Kirkelig fellesråd og menighetsråd i må forholde seg til to typer momsbestemmelser; et merverdiavgiftssystem og et merverdiavgiftskompensasjonssystem.
Nedenfor finner du en nærmere beskrivelse av systemet for merverdiavgift, med hovedvekt på det som er aktuelt for kirkelig fellesråd og menighetsråd.
Regelverket rundt merverdiavgift gir følgende vilkår for avgiftsplikt:
Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i merverdiavgiftsregisteret når avgiftspliktig omsetning overstiger 50.000 kroner i en 12-månedersperiode. Dersom slik omsetning forekommer, er det rådets plikt og ansvar å sørge for merverdiavgiftsregistrering og beregning av merverdiavgift ved utfakturering. Veldedige og allmennyttige organisasjoner skal imidlertid ikke registrere seg før avgiftspliktig omsetning har passert 140.000 kroner.
Finansdepartementet slo i 2007 fast at kirkelig fellesråd regnes som offentlig virksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, og ikke kommer inn under reglene for veldedige og allmennyttige organisasjoner. I Skattedirektoratet merverdiavgiftshåndbok sies det at både kirkelig fellesråd og menighetsråd regnes som offentlig virksomhet og følgelig må legge til grunn den alminnelige beløpsgrensen på 50.000 kroner.
Når man skal bli registrert for første gang i merverdiavgifts-registeret, må omsetningen ha oversteget 50.000 kroner. Det skal bare beregnes merverdiavgift av omsetning som skjer etter at man er registrert.
Alle registreringer, endringer og sletting i merverdiavgiftsregisteret skal fra 10.06.2021 skje i Skatteetatens nye registreringsløsning på skatteetaten.no/mva. Tidligere var det krav om at dokumentasjon på avgiftspliktig omsetning over beløpsgrensen skulle legges ved søknaden om registrering. Dette er endret, slik at dokumentasjon skal legges fram dersom Skattekontoret ber om det.
Når virksomheten er registrert i merverdiavgiftsregisteret har man rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk på de områder der man har avgiftspliktig omsetning. Fradrag for inngående mva skjer ved bruk av bestemte mva-koder som brukes ved regnskapskontering av inngående faktura.
Fradrag for inngående mva etter merverdiavgiftsloven må ikke forveksles med momskompensasjon etter kompensasjonsloven. Beløpsmessig er effekten lik, men det er likevel viktig å holde disse to ordningene atskilt. Administrativt og regnskapsmessig er det ulike behandlingsmåter. I regnskapet vil det være egne avgiftskoder for inngående avgift etter mva-lov og egne koder for momskompensasjon.
Hovedregelen er at alle varer og tjenester er avgiftspliktig jamfør § 3-1, med mindre det finnes et unntak eller fritak.
Ved omsetning som er fritatt for avgiftsplikt jamfør kapittel 6 – «fritak» gis rett til fradrag for inngående mva etter mva-loven på utgifter som relaterer seg til tiltaket.
Ved omsetning som faller utenfor avgiftsområdet jamfør §§ 3-2 tom. 3-30 – «unntak» er det ingen rett til fradrag for inngående mva-avgift på tilhørende utgifter, men rett til mva-fradrag etter mva-kompensasjons-ordningen.
Nedenfor følger nærmere omtale rundt hva som kan være avgiftspliktig omsetning hos et kirkelig fellesråd eller menighetsråd. Gjennomgangen er ikke uttømmende, men tar sikte mot å gi noen eksempler:
Gravplassforvaltningen:
Andre områder som kan være avgiftspliktige:
Det ble på bakgrunn av NOU 2008:7, Kulturmomsutvalget vedtatt utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet og blant annet innført merverdiavgiftsplikt med lav sats på inngangspenger til museer, gallerier og opplevelsessentre. Selv om ikke kirkebygg er særskilt nevnt, er det grunn til å tenke at de kommer i samme kategori. Omvisningstjenester (/guiding) er imidlertid fortsatt unntatt mva.
Punktene nedenfor omtaler de vanligste aktiviteter i fellesråd og menighetsråd, der det kan være aktuelt å ta betalt, sammen med forsøk på svar rundt mva-plikt fra eller til:
I tillegg til unntaksbestemmelsene i mva-lovens §§ 3-2 – 3-30, er det også noen av fritaksbestemmelsene i § 6 som kan være relevant for våre virksomheter:
Det foreligger uttalelse fra Finansdepartementet at det ikke skal svares mva ved kommunal tjenesteyting. Departementets uttalelse er gjengitt i KA-rundskriv C 15/97:
«Finansdepartementet slutter seg til Skattedirektoratets uttalelse. Departementet anser ikke bevilgninger over kommunenes budsjett til de kirkelige fellesråd som vederlag for varer eller tjenester i merverdiavgiftslovens forstand, jf. merverdiavgiftsloven § 3. Kommunal tjenesteyting til den lokale kirke ved kirkelig fellesråd, som trer i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i kirkeloven § 15, anses videre ikke som omsetning mot vederlag, jf. merverdiavgiftsloven § 3. Det skal derfor ikke beregnes og betales merverdiavgift ved kommunal tjenesteyting som trer i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i kirkeloven § 15.»
Denne uttalelsen er fortsatt like aktuell, da kirkelovens bestemmelse om kommunal tjenesteyting er videreført i ny trossamfunnslov. Det må imidlertid presiseres at vare- og tjenestekjøp som skjer fra kommune og faktureres på vanlig måte, ikke er omfattet av departementets uttalelse.
Skattedirektoratet har på bakgrunn av henvendelse fra Kirkerådet gitt svar på flere spørsmål om mulig avgiftsplikt ved transaksjoner som skjer mellom rettssubjektet Dnk og soknets organer (kirkelig fellesråd og menighetsråd).
I brev fra Skattedirektoratet 21.03.2019 omtales forhold hvor det leveres tjenester og overføres midler mellom rettssubjektet og fellesråd/menighetsråd. Spørsmålet som drøftes er om dette er avgiftspliktig omsetning når betaling for tjeneste kun utgjør dekning av de faktiske utgifter og ikke inneholder noe fortjenesteelement.
Skattedirektoratets konklusjon er at slik overføring av midler ikke er omsetning i mva-lovens forstand, og at betaling derfor kan skje uten beregning av merverdiavgift.
Merverdiavgift regnskapsføres kun som balansetransaksjoner og alle regnskapssystemer har ordninger hvor regnskapsføringen styres ved bruk av koder ved kontering.
Mva-lov og bokføringslov har bestemmelser om at avgiftspliktig salg/omsetning skal regnskapsføres på særskilte inntektskonti, slik at avgiftsgrunnlag vil være enkelt å identifisere og avstemme skattemelding mot regnskapet.
Etter mva-lovens bestemmelser skal det leveres Skattemelding mva for hver termin/2 mnd-periode – via portal på Altinn. Frister for Skattemelding mva, samt betaling av skyldig beløp er 40 dager etter hver terminperiode (utvidet frist for tredje termin).
Eventuelt tilgodebeløp tilbakebetales fra skatteoppkrever uoppfordret etter en kort behandlingstid.
Det vil være mulig å søke om årlig avgiftsoppgjør dersom avgiftspliktig omsetning i et kalenderår ikke overstiger én million kroner. Slik søknad må skje senest innen utgangen av januar på særskilt skjema i Altinn og kan tidligst skje ett år etter at man har blitt mva-registrert og kan henvise til at man ligger innenfor denne beløpsgrensen.
De aller fleste kirkelige fellesråd og menighetsråd vil komme godt under denne beløpsgrensen, og det anbefales derfor å søke om å levere årlig skattemelding. Fristene vil da være identiske med frister som gjelder for 6. termin (nov/des).