Valg av medlemmer til kirkelig fellesråd
Menighetsrådsmedlemmene velges hvert fjerde år i forbindelse med stortingsvalg. De nyvalgte menighetsrådene trer i funksjon fra 1. november i valgåret, men konstituerende møte i det nyvalgte menighetsrådet skal avholdes innen utgangen av oktober samme år, jf. virksomhetsreglene § 1 nr. 2.
Kirkerådet har i eget rundskriv fra 2023 informert om valg til menighetsråd og kirkelig fellesråd.
Når trer nye fellesråd i funksjon?
De nye kirkelige fellesrådene skal tre i funksjon innen 1. desember i valgåret, og valg av medlemmene i fellesrådet må gjennomføres i god tid før dette. Medlemmene og varamedlemmene velges for en periode på fire år. Det innebærer at menighetsrådet ikke kan gjøre nyvalg til kirkelig fellesråd i løpet av en valgperiode.
Hvor mange fellesrådsmedlemmer skal det være fra hvert sokn?
Sammensetningen av kirkelig fellesråd står beskrevet i § 15 i kirkeordning for Den norske kirke. Kirkemøtet har fastsatt valgregler for kirkelig fellesråd.
I kommuner (fellesrådsområder) med to til fire sokn, velger menighetsrådene to medlemmer hver til fellesrådet.
I kommuner (fellesrådsområder) med fem eller flere sokn, velger menighetsrådene ett medlem hver til fellesrådet.
Representantene velges sammen med et tilsvarende antall vararepresentanter for fire år.
Kirkelig fellesråd skal i god tid før fastsatt frist skal sende brev til menighetsrådene om at de skal velge representant(er) og vararepresentant(er). Fellesrådet bør her vurdere hvordan menighetsrådsmedlemmene skal informeres om fellesrådets arbeid og oppgaver forut for valg av medlemmer i kirkelig fellesråd.
Kan ansatte i fellesrådet også være medlem av fellesrådet?
De som er ansatt i kirkelig fellesråd er også valgbare til menighetsrådet, og alle menighetsrådsmedlemmer er valgbare til kirkelig fellesrådet. Det er derfor ikke noe formelt til hinder for at fellesrådet egne ansatte blir valgt inn i fellesrådet.
KA erfarer imidlertid at spørsmålet om habilitet ofte vil bli aktualisert når ansatte skal behandle fellesrådssaker. Det vil derfor svekke fellesrådets arbeid hvis de gjentatte ganger må vurdere habilitetsforholdene for ansatte som er medlem i rådet.
Skal kommunen velge et medlem til fellesrådet?
For å understreke tilknytningen mellom kirke og kommune, har det siden 1997 vært en ordning med at kommunen velger/oppnevner et medlem til kirkelig fellesråd. Dette var tidligere regulert i kirkeloven, men ble fra og med 2021 omtalt i § 15 i Kirkeordning for Den norske kirke.
Det er kommunestyret selv som velger/oppnevner sin representant og dens varamedlem i kirkelig fellesråd. Kommunen kan avstå fra muligheten til å velge et medlem i fellesrådet, og vi kjenner bare til én kommune som ikke har ønsket dette.
Hvem kan kommunestyret oppnevne som medlem i fellesrådet?
Regelverket sier ikke noe om hvem kommunestyret kan velge/oppnevne som medlem i fellesrådet, ut over at vedkommende må være medlem i Den norske kirke. Bakgrunnen for denne forutsetningen er at vedkommende er et ordinært medlem i kirkelig fellesråd med de samme rettigheter og plikter som de andre medlemmene. Biskopen kan i særlige tilfeller dispensere fra kravet om medlemskap i Den norske kirke.
Den som kommunen oppnevner som medlem i fellesrådet trenger ikke være medlem i kommunestyret eller formannskapet. Vår erfaring er imidlertid at det er en stor fordel for fellesrådets arbeid at vedkommende er en av kommunens sentrale politikere. Helst bør vedkommende sitte i formannskapet. Dette vil normalt gi best grunnlag for den dialog og informasjonsflyt mellom kirke og kommune i tråd med formålet med denne ordningen.
Blir det kommunalt oppnevnte fellesrådsmedlemmet også medlem i menighetsrådet?
I menighetsråd i ettsoknskommuner deltar det kommunalt oppnevnte medlemmer som medlem av rådet kun i behandlingen av saker som følger av § 17 i kirkeordningen («fellesrådssaker»).
