Ressurser for arbeidet i kirkelig fellesråd
Meld deg på KAs nyhetsbrev her! (fellesrådsledere blir automatisk registrert og trenger ikke melde seg på)
Vinteren 2024 tilbys et innføringskurs for medlemmer i kirkelig fellesråd. Kurset vil peke på de overordnede rammene for fellesrådets ansvar og oppgaver. Les mer og se oversikt over kurssteder her.
Under finner du kursdokumentasjon og annet ressursmateriale som er relevant for arbeidet i kirkelig fellesråd og menighetsråd i ettsoknskommuner:
- Presentasjonen fra kursene for kirkelig fellesråd.
- Kirkerådet har også en egen ressursside for rådsmedlemmer.
- PDF av Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd. Boka kan også bestilles i papirutgave.
- PDF av Håndbok for rådsledere
- Kortkurs for nye fellesråd/menighetsråd i ettsoknskommuner (for lokal tilpasning)
Kurset for medlemmer av kirkelig fellesråd er delt inn i fem bolker:
1) Lover og regler
Arbeidet i menighetsråd og kirkelig fellesråd er innrammet av lover og ulike regelverk. På denne siden finner du oppdaterte lenker til lover og regler som gjelder Den norske kirke. Følgende bestemmelser er særlig aktuelle for arbeidet i kirkelig fellesråd:
- Trossamfunnslovens kap 3, særlig §§ 11 og 15
- Kirkeordning for Den norske kirke, særlig §§ 15 -17
- Regler for møter, saksliste, avstemninger mv finnes i forskrift om regler om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet
2) Arbeidsgiveransvar
Fellesrådet er arbeidsgiver for alle kirkeansatte i kommunen, bortsett fra prestene og egne tilsatte i menighetsrådet. Fellesrådet, i praksis fellesrådslederen, er nærmeste leder for kirkevergen. Kirkevergen har personalansvar og den som opptrer på vegne av arbeidsgiver for alle de andre ansatte i kirkelig fellesråd.
Som medlem av KA har fellesrådet overdratt det såkalte partsansvaret og er derfor forpliktet til å følge de avtaler som KA inngår med arbeidstakerorganisasjonene.
Her finner du ressursstoff om arbeidsgiveransvar:
- KAs tariffarbeid (Hovedavtale, Hovedtariffavtale og sentrale særavtaler
- Lederrekruttering, mal for lederavtale og ledersamtale for kirkeverger
- KAs rådgivningstjeneste
- Avvikling av arbeidsforhold
- HMS
- Varsling
3) Økonomi i den lokale kirke
Den norske kirke er i hovedsak finansiert gjennom statlige og kommunale tilskudd. Det statlige utgiftsansvaret for kirken, gjelder primært prestetjenesten og virksomheten ved de regionale og de sentralkirkelige organene. I tillegg finansierer statens tilskudd til Den norske kirke midler til fellesrådene til trosopplæring og diakon- og kateketstillinger. Det økonomiske ansvaret til kommunen er nedfelt i § 15 i trossamfunnsloven.
En omtale av kommunenes finansielle ansvar for den lokal kirke gis i dette brevet fra Barne- og familiedepartementet til kommunene i forbindelse med ny trossamfunnslov i 2021:
Kirkelig fellesråds økonomiske ansvar
Kirkelig fellesråd har som oppgave å ta seg av økonomiske oppgaver på vegne av soknene i kommunen. Fellesrådet forvalter inntekter og formue i tilknytning til kirke og kirkefond og midler som bevilges av kommunen eller staten. En nærmere omtale av fellesrådets økonomiske ansvar og rammene for det lokalkirkelige økonomiarbeid finnes i kap 7 i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd.
Tidligere spesialrådgiver Trygve Nedland i KA har utarbeidet ti råd for god økonomiforvaltning i kirkelig fellesråd.
Regelverk og planarbeid i fellesråd og menighetsråd
For både fellesråd og menighetsråd er det utarbeidet regler om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon. Inntektene som rådene får, skal forvaltes i samsvar med disse reglene. Reglene er nedfelt i Forskrift om økonomiforvaltningen i sokn i Den norske kirke.
4) Kirkebygg
Hvert sokn har minst én kirke, og det finnes til sammen om lag 1.630 kirker tilhørende Den norske kirke. Det er soknet som eier kirken.
Menighetsrådet har hovedansvaret for å avgjøre bruken av kirken.
Kirkelig fellesråd er ansvarlig for selve bygningen og gjør de økonomiske prioriteringene, jfr. kap 5 i Håndboka.
Det er fastsatt et detaljert statlig regelverk for saksbehandling i saker som angår tiltak og endringer i kirkebygg og kirkens omgivelser. Dette angår i særlig grad kirker som enten er vernet eller listeført som verneverdig.
Informasjon om det enkelte kirkebygg, bl.a. vernestatus, finner du på kirkesøk.no.
Introduksjon om forvaltning av kirkebygg (ka.no).
5) Gravplass
Ifølge gravplassloven har kirkelig fellesråd i hver kommune ansvar for anlegg, drift og forvaltning av gravplasser. («Det organet som etter Kirkemøtets beslutning opptrer på soknets vegne i saker som gjelder drift og forvaltning av gravplasser, er lokal gravplassmyndighet etter denne loven» – gravplasslovens paragraf 23).
Fellesrådet kan overføre ansvaret til kommunen, noe som per 1. januar 2024 er gjort i seks kommuner (Bærum, Sandefjord, Modum, Vennesla, Gjesdal og Oslo).
Kommunen kan fra og med 2021 også søke Statsforvalteren om å få overta ansvaret, selv om kirken ikke ønsker dette.
