Beredskapshåndbok: Informasjon om brudd i forhandlinger om ny hovedtariffavtale for organisasjoner – særlig om beredskap ved eventuell streik
1.1 Brudd i forhandlingene om ny HTA for virksomheter tilsluttet Organisasjonsavtalen
1.4 Lokal kontaktperson hos hver arbeidsgiver
2. Plassoppsigelse, lokal kontaktperson og forhandlinger lokalt
2.2 Lokal kontaktperson hos fagforeningene
2.3 Forhandlinger om unntak før streiken iverksettes
3. Plassfratredelse og unntak for ledere
4. Drift av virksomhet i streik
4.2 Virksomheter som ikke er direkte rammet
6. Informasjon til publikum og media
6.1 Streik som lovlig virkemiddel
6.2 Informasjon til publikum og media
7. Konsekvenser for streikende ansatte
7.2 Forskuttering av streikebidrag
7.7 Ut- og innmelding av fagforening
7.8 Nytt arbeid hos samme arbeidsgiver
7.9 Plikt til å overlevere utstyr etc.
7.10 Adgang til arbeidsplassen
8. Arbeid under streik – streikebryteri
9. Frivilliges rolle under streiken
10.2 Når er permittering aktuelt?
11.1 Frivillig og tvungen lønnsnemnd
12.1 Generelt om samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte under streik
12.2 Ansettelser og utvalgsarbeid
13.2 Kontaktinformasjon til KA
1.1 Brudd i forhandlingene om ny HTA for virksomheter tilsluttet Organisasasjonsavtalen
Det er brudd med alle fagforeningene i forhandlingene om ny Hovedtariffavtale (HTA) for organisasjoner (Organisasjonsavtalen). KAs medlemmer som er omfattet av HTA for virksomheter i Den norske kirke er ikke omfattet av dette bruddet.
Som følge av bruddet skal KA og fagforeningene som er i brudd til mekling hos Riksmekleren 21. oktober 2024.
Denne artikkelen og relaterte dokumenter inneholder den viktigste informasjonen om bruddet, og vil oppdateres fortløpende.
Det er ansatte som er medlem i en av fagforeningene som er i brudd som er aktuelle for å bli tatt ut i streik dersom meklingen ikke fører frem (se oversikt over disse nedenfor). Virksomheter som ikke har ansatte som er organisert i disse fagforeningene, blir ikke direkte rammet av bruddet og en eventuell streik. Disse virksomhetene må likevel sørge for å ha en viss beredskap, da virksomhetene kan bli indirekte rammet som følge av at samarbeidende virksomheter er direkte rammet, se særlig pkt. 4.2.
1.2 Viktige datoer
Representanter for KA og de aktuelle fagforeningene vil møte til mekling 21. oktober 2024. Meklingen holdes for lukkede dører, og det blir på vanlig vis ikke gitt noen informasjon om innholdet i forhandlingene før meklingen er avsluttet.
En eventuell streik vil tidligst kunne iverksettes ved arbeidstidens begynnelse tirsdag 22. oktober 2024.
KA vil ha beredskap før og under meklingsperioden og inn mot en eventuell konflikt. Spørsmål kan sendes på e-post.
Følgende kan dessuten kontaktes ved spørsmål:
- Forhandlingssjef Anne Cecilie Andresen: 926 63 319
- Direktør Ingrid B. Tenfjord: 988 89 229
- Spesialrådgiver Marianne T. Brekke: 984 77 198
Dersom mekling ikke skulle føre fram opprettes det i tillegg en beredskapstelefon. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon om beredskapstelefonen ved et eventuelt brudd i meklingen.
For spørsmål før denne tid kan de andre numrene ovenfor benyttes i vanlig kontortid, send ellers gjerne spørsmål til e-postadressen som er oppgitt ovenfor.
1.4 Lokal kontaktperson hos hver arbeidsgiver
KA sender ut viktig informasjon på e-post til virksomhetenes øverste ledelse. Denne kanalen vil bli brukt aktivt ved en eventuell streik for informasjon om utvidelser, dispensasjoner, praktisk tilrettelegging, permitteringer og annet.
Dersom virksomheten er i tvil om det er oppgitt riktig kontaktperson/adresse til KA, så ta kontakt på e-post.
2.Plassoppsigelse, lokal kontaktperson og forhandlinger lokalt
Fagforeningene som har brutt forhandlingene har meldt kollektiv plassoppsigelse for alle sine medlemmer.
Plassoppsigelse er gitt i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-17 og HA § 6-1a) med 14 dagers oppsigelsesfrist. Eventuell streik kan ikke iverksettes før oppsigelsesfristen er utløpt og meglingen er avsluttet.
2.2 Lokal kontaktperson hos fagforeningene
Virksomhetene må snarest avklare med fagforeningene i virksomheten hvem som er lokal kontaktperson i tilfelle streik. Dette er svært viktig å få kartlagt.
2.3 Forhandlinger om unntak før streiken iverksettes
Etter at plassoppsigelsen foreligger og før streik iverksettes, skal partene i hver virksomhet snarest mulig forhandle om unntak for ansatte eller grupper av ansette som er nødvendige for at ikke tredjemanns interesser skal skades på en utilbørlig måte, jf. HA § 6-2 a).
Arbeidsgivers kartlegging av streikens konsekvenser, jf. pkt. 4.1, vil være et viktig grunnlag for arbeidsgiver i dialogen med fagforeningene. Det er arbeidsgiver som må ta initiativet til slike forhandlinger. Oppnås det ikke enighet, skal fagforeningen bringe saken inn til fagforeningen sentralt, som vil avgjøre saken med bindende virkning.
3.Plassfratredelse og unntak for ledere
Endelige oversikt over hvilke konkrete arbeidstakere som eventuelt tas ut i streik (plassfratredelse) meldes av de aktuelle fagforeningene med minst 4 dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meglingen, jf. arbeidstvistloven § 25 og Hovedavtalen § 6-1 b). Første mulige dag for streik er tirdag 22. oktober 2024, avhengig av når plassfratredelsen sendes fra fagforeningene. Plassfratredelse innebærer at arbeidsforholdet suspenderes i den tiden streiken pågår. Med dette menes at arbeidsgivers og arbeidstakers gjensidige forpliktelser og rettigheter i det enkelte arbeidsforhold opphører/suspenderes midlertidig under streiken, og gjeninntrer automatisk etter at streiken er over.
Ved en eventuell utvidelse/opptrapping av streik må også dette varsles med ny 4 dagers frist – forutsatt at disse nye arbeidstakerne allerede er omfattet av plassoppsigelsen.
Arbeidsgiver skal motta plassfratredelse om hvilke konkrete arbeidstakere som tas ut i streik. Dette skal skje til arbeidsgivers utpekte representant innenfor virksomhetens kontortid. Arbeidsgivers representant skal kvittere på at varselet er mottatt. Rutiner for hvordan dette skal skje må avklares nærmere lokalt i den enkelte virksomhet.
Dersom en ansatt med flere deltidsstillinger hos samme arbeidsgiver tas ut i streik, skal vedkommende tas ut i streik i begge/alle stillingene.
HA § 6-2 a) lyder slik:
«Øverste leder i virksomheten tas ikke ut i streik. Øverste leder av personalfunksjonen tas som hovedregel ikke ut i streik.»
4. Drift av virksomhet i streik
Det er utfordrende å drive en virksomhet hvor noen av arbeidstakerne er i streik. Det må påregnes at virksomhetens drift reduseres til et minimum under en eventuell streik.
De berørte arbeidsgivere må gjøre en kartlegging av hvilke virkninger en eventuell streik kan få i virksomheten. Man må tenke igjennom og forberede seg på ulike scenarier som kan forekomme ved en streik slik at en lettere kan sette inn tiltak dersom problemer skulle oppstå. En slik plan kan også bidra til å forebygge utilsiktet streikebryteri. En slik plan kan inneholde blant annet:
- avklaring av hvem som har fullmakter til å fatte ulike vedtak,
- hvem det bør søkes dispensasjon for,
- hvem som er ansvarlig for driften under streik,
- hvem som har kontakten mot arbeidstakernes representanter, kommunen og KA,
- oversikt over hvem som kan utføre de streikendes oppgaver, jf. punkt 8.2,
- mulige alternative arbeidsoppgaver for de uorganiserte og andre som ikke er i streik,
- opprette kontakt med samarbeidende virksomheter.
Dersom det ikke lenger er mulig å drive virksomheten på forsvarlig vis på grunn av streik, slik at hele eller deler av denne må stenges, kan det være aktuelt for arbeidsgiver å permittere øvrige arbeidstakere.
4.2 Virksomheter som ikke er direkte rammet
Virksomheter som selv ikke har ansatte som er organiserte i en av fagforeningene som er i brudd eller har ansatte som ikke omfattes av plassfratredelsen, må også ha beredskap i tilfelle streik.
Når det er avklart hvilke konkrete arbeidstakere som er omfattet av plassfratredelsen, må arbeidsgiver straks sette opp en oversikt over hvilke arbeidstakere man anser at bør unntas fra streiken, og deretter søke dispensasjon for disse. Det er ikke slik at det kan søkes dispensasjon ved enhver ulempe – enhver streik vil ha konsekvenser. Normale og tilsiktede virkninger av streiken som fører til ulemper på et akseptabelt nivå, skal det ikke søkes unntak for.
Søknad om dispensasjon må begrunnes i er hensynet til å beskytte liv og helse eller andre vitale hensyn, jf. Hovedavtalen § 6-2 b). Det er ingen forpliktelse for arbeidsgiver til å søke om dispensasjon – det er fagforeningenes eget ansvar å sørge for et forsvarlig streikeuttak.
Dispensasjon søkes lokalt av arbeidsgiver til den enkelte fagforening med kopi til KA, med mindre annet er bestemt av KA. Her finner du mal for dispensasjonssøknad i word-format.
Det skal i utgangspunktet ikke gis partiell dispensasjon – altså dispensasjon kun for å utføre enkeltoppgaver. Dispensasjon for korte eller bestemte tidsrom, eventuelt for navngitte personer må arbeidsgiver imidlertid akseptere, men ikke med det formål å kun utføre enkeltoppgaver. Dersom det for eksempel er søkt om dispensasjon for en eller flere ansatte for å gjennomføre en bestemt oppgave, må den/disse kunne gjennomføre alle oppgavene som inngår i stillingen for det tidsrommet det er gitt dispensasjon for. I slike tilfeller skal den ansatte ha ordinær lønn for den tiden dispensasjonen varer.
Det er ikke anledning til å inngå avtale om dispensasjon med vilkår, for eksempel at fagforeningene i bytte mot dispensasjon får kontorplass for streikekomiteen.
Arbeidsgiver er ansvarlig for virksomheten, og de streikende kan ikke gripe inn i arbeidsgivers styringsrett overfor arbeidstakere som står utenfor konflikten. Arbeidstakere som har dispensasjon fra streiken omfattes av arbeidsgivers styringsrett på normal måte, og disse skal utføre sitt vanlige arbeid. Streiken hverken utvider eller innskrenker deres arbeidsplikt. Overtidsarbeid begrunnet i streiken skal heller ikke pålegges.
6. Informasjon til publikum og media
6.1 Streik som lovlig virkemiddel
Streik er et akseptert, lovlig og beskyttet virkemiddel ved arbeidskonflikter i norsk arbeidsliv, og det forventes derfor at partene opptrer på en saklig og ryddig måte ovenfor hverandre i forbindelse med en eventuell streik.
6.2 Informasjon til publikum og media
Det er KA som representerer arbeidsgiverne i mekling og streik, så eventuelle uttalelser om begrunnelse og utvikling gis av KA.
Den enkelte virksomhet/arbeidsgiver besvarer bare spørsmål fra media og publikum om hvordan en eventuell streik vil ramme i den enkelte virksomhet. Det må gis informasjon om hvilke funksjoner som rammes av streiken, samt hvilke (om noen) avdelinger/kontorer som er stengt eller har redusert drift.
Større virksomheter bør ha en egen mediekontakt i tilfelle streik, som alle henvendelser skal gå til.
7. Konsekvenser for streikende ansatte
De streikendes lønn skal stoppes så snart det er praktisk mulig. De streikende skal ha utbetalt lønn fram til plassfratredelsen. Vanligvis vil lønn for hele måneden allerede ha vært utbetalt, og det er mest praktisk at det gjøres trekk i lønn ettertid av for mye utbetalt lønn, jf. aml § 14-15 nr. 2 bokstav f. Det skal ikke sendes opphørsmelding til Nav ved streik og lockout, kun ved permittering.
7.2 Forskuttering av streikebidrag
Dersom det skulle komme forespørsel fra en eller flere av fagforeningene som er i streik om å fortsette å betale lønn til de streikende mot refusjon fra fagforeningen, anbefaler KA at dette avvises.
KA anbefaler at ansatte som er i streik ikke meldes ut av pensjonsordningen, men står innmeldt også under streik. Det bør tas opp med lokalt tillitsvalgte og inngås avtale om at pensjonspremie for tidsrommet streiken varer dekkes av de aktuelle fagforeningene.
Sykelønn og foreldrepenger utbetales ikke for streikende arbeidstakere – disse må henvende seg til Nav for utbetalinger.
Ferieloven gjelder i utgangspunktet på vanlig måte, og ferie som er fastsatt skal avvikles og feriepenger utbetales, jf. ferieloven § 9 (4). Arbeidsgiver kan også varsle ferie med de vanlige frister.
Arbeidstaker som er omfattet av plassoppsigelsen har ikke anledning til å si opp egen stilling før etter streikens opphør.
Når individuell oppsigelse er levert før plassoppsigelsen, fortsetter imidlertid oppsigelsestiden å løpe.
7.7 Ut- og innmelding av fagforening
At en person melder seg ut av sin fagforening rett før eller under en streik vil ikke påvirke plikten til å streike hvis vedkommende blir tatt ut. Er personen omfattet av plassoppsigelsen, kan det legges til grunn at vedkommende er forpliktet til å streike, selv om vedkommende selv hevder at han/hun har meldt seg ut. Det avgjørende her er tidspunktet for når en utmelding blir effektiv, og dette beror på hvilke regler for utmelding den enkelte fagforening har. Motsatt vil en ansatt som melder seg inn i en av de aktuelle fagforeningene etter at plassoppsigelsen er gitt, ikke være omfattet av streiken.
7.8 Nytt arbeid hos samme arbeidsgiver
Arbeidstakere kan ikke ta nytt arbeid hos samme arbeidsgiver mens streiken varer.
7.9 Plikt til å overlevere utstyr etc.
Arbeidstaker plikter å levere fra seg nøkler, transportmidler, passord og annen informasjon og utstyr som er nødvendig for drift av virksomheten. Det kan også vurderes om annet utstyr som pc og mobil skal leveres inn, og om tilgangen til diverse systemer skal stenges av.
7.10 Adgang til arbeidsplassen
Arbeidstaker i streik har ikke uten arbeidsgivers samtykke adgang til arbeidsplassen, uavhengig av hva formålet er.
I utgangspunktet vil arbeidstakeren gå ut av arbeidsplanen/fastsatt arbeidstid når han/hun blir tatt ut i streik, og går inn i arbeidsplanen igjen når streiken er over. Som følge av dette må planlagt avspasering i denne perioden anses som avviklet.
For streikende som er på tjenestereise vil i utgangspunktet omfattes av streiken på vanlig måte, og har derfor ikke krav på reise- og kostgodtgjørelse fra tidspunkt for streikens iverksetting.
8. Arbeid under streik – streikebryteri
For arbeidstakere som ikke er omfattet av plassfratredelsen, som ikke er organisert eller som er organisert i andre fagforeninger enn de som er i brudd, fortsetter i utgangspunktet arbeidsplikt og lønnsutbetaling på vanlig måte.
Streiken hverken innskrenker eller utvider arbeidsplikten til disse gruppene. Overtid som er begrunnet i streiken kan ikke benyttes.
Dersom ikke-streikende arbeidstakere blir satt til å utføre arbeidsoppgaver i de streikendes sted, eller det ansettes nye arbeidstakere i de streikendes sted, vil dette normalt ansees som streikebryteri, og dette må ikke finne sted.
Øverste leder(e) som opptrer i «arbeidsgivers sted» kan påta seg alle oppgaver som normalt utføres av streikende. Videre kan også streikendes nærmeste leder utføre det arbeidet som hans/hennes underordnede til daglig utfører, under forutsetning av at det foreligger et reelt lederansvar.
En underordnet kan ikke pålegges å gjøre deler av arbeidet til en streikende leder.
Det er viktig at alle parter opptrer ryddig og ordentlig under en streik. Dersom det oppstår tvil om hva arbeidstakerne kan arbeide med under streiken, kan arbeidsgiver ta kontakt med KA for å få rådgivning om dette.
9. Frivilliges rolle under streiken
Det kan være vanskelig å fastsette i hvilken grad frivillige kan overta arbeidsoppgaver som ellers ligger til en streikende uten at dette vil kunne hevdes å være streikebryteri. En forutsetning for at det ikke regnes som streikebryteri er at initiativ og organisering av dette skjer av de frivillige selv, og ikke av arbeidsgiver eller ansatte som ikke er i streik. KA vil uansett anbefale at det utvises forsiktighet med hensyn til å la frivillige utføre arbeid som ellers ville ha blitt utført av en tilsatt som er tatt ut i streik.
Dersom arbeidstakere som følge av streiken ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte, kan arbeidsgiver permittere disse. Dette vil i utgangspunktet gjelde der hele eller deler av virksomheten må stenge. Ved permittering fritas arbeidstakere midlertidig for sin arbeidsplikt, og lønnsplikten opphører. Hjemmel for permittering finnes i HA § 13.
Før permittering varsles skal spørsmålet drøftes mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte, og det skal settes opp en protokoll fra drøftingene, jf. HTA § 13-2 d). Det skal gis minst 14 dagers varsel ved permittering. Ved arbeidskonflikt er det anledning til å gi betinget varsel – altså knyttet opp til en mulig streik og uten at det kreves angitt nøyaktig hvilke arbeidstakere som omfattes. Imidlertid skal alle arbeidstakere som kan bli omfattet gis personlig varsel. De som faktisk skal permitteres, må deretter snarest mulig gis endelig underretning om tidspunkt for fratredelse.
10.2 Når er permittering aktuelt?
Før permittering iverksettes skal det også vurderes om arbeidstakere kan gis annet relevant arbeid, og derved sysselsettes på rasjonell måte.
Også øvrige arbeidsgivere bør vurdere om det kan bli aktuelt med permittering. Det er utfordrende å drive en virksomhet hvor noen av arbeidstakerne er i streik. Det må påregnes at virksomhetens drift reduseres til et minimum under en eventuell streik. Dersom det ikke er mulig å drifte funksjonene på forsvarlig og formålstjenlig vis, bør man vurdere permittering. Ved tvil om dette kan KA kontaktes for rådgivning.
11.1 Frivillig og tvungen lønnsnemnd
Dersom første mekling ikke fører frem, kan Riksmekleren eller partene i fellesskap når som helst kreve forhandlingene gjenopptatt. Partene kan også i fellesskap bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda, frivillig lønnsnemd, jf. lov om lønnsnemd i arbeidstvister.
Skulle partene verken bli enige om resultatet eller om å bringe saken inn for frivillig nemnd, kan det bli vedtatt tvungen lønnsnemnd/voldgift. Dette gjøres i lovs form av Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Tvungen lønnsnemnd kan finne sted når store/vitale samfunnsinteresser står på spill eller streiken fører til fare for liv, helse eller personlig sikkerhet.
12. Tillitsvalgtes arbeid
12.1 Generelt om samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte under streik
Dersom det blir streik, anbefaler KA at virksomhetene bryter organisasjonsmessig kontakt med de fagforeningene som er omfattet av plassoppsigelsen så lenge streiken pågår. Dette innebærer at samhandling og møter som er hjemlet i Hovedavtalen stanses. Samarbeid hjemlet i f.eks. arbeidsmiljøloven fortsetter på vanlig måte, herunder samarbeid med verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
Videre anbefaler KA at det samme gjøres i virksomheter som er omfattet av plassoppsigelsen, men hvor det foreløpig ikke er tatt ut noen i streik.
Tillitsvalgte i fagforeninger som ikke er tatt ut i streik har sine rettigheter og plikter etter Hovedavtalen i behold. Arbeidsgiver bør imidlertid vurdere hensiktsmessigheten av å beramme ordinære møter og konsekvensene av dette.
12.2 Ansettelser og utvalgsarbeid
Arbeidsgiver har rett til å gjennomføre ansettelser under streik. Hvorvidt tillitsvalgte fra en av fagforeningene som evt. er i streik skal kalles inn eller ikke i forbindelse med intervjuer og ansettelser i utvalg og råd, hvor disse vanligvis har en plass, er noe uklart. Dette fordi disse utvalgene og rådene ikke er direkte hjemlet i Hovedavtalen og de tillitsvalgte representerer ikke egen fagforening, men alle arbeidstakerne i virksomheten. Det anbefales at partene lokalt diskuterer hvordan de ser på dette.
Det anbefales at arbeidsgiver uansett innkaller ovennevnte tillitsvalgte/arbeidstakerrepresentanter til slike møter, og dersom denne/disse velger å ikke møte på grunn av streik, kan ansettelse foretas uten deres medvirkning.
Husk at uttaleretten i ansettelsessaker etter Hovedavtalen faller bort under en streik. Det samme gjelder andre medbestemmelsesordninger i forbindelse med ansettelser som utledes av Hovedavtalen.
Møter i arbeidsmiljøutvalg kan imidlertid ikke finne sted uten representanter for arbeidstakerne.
Deltagelse i fagforeningens informasjons- og planleggingsarbeid ved oppstart eller iverksetting av arbeidskonflikt omfattes ikke av tillitsvalgtes oppgaver, rettigheter eller plikter etter Hovedavtalen. Tillitsvalgte har derfor ikke krav på permisjon til slikt arbeid, og må gjøre det på sin fritid.
Streikevakter og andre streikende har ikke adgang til arbeidsplassen uten arbeidsgivers samtykke. Disse skal ikke hindre publikum i å komme inn på arbeidsplassen.
Denne artikkelen og øvrige ressurssider vil oppdateres fortløpende.
Ord og uttrykk:
I medhold av arbeidstvistloven § 8 er det gjensidig fredsplikt i perioden tariffavtalen varer, og evt. konflikter må løses uten at man kan bruke kampmidler, som streik eller lockout. Arbeidskamp er et lovlig virkemiddel når en interessetvist mellom tariffpartene ikke kan løses på annen måte, enten gjennom forhandlinger eller mekling, og vilkårene i arbeidstvistloven §§ 18 og 25 er oppfylt.
Arbeidstvistloven § 1 inneholder bl.a. følgende definisjoner:
Interessetvist er «tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.»
Streik er «hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.(...)».
Lockout er «hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening, uten hensyn til om andre arbeidstakere tas inn istedenfor de utestengte»
13.2 Kontaktinformasjon til KA
Streikerelaterte spørsmål kan sendes til e-post anne.cecilie.andresen@ka.no og beredskapsgruppen i KA, se pkt. 1.3 for kontaktinformasjon til disse.
