidning langs en bekk, kan utvikle seg til et skred som involverer et større område. Kvikkleireskred kan utvikles hurtig der den faste kvikkleira omdanner seg til flytende masse.
Fare for kvikkleireskred øker jo brattere terrenget er, men kan forekomme også i relativt slake områder. Det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred blir utløst:
Aktsomhetsområde for kvikkleireskred er definert som et område der det potensielt kan være fare for skred i kvikkleire, uten at skredfaren er undersøkt nærmere eller utredet. Forutsetning for at et område ligger i et aktsomhetsområde er at
Aktsomhetsområde bestemmes ut fra tilgjengelig kartdata og topografi.
Aktsomhetsområdet er ikke et kartgrunnlag som ligger i NVEtemakart, ettersom automatisert datanalyse (GIS-analyser) ikke er tilstrekkelig og det er behov for spesifikke vurderinger for å bestemme et aktsomhetsområde. I NVE temakart ligger derimot kartlaget Mulig marin leire, som angir områder med potensiell beliggenhet av kvikkleire og dermed potensielt området for utløsning av kvikkleireskred. Figur 3 viser eksempel på temakart over mulig marin leire. Områder som ligger utenfor og ikke nærheten av Mulig marin leire kan utelukkes som aktsomhetsområde for kvikkleire uten ytterligere undersøkelser.
Figur 3 Utklipp fra NVE temakart som viser områder med mulig marin leire ved Alta kirke, Alta kommune. Området som ikke er skravert blått, vil det ikke forventes å være marin leire (kvikkleire). I det skraverte området er det potensielt kvikkleire, men det må utføres geotekniske grunnundersøkelser for å påvise eller avkrefte dette.
Faresone for kvikkleireskred defineres basert på undersøkelser og vurderinger av høyere detaljering enn aktsomhetsområdet. Sonen er avgrenset på grunnlag av geotekniske grunnundersøkelser, terrenganalyser og geotekniske vurderinger av fagpersoner. En slik sone avgrenses til det areal som antas å kunne berøres ved et kvikkleireskred (løsne- og utløpsområde). Faregraden i sonen klassifiseres som enten lav, middels eller høy. Alle faresoner navngis. Mer informasjon om utført utredning og link til rapport finnes på NVE temakart. Kartlagte faresoner er vist i NVE temakart*.
Faresonene som er tilgjengelig i NVE temakart vil ha ulik detaljeringsgrad. Noen soner er etablert som resultat av overordnet soneutredning av et større område med noen få grunnundersøkelser, mens andre er detaljert ut i forbindelse med detaljutredninger og byggesaker. Det kan også finnes kvikkleire utenom de kartlagte kvikkleiresonene.
Figur 4 viser eksempel på kartlagt faresone ved Alta kirke. Akta kirke ligger i faresone 1754 Bossekop øst.
Figur 4 Eksempel på kartlagt faresone for kvikkleire, ved området Alta kirke hentet fra NVE temakart kvikkleire.
*Alle faresoner som er kartlagt gjennom det statlige kartleggingsprogrammet (NVE) eller Statens vegvesen er vist i NVE temakart. Det kan være faresoner som er kartlagt av andre, som ikke vises i NVE temakart. Kommunen kan ha informasjon om disse.
Dersom kirken og gravplassen ligger innenfor kartlagt kvikkleiresone: NVEs veiledere for tiltak i kvikkleiresoner skal følges for alle tiltak (graving, fylling, etablering av ny bebyggelse) i en kvikkleiresone. Det er viktig å være klar over at selv mindre tiltak i en kvikkleiresone vil kunne utløse et større områdeskred. Svært begrensede terrenginngrep som ikke forverrer stabiliteten kan utføres uten å involvere geoteknisk kompetanse. Anbefalinger er beskrevet i Veileder for mindre inngrep i kvikkleiresoner (NGI, NVE, 2012) og NVEs Sikkerhet mot kvikkleireskred (NVE, 2014) . Anbefalingene skal følges ved mindre inngrep som små utgravinger og utfyllinger i eller i nærheten av kjente kvikkleiresoner. Større terrenginngrep vil medføre krav til geoteknisk vurdering. Ta kontakt med din kommune dersom du er i tvil. |
Det er en rekke lovverk og retningslinjer som er relevant å forholde seg til i forbindelse med naturfarer for eksisterende, fredede og vernede kirkebygg og eiendommer. Lovverk er knyttet til ansvarsforhold og sikkerhetsnivå.
Det er avgjørende at kirkeeier har en god dialog med kommunen. Kommunen har en viktig rolle som beredskapsansvarlig. Videre har kommunene tilgang på kunnskap og faglig bistand fra NVE. I «faglig bistand» ligger ikke bistand til utredning av naturfare og sikringstiltak, men det er ment som rådgiving knyttet til hvordan kommunen/kirkeeier bør gå fram. Kommunen vil imidlertid kunne søke på økonomisk støtte fra NVE for kartlegging av fare og prosjektering og etablering av sikringstiltak.
Kommunen er ansvarlig for at hensyn til fare for flom og skred blir i ivaretatt i arealplanlegging og byggesak for ny bebyggelse (Plan- og Bygningsloven). Kommunene har ingen klar juridisk plikt til å sikre eksisterende bebyggelse (naturskadeloven), men har et viktig ansvar for lokalt beredskapsarbeid og skal utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan for hendelser.
Kommunens plikt og ansvar knyttet til naturfare på kirkebygg er lovfestet i Forskrift om kommunal beredskapsplikt:
§ 1. Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier.
Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører.
§ 2. Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen.
Kommunene har finansieringsansvar for den lokale kirke, kirkebygg og gravplasser, dette er gitt i Kirkeloven § 15:
Kommunen utreder blant annet følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:
a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker
b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser
Kirkeeier har forvaltningsansvaret for kirken. Ansvar er knyttet opp til:
Kirkeloven: Det enkelte sokn har et selvstendig juridisk ansvar for hendelser som skjer i egen virksomhet, jf. Kirkeloven §§ 2 og 5.
Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen.
Kirkelig fellesråd er blant annet ansvarlig for:
a) bygging, drift og vedlikehold av kirker
b) anlegg, drift og forvaltning av gravplasser
Kulturminneloven har til formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.
Kulturminneloven gjelder også ved etablering av sikringstiltak som beskytter kulturminnet mot naturfare.
Ethvert tiltak som kan virke inn på et kirkested på en måte som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule, skjemme, krever særskilt tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Tiltak som kan virke inn på kirkestedet kan være graving i grunnen, men også visuelle endringer på kirkestedet eller i omgivelsene.
Følgende vernebestemmelser gjelder:
TEK 17§ 7 Byggteknisk forskrift omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder sikkerhet mot flom, stormflo og skred for ny bebyggelse. Regelverket angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder.
Det finnes ingen egne krav for utredning og sikring av naturfare for eksisterende bebyggelse, og det anbefales derfor å støtte seg til kravene gitt i TEK17 §7 ved kartlegging og ev. prosjektering av tiltak for eksisterende kirkebygg og eiendom.
Ved prosjektering av tiltak vil prosjekterende også måtte ta hensyn til følge lovverk:
Ved hendelser og skader gjelder følgende lovverk:
Tabell 1 under gir en kort redegjørelse for aktørenes funksjon og ansvar knyttet til håndtering av flom og skred for kirkebygg og gravplass:
Aktør |
Funksjon og ansvar knyttet til håndtering av flom og skred |
Kommunen |
Ansvar for flom- og skredsikkerhet i kommunen. Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Skal utarbeide helhetlig ROS-analyse. Denne skal også omfatte vurdering av risiko og sårbarhet knyttet til skader fra skred- og flom på eksisterende kirkebygg og gravplasser Kan søke økonomiske midler og faglig bistand hos NVE. Noen kommuner har kjøpt lokale varslingstjenester. Noen bykommuner har byantikvar. I tillegg har noen kommuner stillinger med tilsvarende oppgaver. Har finansieringsansvar for den lokale kirke, kirkebygg og gravplasser. |
Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)
|
Statlig forvaltningsmyndighet for forebygging av skader fra skred og flom. Gir kommunene faglig bistand og veiledning. Kan tildele midler til kommune og fylkeskommune til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak. Ansvaret for den nasjonale flomvarslingen, jordskred- og snøskredvarslingen. |
Kirkeeier/forvalter |
Det enkelte sokn har et selvstendig juridisk ansvar for hendelser som skjer i egen virksomhet, jf. Kirkeloven §§ 2 og 5. Det er daglig leder for fellesråd/kirkeverge som har ansvaret for at beredskapsplaner utarbeides, gjøres kjent i virksomheten og etterleves. Skal ha kjennskap til kommunens beredskapsplan. Dersom beredskapsplan og tiltakskort tilser det: setter i verk akutte sikringstiltak ved varsel om hendelser. Engasjere rådgiver for detaljerte utredninger knyttet til naturfare. Ansvar for forvaltning av egne sikringstiltak. |
Riksantikvaren |
Riksantikvaren er den overordnete kulturminnemyndigheten og ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har ansvaret for forvaltningen av kulturminneverdiene knyttet til kirkene, og et særlig ansvar for stavkirkene. Ansvar for forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturhistoriske landskap. Har økonomiske tilskuddsordningsordninger for knytte til forvaltning kulturminner for private eiere og kommune. |
Fylkeskommunen |
Har ansvar for å ivareta kulturminner i arealplan, dvs. sørge for at det tas hensyn til kulturminner og -miljøer i planleggingen, også på kommunenivå. |
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter |
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter er medlemsorganisasjon for alle kirkelige fellesråd og menighetsråd i ett-sognskommuner. Er nasjonalt fagmiljø og yter service og rådgivning innen gravplass- og kirkebyggforvaltning. |
Miljødirektoratet |
Forvalter kunnskap og virkemidler og gir råd på områder som berører andre. sektormyndigheters kunnskapsgrunnlag, forvaltningsområder og mål. Ansvar til å bidra til samhandling og koordinering av kunnskap og innsats på tvers av sektorer og virkemidler. Har økonomiske tilskuddordninger. |
Konsulenter/rådgivere |
Utfører kartlegging av fare og risiko for flom og skred. Utfører prosjektering av sikringstiltak. Utarbeider anbudsgrunnlag for etablering av tiltak. Følger opp bygging av tiltak i byggefasen. Kan gi bistand til utarbeidelse beredskapsplan. |
Entreprenører |
Bygging av tiltak. Ev. bistå med drift og vedlikehold. |
‘Beredskap i egen virksomhet – en veileder for fellesråd og menighetsråd’ definerer risiko som et produkt av sannsynlighet for at en hendelse inntreffer og konsekvensen dersom den inntreffer
Begrepet sannsynlighet og fare har samme betydning når vi snakker om fare for skred og flom. Dersom det vurderes at det er svært lav sannsynlighet for at en flom eller skred vil inntreffe i et område, vil ikke området være innenfor et faresonekart for skred og flom.
Konsekvens er et uttrykk for mulig følge av uønsket hendelse og knyttes opp til noe som er av verdi, eksempelvis ødeleggelse av kirke og eiendeler.
Utelukkende bruk av sannsynlighet og konsekvens for å beskrive risiko gir et smalt bilde. Når man vurderer risiko er det også naturlig å vurdere sårbarhet. Sårbarhet er manglende evne til å motstå en uønsket hendelse eller opprette ny stabil tilstand dersom en verdi er utsatt for uønsket påvirkning. Eksempelvis kan en kirke som i lengre perioder har vært utsatt for manglende vedlikehold være mer sårbar for flom og skred enn en kirke som er godt vedlikeholdt.
En vanlig måte å illustrere risiko på er i en risikomatrise som illustrert i Tabell 2. En risikomatrise er en forenklet måte å beskrive risiko.
Tabell 2 Risikomatrise
ROS-analyser og beredskapsplaner
En risikovurdering bør uttrykke uønsket hendelse, sannsynlighet og konsekvens for at hendelsen skal skje. Videre bør risikovurderingen beskrive systemets sårbarhet, og beskrive bakgrunnskunnskap (usikkerhet til bakgrunnskunnskap). Dersom det blir avdekket forhold i risikovurderingen med middels eller høy risiko (gult eller rødt i risikomatrisen) bør det innføres risikoreduserende tiltak; sannsynlighetsforebyggende eller konsekvensforebyggende. Risikoreduserende tiltak bør listes opp i forbindelse med risikoidentifiseringen.
Kommunen, fylkesmannen og nødetatene er ansvarlige for den lokale/regionale krisehåndteringen og for å iverksette tiltak som flytting, evakuering, innhenting av faglig bistand, tekniske undersøkelser og eventuelle fysiske tiltak.
Kommunen skal utføre helhetlig ROS-analyse som inkluderer kirkebygg og gravplasser.
Kirkeeier er ansvarlig for at det er utført en egen ROS- analyse for kirkebygg og gravplass i henhold til Beredskap i egen virksomhet – en veileder for fellesråd og menighetsråd
Beredskapsplanen skal bygge på risiko som blir avdekket i risikoanalysen. Beredskapsplaner bør inneholde tiltakskort, varslingslister og ressurslister. Det kan være hensiktsmessig å linke beredskapsplaner opp mot andre beredskapsplaner som overordnet kommunal beredskapsplan, slik at man får utnyttet synergier mellom beredskapsplanene.
Risikoreduserende tiltak
Risikoreduserende tiltak vil redusere risiko, men risikoen vil sjelden kunne elimineres, og det vil alltid være en restrisiko til stede. Flom- og skredfarekartlegging er ingen eksakt vitenskap, og det er viktig å være klar over at det alltid vil kunne være restrisiko selv om det etableres sikringstiltak.
Eksempel på restrisiko:
Flomsikringstiltak dimensjoneres for en bestemt flomstørrelse. Dette innebærer en viss restrisiko når det kommer en flom som er større enn dimensjonerende. Det er viktig å ta restrisikoen med i vurderingen av aktuelle tiltak, og om nødvendig ta spesielle hensyn ved utformingen slik at skadeomfanget reduseres
Eksempel akseptabel risiko:
Akseptabel risiko er det nivå av risiko man godtar uten å sette inn tiltak. En farekartlegging viser at det er liten sannsynlighet for at et skred eller en flom skal inntreffe. Vurdering av skadepotensial (konsekvens) av et eventuelt skred – eller flomhendelse vurderes som lav eller akseptabel. Samlet vil dette gjøre at risikoen vurderes som akseptabel.
Informasjon om aktsomhetsnivåer og varsling om flom og skred vil kunne være viktig å kjenne til i forbindelse beredskapsarbeidet.
NVE har ansvaret for den nasjonale varslingstjenesten for flom, flom- og jordskred og snøskred. Det er viktig å være klar over at varslene er regionale, og vær, hydrologiske forhold (snø, vann, frost) og terreng kan variere mye lokalt. Det kan likevel være en god indikator på om det er flom- eller skredfare i det aktuelle områder.
Kommunen og andre aktører vil kunne kan ha lokalvarsling, i tillegg til regional varsling fra NVE. Dette er ikke svært utbredt, da det er relativt kostbart, men enkelte steder kan kommunen ha tilgang på lokal varsling av bevegelser av ustabile fjellpartier eller lokal varsling for snøskred.
Da lokal instrumentering ofte er relativt kostbart, vil det trolig være lite aktuelt å etablere instrumentering isolert med tanke på å overvåke bevegelser og farenivå for en kirkeeiendom.
Flom- og jordskredvarsling
NVE baserer flom- og jordskredvarslene på informasjon om hydrologisk tilstand – bl.a. om det er stor vannføring, mye snø og/eller vått i bakken – og prognoser for nedbør og temperatur. Når de faglige vurderingene av flom- eller skredfare konkluderer med at det er grunnlag for å heve varslingsnivået fra «normaltilstanden» grønt, publiseres varsel på gult, oransje eller rødt nivå for relevant område på varsom.no. NVE varsler på regionalt nivå, det vil si for større områder, som ett eller flere fylker, eller en gruppe kommuner. Bare i spesielle tilfeller blir det utarbeidet varsler for enkelte vassdrag (varsom.no).
Det benyttes følgende aktsomhetsnivåer for flom- og jordskredvarsling:
ABONNEMENTSLØSNING: Varsling vil kunne være viktig med tanke på å iverksette beredskapstiltak til rett tid. Det er etablert en abonnementsløsning for abonnement på varsler som er publisert via varslingstjenesten, og tjenesten tilbys gratis for brukere. Her kan man abonnere på varslene utfra aktuelle kriterier. Man kan velge faretype, varslingsnivå og det geografiske området man er interessert i. Meldingene sendes på e-post og/eller SMS med en gang et nytt varsel er publisert på Varsom hvis de oppfyller kriteriene man har valgt. Mer informasjon om den nasjonale varslingen finnes på: www.varsom.noSTYRTREGNVARSEL: Meteorologisk institutt utarbeider styrtregnvarsel. Et styrtregnvarsel indikerer stedvis og kortvarig fare for overvann i tettbygde områder, lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der regnbygene treffer. Varslet finnes på www.varsom.no |
Snøskredvarslingen utarbeider snøskredvarsler daglig som beskriver faregrad, skredproblem og utsatt terreng for hvert varslingsområde. Varslene er regionale og basert på tilgjengelige observasjoner og værprognoser. Forholdene kan være komplekse og avvike fra det som er varslet.
Værforhold som vil påvirke skredfaren er:
Innhenting av informasjon og innledende betraktninger av fare
Kirkeeier og forvalter bør selv gjøre seg kjent med tilgjengelig informasjon som grunnlag for innledende betraktninger og som grunnlag for å vurdere behov for mer detaljerte vurderinger. Følgende informasjon innhentes fra NVE Temakart:
Flom:
Skred i bratt terreng (snø-, stein-, jord- / flomskred):
Kvikkleireskred:
Dersom svaret på alle overstående punkter er nei, vil det i utgangspunktet ikke være behov for mer detaljerte vurderinger for utredning av faresoner. Det bemerkes at kravet om ROS-analyse ikke faller bort og at det likevel vil kunne være andre hendelser det bør etableres tiltak og beredskap for.
Dersom svaret på ett eller flere av spørsmålene over er ja, bør ytterligere informasjon innhentes.
Etterspør informasjon fra kommunen:
Spør lokalbefolkning som har kjennskap til lokalhistorie:
Når overstående informasjon er innhentet danner dette et godt grunnlag for videre avklaringer med kommune og eventuell involvering av ekstern fagrådgiver. Det anbefales at kirkeeier kontakter sin kommune før involvering av ekstern fagrådgiver for ytterligere kartlegginger.
Flytdiagram viser overordnet prosedyre for å vurdere fare, risiko og risikoreduserende tiltak. Påfølgende kapitler gir mer detaljert informasjon knyttet til fasene i flytdiagrammet
Kartlegging av reell fare
For å kartlegge reell fare for flom og skred må ekstern fagrådgiver engasjeres for å utrede faresoner. Fagrådgiver gjør stedspesifikke vurderinger. Dersom vurderingen konkluderer med at kirkebygget eller gravplassen ligger innenfor et område med reell fare for skred eller flom iht. gjeldende regelverk og veiledere, etableres en faresone.
For alle kartlegginger vil det vanligvis være behov for befaring, terrenganalyse, beregninger og modellering. For kartlegging av faresone for kvikkleireskred vil det i tillegg ofte være behov for utførelse av geotekniske grunnundersøkelser med borerigg. Det kan også være behov for geotekniske grunnundersøkelser i område utenfor aktuell eiendom.
Kartlegging utføres i henhold til NVEs veiledere for aktuell farekartlegging.
Kartleggingen skal resultere i en rapport som beskriver utført kartlegging med tilhørende opptegning av faresone dersom faresone er identifisert. Dersom det utføres grunnundersøkelser skal disse rapporteres i egen rapport.
HUSK! Også etter eventuell etablering av permanent tiltak vil det være en restrisiko, og det bør utføres en ROS-analyse etter etablering av tiltak, med justering av beredskapsplan. Ved oppdatering av beredskapsplan; gjør endringen kjent i virksomheten. |
Prosjektering av permanente sikringstiltak
Valg av et evt. permentent sikringstiltak vil avhenge av flere faktorer, og vil blant annet være en totalvurdering av type fare(r) det skal sikres mot, kostnader (kost/nytte), landskapstilpasning og kulturminnevern.
Målsetningen med sikringstiltak mot naturfare er å oppnå best mulig sikkerhet for lavest mulig investering. Samtidig er det viktig at tiltakene ikke forverrer potensielle skader for andre eiendommer eller fører til andre ulemper for omkringliggende tomter eller infrastruktur. I tillegg til at tiltakene skal være funksjonelle er det som regel ønskelig at tiltakene får god estetisk utforming.
For større og omfattende tiltak, som f.eks. flomvoller, erosjonssikring av lengre elvestrekninger eller skredvoller vil det kunne være fornuftig å utføre prosjektering i faser fra mulighetsstudie, forprosjekt til detaljprosjektering. For mindre tiltak, og der det ikke er mange alternativer som skal vurderes, vil det ofte være tilstrekkelig med 1-2 prosjekteringsfaser. Typisk innhold i fasene er:
Mulighetsstudiet for sikringstiltak beskriver rammebetingelser og alternativer på et overordnet nivå sammen med et kostnadsestimat. Studiet danner grunnlag for videre beslutning om hvilke løsninger som skal utredes mer i detalj i et forprosjekt. Det benyttes i hovedsak eksisterende grunnlagsdata for å vurdere ulike alternativer.
Leveranse: En rapport som beskriver alternativene og gir bakgrunn for valg av alternativ. Grovt kostnadsoverslag. Kan også inneholde kost/ nyttevurdering.
Forprosjektet skal være på et detaljnivå som gjør at gjennomførbarhet av sikringstiltaket sikres, med tanke på funksjon og arealbruk. Detaljerte beregninger og modelleres, evt. grunnundersøkelser utføres i forprosjektet. Forprosjektet inkluderer avklaringer med lokale myndigheter og planregelverk.
Leveranse: En rapport som beskriver fagrunnlaget for prosjektering, tegninger (plan og snitt) og kostnadsoverslag
Leveranse: Byggetegninger og beskrivelse for anbudsdokumenter til entreprenør. Kostnadsoverslag
I løpet av 2020/2021 utgir NVE Sikringshåndboka
Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak
Prosedyre og ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak skal avklares i forbindelse med prosjekteringen av tiltak. Dersom kirkeforvalter skal være ansvarlig anbefales det at dette inkluderes i tilstandsvurderingen for kirken.
Dersom tiltaket er bygget med bidrag fra kommunen gjennom NVE gjelder Forskrift om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet og kommunen har ansvar for inspeksjon av anlegget.
For kartlegging av reell fare for skred og flom er det behov for ekstern fagrådgiver. Anskaffelse av ekstern fagrådgiver utføres iht. offentlig regelverk. Generelt henvises til Veileder i offentlige anskaffelser
Det anbefales at anbudsinnbydelsen sendes ut til minst 3 fagrådgivere som oppfyller kravene.
Ved vurdering av innkomne anbud må det ikke ukritisk velges laveste tilbud, men pris, oppgavebeskrivelse og dokumentert kompetanse må sees i sammenheng. Følger utlysningen Anskaffelsesforskriften del I (terskelverdi under 1,3 millioner kroner) er det ikke krav om prosentvis oppdeling av tildelingskriteriene, men KA anbefaler å oppgi en vekting.
Kompetansekrav farekartlegging
For å gjennomføre en farekartlegging skal den som utfører arbeidet har tilstrekkelig kompetanse og erfaring. Det stilles ulike kompetansekrav knyttet til de ulike naturfarene.
Detaljerte anbefalinger til krav til rådgiver og leveranse er gitt i:
For alle kartlegginger gjelder: Minst to kvalifiserte fagpersoner må benyttes i oppdraget, en som utførende og en som sidemannskontrollør.
Ansvarlig foretak bør kunne fremvise relevante referanseprosjekter.
For å sikre god kvalitet på leveransen og sikre en seriøs aktør med relevant kompetanse, anbefales det sterkt at kompetansekravene i NVEs veiledere følges.
Tabell 3 viser anbefalt kompetansekrav til fagrådgiver for kartlegging av faresoner.
Tabell 3:
Kartlegging faresone |
Kompetansekrav |
Skred i bratt terreng |
Anbefalt krav til kompetanse er gitt i Sikkerhet mot skred i bratt terreng (NVE, 2020) Det finnes ikke en egen utdanning som i seg selv gir den nødvendige kompetansen. Slik kompetanse oppnås gjennom en kombinasjon av relevant utdanning og en lang og variert arbeidserfaring. Ingeniørgeologi, naturgeografi, geologi, geoteknikk, hydrologi og meteorologi er eksempel på relevant utdanning. En av fagpersonene bør ha min. 5 års relevant erfaring. |
Kvikkleire |
Anbefalt krav til kompetanse er gitt i NVEs Veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred Foretak med formell kompetanse innen fagområdet geoteknikk, samt dokumentert erfaring fra utredning iht. NVEs kvikkleireveileder og prosjektering av tiltak i kvikkleireområder. En av fagpersonene bør ha min. 5 års relevant erfaring. |
Flom |
Anbefalte krav er gitt i NVEs veileder Utredning av flomfare (høringsversjon) Utførende for flomberegninger bør ha relevante fag innen hydrologi og hydrologisk modellering. Fagansvarlig bør ha MSc/sivilingeniørgrad med fordypning innen relevante fag. En av fagpersonene bør ha min. 5 års relevant praksis, der flomberegninger i henhold til gjeldende norsk beregningsmetodikk inngår. |
Kostnader for kartlegging av faresone vil variere blant annet med type fare, omfang av eksisterende kunnskapsgrunnlag og størrelse på området. Ofte vil kostand for en standard fareklassifisering være i størrelsesorden 20 000 - 100 000,- eks. mva. Ved behov for geotekniske grunnundersøkelser må det påregnes kostnader i størrelsesorden min. 200 000,- eks. mva. i tillegg.
Kompetansekrav for prosjektering av tiltak
Nødvendig kompetanse for prosjektering av tiltak vil avhenge av type tiltak. I tillegg til kompetanse på opptredende naturfare tilsvarende som for farekartlegging, vil aktuell kompetanse for prosjektering av permanente tiltak være:
Ansvarlig foretak og nøkkelpersonell bør kunne fremvise relevante referanseprosjekter for tilsvarende problemstilling.
Finansiering av farekartlegging og etablering av sikringstiltak
Kirkeforvalter oppfordres til å gå i dialog med sin kommune for å undersøke muligheten for å få støtte til å finansiere sikringstiltak. I enkelte tilfeller vil det kunne være relevant å søke om tilskudd for finansiering av sikring i samarbeid med sin kommune.
Husk at også finansering av vedlikehold av tiltak må avklares.
NVE gjennomfører oversiktskartlegginger og detaljert skred- og flomfarekartlegging i statlig regi. NVEs kartlegginger utføres i henhold til plan og prioritering av geografiske områder.
Det er mulig å søke om støtte til midler til utredning av fare og etablering av sikringsanlegg. For fredede og vernede kirkebygg kan det være aktuelt å søke om tilskudd fra Riksantikvaren, NVE og i noen tilfeller Kulturminnefondet.
Det er i utgangspunktet kommunene som kan søke om bistand eller tilskudd til sikring og miljøtiltak. Bistand kan enten gis i form av et økonomisk tilskudd der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, eller som bistand der NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen. Dersom grunneiere eller andre ønsker bistand må søknad sendes via kommunen, og kommunen må uttale seg til søknaden før den oversendes NVE.
Hvis du eier eller forvalter et kulturminne, kan du søke om tilskudd til tiltak som istandsetting, sikring og skjøtsel fra Riksantikvaren.
Kulturminnefondet kan ved enkelte tilfeller gi støtte til istandsettelse av eldre sikringsmurer derom muren er en del av kulturmiljøet. Det blir normalt ikke gitt støtte til kirker og inventar som orgel og lignende. Det blir normalt heller ikke gitt tilskudd til sokneråd. Kulturminnerådet gir ikke tilskudd til sikring mot flom etc., og ikke til kartlegging av naturfare.
Forsikring og erstatning ved hendelser
Dersom uhellet er ute, og man opplever skade på eiendom, bebyggelse eller inventar som følge av en naturskadehendelse har vi i Norge en todelt erstatningsordning. Hvilken forsikring eller erstatning som er relevant, er avhengig av om objektet som er skadet kan forsikres eller ikke.
Naturskadeforsikring
Bygninger og løsøre som er forsikret mot brannskade er også forsikret mot naturskade som direkte skyldes naturulykke som skred, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. Forsikring kan tegnes i ulike forsikringsselskap som foretar skadeutbetaling på vegne av Norsk Naturskadepool. Vilkårene for naturskadeerstatningen finner du i forsikringsavtalen som du har med ditt selskap. Ved skade bør du derfor ta kontakt direkte med ditt selskap for å få vite hvilke erstatningsordninger som gjelder i ditt tilfelle og for å raskt få utført taksering av skaden. Naturskadeforsikring reguleres av naturskadeforsikringsloven.
Statens naturskadeordning
Erstatning på verdier som ikke kan brannforsikres kan søkes dekket gjennom statens naturskadeordning. Slike skader kan f.eks. være skade på gravplasser. Den statlige erstatningsordninga for naturskader forvaltes av Landbruksdirektoratet. Erstatning ytes ved naturskade som direkte skyldes naturulykke som skred, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. Naturskadeerstatning reguleres av naturskadeerstatningsloven.
DiBk. (2017). Tek 17. DiBK.
KA. (2017). Kirkebygg i den Norske kirke, Nøkkeltallsrapport 2017. Fakta om tilstand, klimasikring.
KA. (2018). Tilstandsanalyseverktøy for kirkebygg, Veileder for fellesrådet.
KA. (2019). Beredskap i egen virksomhet.
KA. (2020). Veileder i offentlige anskaffelser. Hentet fra https://www.ka.no/organisasjon/offentlige-anskaffelser
Kystverket. (dd). Hentet fra Framtidig havnivå: https://www.kartverket.no/sehavniva/
Lovdata. (u.d.). Kirkeloven. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-06-07-31
Miljødirektoratet. (u.d.). Klimaendringer og kulturminner. Hentet fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/kulturminner/klimaendringer-og-kulturminner/
Miljødirektoratet. (u.d.). Klimatilpasning i kommunene. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/klimaarbeid/klimatilpasning/veiledning-til-statlige-planretningslinjer-for-klimatilpasning/ansvar-for-klimatilpasning/
NGI, NVE. (2012). Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner. NVE. Hentet fra https://www.nve.no/Media/4738/veiledning-ved-sm%C3%A5-inngrep-i-kvikkleiresoner.pdf
NIFS. (1/2013). Roller i det nasjonale arbeidet med håndtering av naturfarer. NIFS.
Norsk klimaservicesenter. (2016, 2017). Fylkesvise klimaprofiler. Hentet fra https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret%2Fklimaprofiler
NVE. (20/2020). Skog som vern mot naturfarer - Kunnskapssammenstilling og tilpasning til Natur i Norge. NVE.
NVE. (2014). NVE Veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred 7/2014.
NVE. (2015). Terminologi for naturfare. Hentet fra https://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_90.pdf
NVE. (2020). NVE veileder. Sikkerhet mot skred i bratt terreng. . Hentet fra https://www.nve.no/veileder-skredfareutredning-bratt-terreng
NVE. (2020). Sikringshåndboka . Hentet fra https://www.nve.no/om-sikringshandboka/
NVE. (2020). Utredning av flomfare (høringsversjon).
NVE. (2020/21). NVEVeileder, Sikkerhet mot kvikkleireskred 3/19 (under utarbeidelse).
NVE. (u.d.). NVE Faktaark.
NVE. (u.d.). NVE temakart. Hentet fra https://temakart.nve.no/
NVE, MET, SVV. (u.d.). Varsom.no. Hentet fra www.varsom.no
Riksantikvaren. (u.d.). Pilotprosjekt Aurland kommune.
Standard Norge. (2019). NS 3423 Norsk standard Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger.
Strinda historielag. (2017). Hentet fra https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Tillerskredet