Kirke og kommune

Kirken er en viktig aktør i lokalsamfunn over hele landet. To tredeler av bevilgningene til Den norske kirke kommer fra kommunene.

Fra 1.1.2021 er det trossamfunnslovens § 14 som regulerer finansieringen av Den norske kirke, og kommunens ansvar for dette. I tillegg har gravplassloven bestemmelser som er viktige for relasjonen der hvor kirkelig fellesråd opptrer som gravplassmyndighet.

Videreført ansvar

Trossamfunnslovens §14, annet, tredje og fjerde ledd uttrykker:

«Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet. I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk inngå.

Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd etter andre ledd.

Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringer i kirkebygg og tilhørende varige driftsmidler.»

Da loven ble vedtatt i 2020, var det noen som uttrykte en bekymring for at kommunene skulle tolke loven i retning av at deres finansieringsansvar for lokalkirken var svekket, og dermed kutte i tilskuddene. Barne- og familiedepartementet kom derfor ut med et orienteringsbrev 3. desember, bare en måned før loven skulle tre i kraft, og tydeliggjorde at kommunens finansieringsansvar er videreført i nye ord, når kirkeloven ble erstattet av trossamfunnsloven.

Kirkebyggløft svekker ikke kommunens ansvar

I forbindelse med avviklingen av Opplysningsvesenets fond (OVF) vedtok et flertall på Stortinget, bestående av Sp, Ap, Frp og SV, at «alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030».

Dette ble sett i sammenheng med avviklingen av OVF, hvor Stortinget vedtok at fondet skulle deles mellom staten og Den norske kirke, og at staten skal bruke verdier tilsvarende den delen av fondet som tilfalt dem på tiltak knyttet til kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Disse tiltakene materialiserer seg nå i utviklingen av et omfattende bevaringsprogram for kirkebygg. Kirkebygg er i utgangspunktet den enkelte kommunes ansvar å vedlikeholde.

Det har derfor blitt understreket av departementet flere ganger at det statlige bevaringsprogrammet for kirkebygg ikke skal svekke kommunens forpliktelse for vedlikehold av kirkebyggene. I orienteringsbrevet av 3. desember 2020, skriver departementet:

«Statlige bevilgninger til istandsetting av kulturhistorisk viktige kirkebygg skal ikke erstatte kommunenes økonomiske ansvar eller andre ordninger. De statlige midlene skal komme i tillegg til kommunale bevilgninger i samsvar med kommunens finansieringsansvar.»

Representant oppnevnt av kommunen i fellesrådet

For å understreke tilknytningen mellom kirke og kommune har det siden 1997 vært en ordning med en kommunal representant i kirkelig fellesråd. Dette var tidligere regulert i kirkeloven, men er nå omtalt i § 15 i Kirkeordning for Den norske kirke. Det er kommunestyret selv som oppnevner sin representant og dens vara som medlem i kirkelig fellesråd.

Last ned brev som du kan sende til kommunestyret med informasjon om denne ordningen:

KA oppfordrer til tett kontakt

KA oppfordrer medlemmene til å holde tett kontakt med kommunene. Vi anbefaler at man matcher politikere med politikere og administrasjon med administrasjon. Det vil si at i møter med lokalpolitikere og ordfører bør fellesrådsleder være med, mens i møter med kommunedirektør er det mer naturlig at kirkeverge går alene.

Heftet «Kirke og kommune - Samarbeid, ansvar og utfordringer i lokalsamfunnet» gir en enkel og god innføring i emnet, særlig myntet på lokalpolitikere. Vi anbefaler at alle nye kommunestyrerepresentanter får utdelt heftet, gjerne på det første møtet fellesrådet har med kommunestyret. Heftet kan bestilles her.

Vi vil understreke at det å bygge relasjon til kommunen handler om mer enn årlige budsjettmøter, men at man bør pleie relasjonen gjennom året, og være opptatt av å vise hvilke samfunnsutfordringer kirken bidrar til å løse, og hva lokalsamfunnet får igjen for tilskuddene til kirken.

Dersom dere ønsker rådgivning innenfor myndighetskontakt og økonomi, ta kontakt med avdeling for politikk, ledelse og innovasjon i KA.

Powered by Cornerstone