Regjeringen Solberg foreslår i statsbudsjettet for 2022 å kutte pensjonspåslaget fra dagens 13 prosent til 11 prosent. For barnehager som ikke inngår i et konsern, det vil si de fleste av KAs medlemsbarnehager, foreslås det en overgangsordning, med fortsatt 13 prosent i 2022, 12 prosent i 2023 og 11 prosent fra og med 2024. Forslaget er identisk med det regjeringen la fram i fjor høst.
Mange av menighetsbarnehagene som er eid av KAs medlemmer ble startet på 1970-, 80- og 90-tallet, og har dermed vært i drift lenger enn de kommunale barnehagene flere steder. Dermed har de også bygget seg opp høyere pensjonsutgifter.
Må søke om ekstra tilskudd
Barnehager som har pensjonsutgifter ut over det som dekkes av pensjonspåslaget, kan søke kommunen om å få dekket det overskytende – men kun opp til samme utgiftsnivå som kommunen har til pensjon i sine kommunale barnehager.
– Med pensjonspåslag på 11 prosent blir det enda flere menighetsbarnehager som må søke spesifikt om å få dekket sine pensjonsutgifter. Det skaper mer administrasjon for enkeltstående barnehager, og da er det ofte barnehagestyrer som blir sittende med skjemaene i stedet for å lede pedagogisk arbeid, sier Bjelland.
I tillegg er det et problem at flere kommuner de siste årene har åpnet flere nye kommunale barnehager, som trekker kommunens pensjonsutgifter ned i snitt. KA kjenner til flere steder der menighetsbarnehagene har pensjonsutgifter opp mot 20 prosent, men får dekket mindre, fordi kommunen selv har lavere utgifter.
En spennende tid fremover
Menighetsbarnehagene er svært viktige tilskudd til mangfoldet i barnehagesektoren. De senere årene har flere blitt lagt ned.
– Vi tror det er viktig at vi nå sammen ser på hvordan vi kan legge best mulig til rette for å opprettholde et barnehagetilbud med kristen formålsparagraf også i fremtiden, sier Bjelland.
– Politikerne må gi trygge rammer for barnehagenes videre drift, så må vi i kirkelig sektor tenke klokt om hvordan vi skal organisere disse barnehagene framover.