Rett til redusert arbeidstid
Arbeidsmiljøloven § 10-2(4) sier: «Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.»
Hvem har rett til redusert arbeidstid?
Ett av følgende vilkår må være oppfylt:
1. Alder. Vilkåret er at arbeidstaker har fylt 62 år.
2. Helsemessige behov. Vilkåret er at arbeidstaker ved legeattest dokumenterer egen sykdom av en viss varighet.
3. Sosiale grunner. Dette kan omfatte forhold knyttet arbeidstakers familie eller nærmeste omgivelser som innebærer økte omsorgsforpliktelser eller belastninger for arbeidstakeren, herunder pleie av syke eller funksjonshemmede foreldre, barn eller ektefelle.
4. Annet vektig velferdsmessig behov. Dette gjelder særlig småbarnsforeldre som har problemer med barnepass, eller som ønsker mer tid sammen med barna. Foreldre med barn under 10 år, samt aleneforeldre, anses omfattet av bestemmelsen uten øvrig begrunnelse.
Betyr redusert arbeidstid at medarbeideren sier opp en del av stillingen sin?
Nei. Retten til redusert arbeidstid etter denne lovbestemmelsen innebærer ikke at arbeidstakeren går over til redusert stilling, og den reduserte arbeidstiden avtales for en gitt periode av gangen.
Har en medarbeider med redusert arbeidstid krav på samme lønn som før?
Nei. Arbeidstaker har ikke rett til lønn for den reduserte arbeidstiden. Bestemmelsen gir ikke rett til økonomisk kompensasjon.
Hvordan kan arbeidstiden reduseres?
Arbeidstiden kan reduseres i form av kortere arbeidsdager, færre arbeidsdager per uke eller ved arbeidsfrie perioder i løpet av et år.
Kan arbeidsgiver nekte en medarbeider redusert arbeidstid?
Dersom arbeidstaker oppfyller ett av vilkårene i loven, kan arbeidsgiver bare nekte arbeidstakeren redusert arbeidstid dersom det medfører «vesentlig ulempe» for virksomheten.
Hva som ligger i begrepet «vesentlig» må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det kan for eksempel tenkes at det ikke er mulig å skaffe en kvalifisert vikar til resttiden, eller at stillingen ikke lar seg dele mellom to arbeidstakere.
Også måten arbeidstakeren har behov for å ta ut den reduserte arbeidstiden på, kan få betydning for vurderingen av ulempegraden.
For noen virksomheter kan det være vanskelig om arbeidstaker er borte en dag i uken, mens i andre virksomheter kan kortere arbeidstid hver dag være komplisert. Virksomhetens størrelse og fleksibilitet har betydning.
Det vil også kunne tas hensyn til det sammenlagte antall arbeidstakere som har fått redusert arbeidstid, slik at de totale tilpasningene kan utgjøre «vesentlig ulempe».
Hvordan etableres en avtale om redusert arbeidstid?
Arbeidsgiver bør varsles i god tid dersom en arbeidstaker ønsker redusert arbeidstid. Varselet bør være skriftlig og inneholde en beskrivelse av grunnlaget for redusert arbeidstid, omfanget i tid og størrelse, og på hvilken måte arbeidstaker ønsker å gjennomføre reduksjonen.
Avtalen om redusert arbeidstid tas inn i arbeidsavtalen, eller eventuelt som et tillegg til denne.
Tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om retten til redusert arbeidstid, avgjøres av tvisteløsningsnemnda. Fristen for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter avslag på kravet.
