Statsbudsjettet: – Leverer ikke på kirkebygg
– Vi er skuffet over at ikke regjeringen følger opp de siste års satsing på istandsetting og sikring av kulturhistorisk viktige kirkebygg, sier direktør for sektorpolitikk og styring i KA, Marit Brandt Lågøyr.
– Senterpartiet har vært svært utålmodige i opposisjon for å få på plass den statlige storsatsningen på verneverdige kirkebygg. Dette er også reflektert i Hurdalsplattformen. Vi hadde derfor forventet at de leverte noe i tilleggsproposisjonen. Her stryker regjeringen på første test, men vi håper Stortinget retter opp kuttet på 40 millioner i statlige stimuleringsmidler. Det er ingen tid til hvileskjær for kirkebyggsatsingen nå, fastslår Lågøyr.
Hurdalsplattformen lover istandsetting
På budsjettposten «Tilskot til freda og verneverdige kyrkjebygg» satte Solberg-regjeringen av knappe 20 millioner i 2022 i sitt budsjettforslag for 2022. I år var det satt av nesten 60 millioner på samme post. Kuttet videreføres i Støre-regjeringens tilleggsproposisjon.
Marit Brandt Lågøyr i KA stiller spørsmål ved hvordan dette korresponderer med Hurdalsplattformen, der det heter at «Det skal utarbeidast ein plan, for å setje i stand steinkyrkjer frå mellomalderen fram mot tusenårsmarkeringa» for slaget på Stiklestad.
– Istandsetting av kirkebygg er ikke bare kostbart, det krever også særskilt kompetanse, særskilte materialer og prosjektledelse lokalt av kirkeeier/forvalter. Det er drøyt åtte år til 2030. Alle de 158 middelalderkirkene i stein skal da være på et ordinært vedlikeholdsnivå, så her har vi som nasjon ingen tid å miste, sier hun.
Tolv år fra start til slutt i Stavanger
Lågøyr viser til restaureringen av Stavanger domkirke, der forprosjekteringen startet i 2013. Prosjektet er forhåpentlig ferdigstilt 2025, altså tolv år etter oppstart.
– Det haster å få komponert ferdig «samspillsnotene» som viser hva den enkelte samhandlingsaktør skal bidra med for å redde disse kulturhistoriske skattene. Vi har derfor bedt familie- og kulturkomiteen om å sørge for at statens helhetlige strategi skal være klar senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022, sier hun.
Skjerper pensjonskutt for private barnehager
En av de større overraskelsene i tilleggsproposisjonen, var at regjeringen Støre ikke skjermer ideelle aktører når de øker Solberg-regjeringens foreslåtte kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager. Der regjeringen Solberg foreslo å kutte fra 13 til 11 prosent, blir kuttet nå skjerpet til 10 prosent.
For barnehager som ikke er del av en kjede vil det skje som en gradvis nedtrapping, men fra 2024 er kuttet like stort for alle. Konsekvensen er at flere av landets menighetsbarnehager nå må søke kommunen om ekstra pensjonstilskudd.
– Dette vil skape mer byråkrati for allerede hardt pressede barnehager. Regjeringen har sagt at de vil gjøre mer for ideelle barnehager. Vi er spente på hvilke kompenserende tiltak regjeringen nå vil introdusere for å sørge for at denne viktige gruppen barnehager overlever, sier Lågøyr.
Mer penger til kommunene
På plussiden i Støre-regjeringens budsjettforslag noterer KA full momskompensasjon for frivillig sektor, en satsing som ble kjent allerede før Hurdalplattformen ble lagt fram, samt økte frie midler til kommunene.
