Streik i kirken: Fakta om prestenes lønnskompensasjon
Prestenes fagforeninger har vært tydelige på at bruddet i meklingen på kirkelig sektor 12. desember skyldes at arbeidstaker ønsker å videreføre en avtale som ble inngått mellom Kulturdepartementet og prestenes fagforeninger i 2015 og som utløper i 2021.
Tidligere hadde prestene i Den norske kirke plikt og rett til å bo i tjenestebolig. Husleien var relativt lav (3.785 kr i måneden da avtalen ble inngått) og var den samme uavhengig av boligens størrelse, standard og beliggenhet.
I Sundvolden-plattformen (Høyre og Frp) fra oktober 2013 heter det at regjeringen vil «fjerne boplikt for prester i Den norske kirke». Dette ble iverksatt 1. september 2015.
Da hadde staten (ved Kulturdepartementet), som da var prestenes arbeidsgiver, og prestenes fagforeninger (Presteforeningen, Fagforbundet TeoLOgene og Norsk Lektorlag) forhandlet fram en avtale som ga sokneprester, kapellaner og prostiprester en kompensasjon på fem lønnstrinn som tillegg til den lønnen de hadde fra før. Dette utgjorde mellom ca. 40.000-65.000 kroner. (Spesialprester og seniorprester fikk fire lønnstrinn, proster tre lønnstrinn, domproster og biskoper to lønnstrinn.)
Avtalen ble gitt seks års varighet. Da ville også alle som hadde begynt på teologistudiet i den tro at det ville følge en bolig med en eventuell prestejobb, få del i kompensasjonen. Dette ble gjennomført i praksis ved at de fem nederste lønnstrinnene ble «frosset» i hele avtaleperioden.
Både staten og prestenes fagforeninger har signert protokollen fra forhandlingene, datert 10. februar 2015. Avtalen utløper 1. september 2021. Den er ikke en del av Hovedtariffavtalen på KA-området og var heller ikke en del av HTA i staten da prestene var ansatt der. Det er fagforeningene som har gjort den til et tema i årets tariffoppgjør.
Da arbeidsgiveransvaret for prestene ble overført fra staten til kirken 1. januar 2017, ble det laget en ny avtale («Særavtale om kompensasjon ved opphør av boplikt») for å videreføre ordningen fram til 1. september 2021.
Avtalen er datert 1. november 2017. Den er signert av to representanter for arbeidsgiver (rettssubjektet Den norske kirke) og av representanter for Musikernes fellesorganisasjon (nå Creo), Akademikerforbundet, Diakonforbundet, Presteforeningen, KUFO, Econa, Juristforbundet, Samfunnsviterne, Tekna, Naturviterne, Parat, Norsk Lektorlag og Fagforbundet.
Oppsummert:
- Alle som nå er ansatt i prestestilling eller blir det innen 1. september 2021, får automatisk del i kompensasjonen for bortfall av boplikt/tjenestebolig.
- Ingen av disse mister sin kompensasjon når avtalen utløper 1. september 2021.
- Begreper som «går ned i lønn», «fratas kompensasjon» eller «mister kompensasjon», som flere medier har brukt i omtale av streiken, er direkte misvisende.
Spørsmål og svar:
Har avtalens utløp noe med skillet mellom stat og kirke å gjøre?
– Nei. Avtalen ble inngått av staten som prestenes daværende arbeidsgiver da bopliktordningen ble opphevet. Rettssubjektet Den norske kirke, som overtok som arbeidsgiver 1. januar 2017, overtok også statens forpliktelser og forholder seg til avtalen så lenge den gjelder (altså fram 1. september 2021).
Hvorfor vil ikke KA videreføre avtalen?
– Avtalen tok utgangspunkt i en konkret situasjon (fjerning av boplikten), og varigheten hadde en konkret begrunnelse (presteutdanningens lengde). Opprinnelig ønsket staten en ennå kortere varighet.
Prestene mener rekrutteringen vil rammes dersom ikke avtales videreføres?
– PwC har nettopp levert en rapport som viser at rekrutteringsproblematikken er svært sammensatt og at økt lønn ikke ser ut til å være noen sentral løsning på de sju hovedutfordringene som listes opp. Problematikken gjelder dessuten ikke bare prester, men alle kirkelig ansatte. Dersom lønnssystemet skal endres for å bedre rekrutteringen, må partene se målrettet på dette sammen, ikke «løse» saken ved å gjøre permanent en ordning som var ment som en konkret midlertidig kompensasjon for noe helt annet. KA ønsker, som det også ble fremlagt tilbud om i forhandlingene, å drøfte rekrutteringsspørsmålet bredt med fagforeningene i kommende tariffperiode.
Vil fremtidige prester få lavere lønn enn dagens prester, slik fagforeningene spår?
– Det vet ingen sikkert, men det er etter KA og arbeidsgivers vurdering ingen grunn til å tro at snittlønnen skal gå ned. Det er og vil være stor mangel på prester, og de som får jobbtilbud er i en gunstig forhandlingssituasjon når betingelsene skal avtales. Arbeidsgiver rDnk har også sagt at de ikke har planer om å bruke mindre penger på lønn til prester etter avtalens utløp.
