Spørsmål og svar om brudd, mekling og streik
Publisert 19.11.2020, oppdatert 12.12.2020.
Innhold:
Hva er brudd i sentrale forhandlinger?
Er alle fagforeningene i brudd?
Hva er virkningene av et brudd for den enkelte virksomhet?
Mekling
Hva er konsekvensene av enighet i meklingen?
Hva må virksomheten gjøre fram mot mekling?
Streik i egen virksomhet
Når må organisasjonene varsle om hvem som blir tatt ut i streik (plassfratredelse)?
Hvem vil omfattes av en eventuell streik?
Hvor lenge vil en eventuell streik vare?
Kan en arbeidstaker være delvis i streik?
Tillitsvalgtes streikeforberedelser – kan det skje innenfor arbeidstiden?
Kan vi søke om dispensasjon fra streiken?
Hva skjer med de som ikke er tatt ut i streik?
Hvem kan arbeide under streik?
Hvilke arbeidsoppgaver kan de som ikke er i streik gjøre?
Kan man fortsette å bruke tjenesteytere/underleverandører?
Hvilke arbeidsoppgaver kan ledere gjøre?
Hva skjer med de streikendes lønn?
Hva skjer dersom en som er eller blir syk tas ut i streik?
Hvordan håndterer vi arbeidstakere som er på tjenestereise når de blir tatt ut i streik?
Kan arbeidstaker som er i streik avvikle ferie?
Må arbeidsgiver gi de ansatte informasjon om meklingen og evt. streik?
Hvem skal uttale seg til media?
Hvordan avsluttes en eventuell streik?
Hvis de sentrale partene (KA og fagforeningene) ikke klarer å bli enige i forhandlingene om ny hovedtariffavtale kan en av partene bryte forhandlingene og be Riksmekleren om hjelp (mekling). Den part som bryter forhandlingene må gjøre de første formelle skrittene før en evt. konflikt/streik. I forhandlingene om hovedtariffavtalen (HTA) for Den norske kirke i 2020 var det 10 av fagforeningene som brøt forhandlingene. Fagforeningene må kollektivt si opp arbeidsavtalene til medlemmene (plassoppsigelse).
Nei, alle de 22 fagforeningene som har partsrettigheter i HTA for Den norske kirke er ikke i brudd. Det er 10 fagforeninger som er i brudd, og skal møte KA til mekling. Det er enighet om pause i forhandlingene med de øvrige 12 fagforeningene fram til meklingen er avklart.
Partssamarbeidet i virksomhetene fortsetter som normalt i bruddperioden og under mekling. Ved et evt. brudd i meklingen og dersom streik iverksettes, opphører dette partssamarbeidet. Samarbeid med verneombud og arbeidsmiljøutvalg fortsetter likevel uavhengig av streiken av hensyn til sikkerheten på arbeidsplassen.
De fleste meklinger ender med enighet mellom partene slik at streik unngås. For sikkerhets skyld må de virksomhetene som er omfattet av et oppgjør som går til mekling forberede seg på en mulig streik, se spørsmål 6 nedenfor.
Mekling
Når partene ikke selv klarer å bli enige i forhandlinger under et tariffoppgjør går oppgjøret til mekling. Mekleren er en uhildet person som skal hjelpe partene til å finne en løsning på oppgjøret. Som oftest får mekleren partene til å bli enige om en løsning, og man unngår streik. Det er bare mekleren som kan uttale seg underveis i meklingen om fremdrift og diskusjonene i meklingen.
Når meklingen skal avsluttes lager mekleren normalt et forslag til løsning (skisse). Hvis en av partene ikke kan godta skissen blir det streik. Senest fire dager før en evt. streik må fagforeningene gi beskjed om hvilke arbeidstakere i hvilke virksomheter som tas ut i streik (plassfratredelse).
Hvis partene godtar meklerens forslag til justeringer i HTA, blir det ikke streik. Mekleren kan gi partene en frist til å behandle saken i egen organisasjon før endelig svar gis (uravstemning). Hvis meklingen ikke fører fram, blir det streik.
– Arbeidsgivere bør umiddelbart igangsette en kartlegging på alle nivåer i virksomheten av mulige følger av en ev. streik. Se mer om hva denne kartleggingen bør omfatte her[MB1] .
– Skaffe oversikt over ansatte som er medlem av en av fagforeningene som er i brudd (dersom dere ikke allerede har dette), for eksempel gjennom å be tillitsvalgte om liste.
– Etablere kontakt med en tillitsvalgt fra hver av de aktuelle fagforeningene som er representert i virksomheten. Hver fagforening som er i brudd skal ha en lokal kontaktperson, men fagforeningene kan også avtale en felles kontaktperson, hvis de ønsker det. Dette må avklares lokalt.
– Initiere forhandlinger med de aktuelle fagforeningene om å eventuelt unnta fra aksjon personer eller grupper som er nødvendig for at ikke tredjemanns interesser skal skades på en utilbørlig måte, jf. Hovedavtalen (HA) § 6-2 a). Les mer her.
– Avtale prosedyre for evt. søknader om dispensasjon med de lokale tillitsvalgte, jf. HA § 6-2 b). Dispensasjon søkes lokalt av arbeidsgiver til den enkelte fagforening med kopi til KA, med mindre annet er bestemt av KA.
– Opprettholde kontakt med verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
– Informere internt om konfliktens mulige konsekvenser.
– Forberede informasjon til media og publikum, se spørsmål 25 nedenfor om mediehåndtering.
– Etablere kontakt med samarbeidende virksomheter (fellesråd, prosti/bispedømme).
– Få en oversikt over hvem kan gjøre hva under en eventuell streik.
Streik i egen virksomhet
Hvis meklingen ikke fører fram, blir det streik. Streik er hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Ved streik suspenderes arbeidsforholdet midlertidig i den tiden streiken foregår. Dette betyr at arbeidsgivers og arbeidstakers gjensidige forpliktelser og rettigheter i det enkelte arbeidsforhold opphører midlertidig under streiken.
Hvis mekling ikke fører fram vil første mulig dag for streik være lørdag
12. desember 2020. Meldingen om plassfratredelse må i så tilfelle komme senest 7. desember. Varselet skal gis innenfor kontortid, jf. hovedavtalen § 6-1 b). Varsel om eventuell ytterligere opptrapping av en streik skal også gis med fire virkedagers frist (virkedag er alle dager minus søn.- og helligdag).
Fagforeningene kan bare ta ut egne medlemmer som arbeider i virksomheter som er bundet av den omstridte tariffavtalen. Det enkelte medlem må være omfattet av plassoppsigelsen, og den påfølgende plassfratredelsen for å kunne tas ut i streik. Arbeidsgiver får derfor et varsel gjennom plassfratredelsen om hvilke konkrete personer i virksomheten som blir tatt ut i streik, fire virkedager før iverksettelse.
Det er ikke mulig å si – tradisjonelt pleier ikke streiker å være så langvarige i Norge.
Når evt. streik inntrer, må arbeidstakeren som er tatt ut i streik fratre hele sin stilling. Det er ikke adgang til å streike bare for enkelte deler av stillingen (f.eks. rullerende streik, overtidsnekt, nekte visse arbeidsoppgaver osv.) Ved dispensasjon kan arbeidstaker være tilbake i jobb enkelte dager, men bør da gjøre alle oppgaver som normalt disse dagene. Man bør altså ikke ha dispensasjon bare for enkeltoppgaver, som f.eks. begravelsesoppgaver.
De tillitsvalgte kan ikke bruke sin arbeidstid før streiken til streikeforberedelser – dette må gjøres utenom arbeidstid.
Ja, arbeidsgiver kan søke om dispensasjon for navngitte arbeidstakere som er tatt ut i streik og som på grunn av fare for liv og helse eller andre vitale hensyn må være til stede eller tas inn igjen i arbeid, HA § 6-2 b. Det er den enkelte arbeidsgiver som søker om dispensasjon. Søknad skal sendes til den enkelte fagforening med kopi til KA, med mindre annet er bestemt av KA. Se mal for søknad om dispensasjon her.
Ved permittering fritas arbeidstakerne midlertidig for sin arbeidsplikt. Virksomhetene har ikke plikt til å betale lønn til de permitterte når grunnen til permitteringen er streik, se lov om lønnsplikt under permittering § 3. Arbeidsgiverperioden på 10 dager bortfaller.
De skal gjøre sine arbeidsoppgaver som vanlig. Dersom det ikke er mulig å opprettholde forsvarlig/formålstjenlig drift, bør arbeidsgiver vurdere permittering. Arbeidsgiver har da plikt til å vurdere om arbeidstakerne kan gis annet relevant arbeid og derved sysselsettes på rasjonell måte. Man skal ikke overta de streikendes oppgaver, da dette vil kunne være streikebryteri.
Uorganiserte og de arbeidstakerne som ikke er tatt ut i streik har rett og plikt til å arbeide. Det samme gjelder arbeidstakere i fagforeninger som ikke er i streik (medlemmer i de fagforeningene som KA har avtalt pause i forhandlingene med).
Dersom ikke-streikende arbeidstakere blir satt til å utføre arbeidsoppgaver i de streikenes sted, eller det ansettes nye arbeidstakere i de streikendes sted, vil dette normalt ansees som streikebryteri. Dette må ikke finne sted.
Arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik eller er uorganiserte, skal ikke utføre andre arbeidsoppgaver enn de kunne bli satt til før streiken. De skal heller ikke arbeide mer eller mindre enn før streiken. Overtid som følge av streiken skal heller ikke pålegges.
Virksomheten kan fortsette ordinær bruk av tjenesteytere/underleverandører som før streiken, for eksempel til reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid, regnskap eller renhold. Virksomheten kan ikke bruke tjenesteytere/underleverandører til å gjøre arbeid som de streikende vanligvis gjør.
Virksomhetens øverste leder kan utføre alle oppgaver som ellers utføres i virksomheten uten at dette er å anse som streikebryteri. Avdelingsledere/andre mellomledere kan gjøre de oppgaver som vanligvis utføres i den avdeling som hun eller han leder. Dette må vurderes konkret, og det må foreligge et reelt lederansvar Ved tvil ta kontakt med KA.
Når arbeidsstans (streik) inntrer opphører virksomhetens lønnsforpliktelser for de arbeidstakerne som er tatt ut i streik. Hvis det blir søkt om og innvilget unntak fra streiken for noen ansatte, skal de ha ordinær lønn for de dagene de er tilbake i jobb.
De som er tatt ut i streik får ikke utbetalt sykelønn, eller foreldrepenger etter HTA fra arbeidsgiver. Arbeidstakerne må selv ta kontakt med Nav for eventuell videre betaling.
Fra arbeidsstansen/streiken iverksettes har arbeidstakere som er tatt ut i streik ikke lenger krav på kost- og losjigodtgjørelse fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver har heller ikke plikt til å betale hjemreisen.
Virksomheten kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp (streik). Ferie som er avtalt før konflikten og feriepenger for ferien går som normalt, uavhengig av konflikten.
Arbeidsgiver bør gi alle ansatte kort og saklig informasjon. Det er særlig viktig å huske at uorganiserte og de som er i andre fagforeninger enn de som er i mekling/brudd ikke får informasjon om situasjonen fra andre enn arbeidsgiver, og disse kan derfor ha ekstra informasjonsbehov.
Det er KA som er arbeidsgiverparten i meklingen, så evt. uttalelser om begrunnelse og utvikling gis av KA. Den enkelte virksomhet/arbeidsgiver besvarer spørsmål fra media og publikum om hvordan en evt. streik vil ramme i den enkelte virksomhet.
– Tre alternativer:
1. Fornyet forhandling eller mekling
Dette forutsetter enighet mellom partene.
eller
2. Frivillig lønnsnemd
Partene i konflikten sier frivillig fra seg retten til å avslutte forhandlingene – resultatet blir overlatt til en tredjepart (nemnd) for avgjørelse.
eller
3. Tvungen lønnsnemnd
Myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd – normalt Rikslønnsnemnda (vedtas ved egen lov av Stortinget).
Tvungen lønnsnemnd er bare aktuelt hvis konflikten fører til fare for liv, helse og sikkerhet i hele eller deler av befolkningen.
Dersom du har flere spørsmål, kan du sende epost til tariff2020@ka.no eller ringe KAs sentralbord på 23 08 14 00, så blir du satt over til en ledig rådgiver.
