Tariffordliste
Arbeidsgiverorganisasjon: KA er arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter på kirkelig og ideell sektor. Medlemsvirksomhetene har overdratt partsansvaret sitt (ansvaret som forhandlingspart på tariff) til KA.
Arbeidstakerorganisasjon: Omtales også som fagforening. Forhandler med de relevante arbeidsgiverorganisasjonene på vegne av sine medlemmer.
Parter: Arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene/fagforeningene er parter i avtalene som er inngått mellom dem. På KA-området er hver arbeidstakerorganisasjon selvstendig part i den enkelte avtale.
Lønnsmasse og økonomisk ramme: Lønnsmassen på et tariffområde er den samlede lønnen til alle de ansatte på et gitt tidspunkt. Den økonomiske rammen for et oppgjør tilsvarer den økningen i lønnsmasse som partene blir enige om i forhandlinger (og eventuelt mekling), som regel oppgitt i prosent. Eksempel: Hvis lønnsmassen er 100 millioner og oppgjøret beregnes å koste arbeidsgiverne 3 millioner, sier vi at rammen for oppgjøret er 3,0 prosent.
Rammen i et lønnsoppgjør består av tre elementer:
- Avtalte tillegg: Dette er den lønnsøkningen som avtales i forhandlingene ved at tallene lønnstabellen justeres opp og/eller at ulike tillegg økes.
- Lønnsglidning/glidning: Den delen av lønnsveksten som skyldes lønnsendringer gjort lokalt i virksomhetene (utenfor de sentrale forhandlingene). Eksempelvis kan en nyansatt få en annen lønn enn den som sluttet (høyere eller lavere), ansatte kan rykke opp i ansiennitet i løpet av året, en ansatt kan få ny stilling eller det kan foregå særskilte forhandlinger lokalt.
- Overheng: Angir hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittet for det samme året. Det er årets effekt av fjorårets lønnsoppgjør. Overhenget er hvor stor lønnsveksten uansett vil bli, dersom det ikke gjøres andre lønnsendringer det påfølgende året.
Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og resultatet fra dette gir en økonomisk ramme/norm over tid for lønnsoppgjørene i andre tariffområder (frontfagsrammen). Slik sikres det at lønnsdannelsen koordineres i hele det norske arbeidslivet.
Hovedtariffavtalen (HTA) regulerer lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte arbeidstaker. Det er en toårig avtale som inngås mellom KA og fagforeningene. Det finnes én avtale for organer i Den norske kirke og én avtale for KAs øvrige medlemmer («organisasjonsmedlemmene»)
Hovedtariffoppgjør er reforhandlingen av HTA, som skjer annethvert år (partallsår). Da er i prinsippet hele HTA oppe til forhandling, for eksempel lønn, lønnssystem og bestemmelser om sykepenger, permisjon og arbeidstid.
Mellomoppgjør er det som skjer i oddetallsår. Da skal det bare forhandles om lønnsjusteringer, og ikke andre endringer i avtalen.
Hovedavtalen (HA) omhandler de grunnleggende spillereglene mellom partene, slik som tillitsvalgtordningen, forhandlingsregler, partsforhold og tvistebestemmelser. Nåværende HA trådte i kraft i 2022 og gjelder ut 2025.
Uravstemning holdes ved hovedtariffoppgjørene, samt etter forhandlinger om Hovedavtalen. Da sendes det anbefalte resultatet ut på avstemning til de av KAs medlemmene som er bundet av tariffavtalene (som har overdratt sitt partsansvar til KA). Ved mellomoppgjør er det ikke medlemmene ved uravstemning, men styret i KA som godkjenner forhandlingsresultatet.
Arbeidstakerorganisasjonene har sine egne prosedyrer for godkjenning av forhandlingsresultater. Et resultat er endelig og kan iverksettes først når begge parter har godkjent det.
