Det er brudd med 12 av 22 fagforeninger i forhandlingene om ny HTA for organer i Den norske kirke. Dette innebærer at KAs medlemmer som er omfattet av HTA for organisasjonsmedlemmer ikke er omfattet av dette bruddet. Som følge av dette skal KA og de 12 fagforeningene som er i brudd til mekling hos Riksmekleren 18. september.

Denne nettsiden og relaterte dokumenter inneholder den viktigste informasjonen om bruddet, og vil oppdateres fortløpende.

Det er ansatte som er medlem i en av de 12 fagforeningene som er i brudd som er aktuelle for å bli tatt ut i streik, se oversikt over disse nedenfor. Virksomheter som ikke har ansatte som er organisert i disse fagforeningene, blir ikke direkte rammet av streiken. Disse virksomhetene må likevel sørge for å ha en viss beredskap, da virksomhetene kan bli indirekte rammet som følge av at samarbeidende virksomheter er direkte rammet, se særlig pkt. 4.2.

Nedenfor følger en oversikt over hvilke fagforeninger som har akseptert KAs tilbud og hvilke som er i brudd:

Følgende fagforeninger har akseptert KAs tilbud:

Naturviterne	Norsk Lektorlag
Lederne	Norges Juristforbund
Samfunnsøkonomene	Arkitektenes fagforbund
Samfunnsviterne	Econa
Tekna	NITO

Følgende fagforeninger har avvist KAs tilbud og brutt forhandlingene, og vil møte KA til mekling:

Fagforbundet	Presteforeningen
Delta	Musikernes fellesorganisasjon
Diakonforbundet	Kirkelig undervisningsforbund
Utdanningsforbundet	Parat
Fellesorganisasjonen	Sykepleierforbundet
Akademikerforbundet	Forskerforbundet

1.2 Viktige datoer

Mekling vil foregå tirsdag 18. september 2018 i Riksmeklerens lokaler.

Representanter for KA og de aktuelle fagforeningene vil møte, og mekler vil være Geir Engebretsen. Meklingen holdes for lukkede dører, og det blir ikke gitt noen informasjon om innholdet i forhandlingene før meklingen er avsluttet.

Mulig streik vil først kunne iverksettes ved arbeidstidens begynnelse onsdag 19. september 2018.

1.3 Beredskap i KA

KA vil ha beredskap før og under meklingsperioden og inn mot en eventuell konflikt. Er det spørsmål kan disse rettes til e-postadressen tariff2018@ka.no.

Følgende personer kan dessuten kontaktes ved spørsmål:

Forhandlingsleder Marianne Liaklev: 934 22 847

Spesialrådgiver Mona C. Sjødal: 459 76 871

Spesialrådgiver Marianne T. Brekke: 984 77 198

Direktør Ingrid B. Tenfjord: 988 89 229

Dersom mekling ikke skulle føre fram opprettes det i tillegg en døgnbemannet beredskapstelefon. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon om beredskapstelefonen ved ev. brudd i meklingen.

For spørsmål før denne tid kan de andre numrene ovenfor benyttes i vanlig kontortid, send ellers gjerne spørsmål til e-postadressen som er oppgitt ovenfor.

1.4 Lokal kontaktperson hos hver arbeidsgiver

KA sender ut viktig informasjon på epost til virksomhetenes øverste ledelse. Mottakerne vil her være kirkevergene i fellesrådene og for rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) vil dette være øverste ledelse i Kirkerådet. Denne kanalen vil bli brukt aktivt ved en eventuell streik for informasjon om utvidelser, dispensasjoner, praktisk tilrettelegging, permitteringer og annet.

Dersom din virksomhet ikke har mottatt epost fra KA innen 22. august 2018, eller dersom dere ønsker at vi sender informasjon til en annen epostadresse, bes dette meldes snarest til KA, fortrinnsvis via ovennevnte epostadresse.

2.Plassoppsigelse, lokal kontaktperson og forhandlinger lokalt

2.1 Plassoppsigelse

Fagforeningene som har brutt forhandlingene har meldt kollektiv plassoppsigelse for totalt i overkant 4 700 av sine medlemmer. Dette omfatter samtlige medlemmer av de 12 fagforeningene som er i brudd med KA.

Plassoppsigelse er gitt i henhold til arbeidsmiljøloven § 15-17 og HA § 6-1a) med 14 dagers oppsigelsesfrist. Eventuell streik kan ikke iverksettes før oppsigelsesfristen er utløpt og meglingen avsluttet.

2.2 Lokal kontaktperson hos fagforeningene

Virksomhetene må snarest avklare med fagforeningene i virksomheten hvem som er lokal kontaktperson i tilfelle streik. Dette er svært viktig å få kartlagt.

2.3 Forhandlinger om unntak før streiken iverksettes

Etter at plassoppsigelsen foreligger og før streik iverksettes, skal partene i hver virksomhet snarest mulig forhandle om unntak for ansatte eller grupper av ansette som er nødvendige for at ikke tredjemanns interesser skal skades på en utilbørlig måte, jf. HA § 6-2. Arbeidsgivers kartlegging av streikens konsekvenser, jf. pkt. 4.1, vil være et viktig grunnlag for arbeidsgiver i dialogen med fagforeningene. Det er arbeidsgiver som må ta initiativet til slike forhandlinger. Oppnås det ikke enighet, skal fagforeningen bringe saken inn for sin organisasjon som vil avgjøre saken med bindende virkning.

3.Plassfratredelse og unntak for ledere

3.1 Plassfratredelse

Endelige oversikt over hvilke konkrete arbeidstakere som eventuelt tas ut i streik (plassfratredelse) meldes av de aktuelle fagforeningene med minst 4 dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meglingen, jf. arbeidstvistloven § 25 og Hovedavtalen § 6-1 b). Første mulige dag for streik er onsdag 19. september 2018. Plassfratredelse innebærer at arbeidsforholdet suspenderes i den tiden streiken pågår. Med dette menes at arbeidsgivers og arbeidstakers gjensidige forpliktelser og rettigheter i det enkelte arbeidsforhold opphører midlertidig under streiken.

Ved en eventuell utvidelse av streik må også dette varsles med ny 4 dagers frist – forutsatt at disse nye arbeidstakerne allerede er omfattet av plassoppsigelsen.

Arbeidsgiver skal motta plassfratredelse om hvilke konkrete arbeidstakere som tas ut i streik. Dette skal skje til arbeidsgivers utpekte representant innenfor virksomhetens kontortid. Arbeidsgivers representant skal kvittere på at varselet er mottatt. Rutiner for hvordan dette skal skje må avklares nærmere lokalt i den enkelte virksomhet.

Dersom en ansatt med flere deltidsstillinger hos samme arbeidsgiver tas ut i streik, skal vedkommende tas ut i streik i begge/alle stillingene.

3.2 Unntak for ledere

HA § 6-2 a) lyder slik:

«Øverste leder i virksomheten tas ikke ut i streik. Øverste leder av personalfunksjonen tas som hovedregel ikke ut i streik.»

For fellesrådene innebærer dette at kirkevergen er helt vernet mot å bli tatt ut i streik, og for rDnk er det Kirkerådets direktør som ikke kan tas ut. Øverste leder av personalfunksjonen tas som hovedregel heller ikke ut i streik.

4. Drift av virksomhet i streik

4.1 Kartlegging

Det er utfordrende å drive en virksomhet hvor noen av arbeidstakerne er i streik. Det må påregnes at virksomhetens drift reduseres til et minimum under en eventuell streik.

De berørte arbeidsgivere må gjøre en kartlegging av hvilke virkninger en eventuell streik kan få i virksomheten. Man må tenke igjennom og forberede seg på ulike scenarier som kan forekomme ved en streik slik at en lettere kan sette inn tiltak dersom problemer skulle oppstå. En slik plan kan inneholde blant annet:

- avklaring av hvem som har fullmakter til å fatte ulike vedtak,

- hvem det bør søkes dispensasjon for,

- hvem som er ansvarlig for driften under streik,

- hvem som har kontakten mot arbeidstakernes representanter, kommunen og KA,

- oversikt over hvem som kan utføre de streikenes oppgaver,

- mulige alternative arbeidsoppgaver for de uorganiserte og andre som ikke er i streik,

- opprette kontakt med samarbeidende virksomheter.

Dersom det ikke lenger er mulig å drive virksomheten på forsvarlig vis på grunn av streik, slik at hele eller deler av denne må stenges, kan det være aktuelt for arbeidsgiver å permittere øvrige arbeidstakere.

4.2 Virksomheter som ikke er direkte rammet

Som nevnt innledningsvis, må virksomheter som selv ikke har ansatte som er organiserte i en av de 12 fagforeningene som er i brudd eller har ansatte som ikke omfattes av plassfratredelsen, også ha beredskap i tilfelle streik.

For disse virksomhetene vil det være viktig å kartlegge følgene av at andre samarbeidende virksomheter rammes. Hvilke konsekvenser vil f.eks. uttak i prestelinjen få for det enkelte fellesråd? Og omvendt; hvordan skal det enkelte prosti håndtere uttak i fellesrådslinjen?

Videre må informasjonsflyten mellom virksomhetene, hvor den ene er rammet og den andre ikke, avklares i forkant, slik at virksomhetene til enhver tid kjenner til streikeuttaket i hverandres virksomheter.

Det bør også lages noen enkle rutiner for hvem av virksomhetene som uttaler seg til publikum og lokale medier. Hvem uttaler seg utad om streikens konsekvenser dersom spørsmålene blir rettet til fellesrådet mens streikeuttaket skjer i prestelinjen – og omvendt?

5. Dispensasjon

5.1 Søknad om dispensasjon

Når det er avklart hvilke konkrete arbeidstakere som er omfattet av plassfratredelsen må arbeidsgiver straks sette opp en oversikt over hvilke arbeidstakere man anser at bør unntas fra streiken, og deretter søke dispensasjon for disse. Det er ikke slik at det kan søkes dispensasjon ved enhver ulempe – enhver streik vil ha konsekvenser. Normale og tilsiktede virkninger av streiken som fører til ulemper på et akseptabelt nivå, skal det ikke søkes unntak for. De vanligste grunnene til å søke dispensasjon er hensynet til å beskytte liv og helse eller andre vitale hensyn, jf. Hovedavtalen § 6-2 b).

KA er av den oppfatning at det i all hovedsak er begravelser det er aktuelt å søke dispensasjon for.

5.2 Dispensasjonens omfang

Det skal i utgangspunktet ikke gis partiell dispensasjon – altså dispensasjon kun for å utføre enkeltoppgaver. Dispensasjon for korte eller bestemte tidsrom, ev. for navngitte personer må arbeidsgiver imidlertid akseptere, men ikke med det formål å utføre enkeltoppgaver. Dersom det for eksempel er søkt om dispensasjon for en eller flere ansatte for å gjennomføre en begravelse, må den/disse kunne gjennomføre alle oppgavene som inngår i stillingen for det tidsrommet det er gitt dispensasjon for.

Det er heller ikke anledning til å inngå avtale om dispensasjon med vilkår, for eksempel at organisasjonene i bytte mot dispensasjon får kontorplass for streikekomiteen.

5.3 Arbeidsgivers styringsrett ovenfor ansatte som er på arbeid under streiken, herunder ansatte som har dispensasjon

Arbeidsgiver er ansvarlig for virksomheten, og de streikende kan ikke gripe inn i arbeidsgivers styringsrett overfor arbeidstakere som står utenfor konflikten. Arbeidstakere som har dispensasjon fra streiken omfattes av arbeidsgivers styringsrett på normal måte.

6. Informasjon til publikum og media

6.1 Streik som lovlig virkemiddel

Streik er et akseptert, lovlig og beskyttet virkemiddel ved arbeidskonflikter i norsk arbeidsliv, og det forventes derfor at partene opptrer på en saklig måte ovenfor hverandre i forbindelse med en ev. streik.

6.2 Informasjon til publikum og media

Den norske kirkes organer ivaretar samfunnsmessige oppgaver så som gravferd, og bør derfor være oppmerksom på at publikum gjerne vil forvente mer av informasjon og åpenhet med bakgrunn i dette. I tillegg vil publikum etterspørre informasjon om planlagte vielser, dåps- og konfirmantgudstjenester.

Det er derfor svært viktig at aktuelle ressurspersoner hos hver enkelt arbeidsgiver, både folkevalgte og ansatte, er forberedt på å gi informasjon utad. Den informasjonen som gis om streiken må være saklig og balansert. Også kommunen må holdes fortløpende oppdatert på konsekvenser av en eventuell streik.

Det må gis informasjon om hvilke funksjoner som rammes av streiken, samt hvilke (om noen) avdelinger/kontorer som er stengt eller har redusert drift.

Større virksomheter bør ha en egen mediekontakt i tilfelle streik, som alle henvendelser skal gå til.

7. Konsekvenser for streikende ansatte

7.1 Lønn

De streikendes lønn skal stoppes så snart det er praktisk mulig. De streikende skal ha utbetalt lønn fram til plassfratredelsen. Vanligvis vil lønn for hele måneden allerede ha vært utbetalt, og det er mest praktisk at det gjøres trekk i lønn ettertid av for mye utbetalt lønn, jf. aml § 14-15 nr. 2 bokstav f. Det skal ikke sendes opphørsmelding til NAV ved streik og lockout, kun ved permittering.

7.2 Forskuttering av streikebidrag

Dersom det skulle komme forespørsel fra en eller flere av fagforeningene som er i streik om å fortsette å betale lønn til de streikende mot refusjon fra fagforeningen, anbefaler KA at dette avvises.

7.3 Pensjonsordning

Arbeidstaker meldes normalt ut av pensjonsordningen fra dato for plassfratredelse.

7.4 Sykelønn/ foreldrepenger

Sykelønn og foreldrepenger utbetales ikke for streikende arbeidstakere – disse må henvende seg til NAV for utbetalinger.

7.5 Ferie

Ferieloven gjelder i utgangspunktet på vanlig måte, og ferie som er fastsatt skal avvikles og feriepenger utbetales, jf. ferieloven § 9 (4). Arbeidsgiver kan også varsle ferie med de vanlige frister.

7.6 Oppsigelse av stilling

Arbeidstaker som er omfattet av plassoppsigelsen har ikke anledning til å si opp egen stilling før etter streikens opphør.

Når individuell oppsigelse er levert før plassoppsigelsen, fortsetter imidlertid oppsigelsestiden å løpe.

7.7 Ut- og innmelding av fagforening

At en person melder seg ut av sin fagforening rett før eller under en streik vil ikke påvirke plikten til å streike hvis vedkommende blir tatt ut. Er personen omfattet av plassoppsigelsen, kan det legges til grunn at vedkommende er forpliktet til å streike, selv om vedkommende selv hevder at han/hun har meldt seg ut. Det avgjørende her er tidspunktet for når en utmelding blir effektiv, og dette beror på hvilke regler for utmelding den enkelte fagforening har. Motsatt vil en ansatt, som melder seg inn i en av de aktuelle fagforeningene etter at plassoppsigelsen er gitt, ikke være omfattet av streiken.

7.8 Nytt arbeid hos samme arbeidsgiver

Arbeidstakere kan ikke ta nytt arbeid hos samme arbeidsgiver mens streiken varer.

7.9 Plikt til å overlevere utstyr etc.

Arbeidstaker plikter å levere fra seg nøkler, transportmidler, passord og annen informasjon som er nødvendig for drift av virksomheten.

7.10 Adgang til arbeidsplassen

Arbeidstaker i streik har ikke uten arbeidsgivers samtykke adgang til arbeidsplassen, uavhengig av hva formålet er.

7.11 Arbeidsplan

I utgangspunktet vil arbeidstakeren gå ut av arbeidsplanen/fastsatt arbeidstid når han/hun blir tatt ut i streik, og går inn i arbeidsplanen igjen når streiken er over. Som følge av dette må planlagt avspasering i denne perioden anses som avviklet.

7.12 Tjenestereiser

For streikende som er på tjenestereise vil i utgangspunktet omfattes av streiken på vanlig måte, og har derfor ikke krav på reise- og kostgodtgjørelse fra tidspunkt for streikens iverksetting.

8. Arbeid under streik – streikebryteri

8.1 Øvrige ansatte

For arbeidstakere som ikke er omfattet av plassfratredelsen, som ikke er organisert eller som er organisert i andre fagforeninger enn de som er i brudd, fortsetter i utgangspunktet arbeidsplikt og lønnsutbetaling på vanlig måte.

Streiken hverken innskrenker eller utvider arbeidsplikten til disse gruppene. Overtid som er begrunnet i streiken kan ikke benyttes.

Dersom ikke-streikende arbeidstakere blir satt til å utføre arbeidsoppgaver i de streikendes sted, eller det ansettes nye arbeidstakere i de streikendes sted, vil dette normalt ansees som streikebryteri, og må således ikke finne sted.

8.2 Særlig om ledere

Øverste leder(e) som opptrer i «arbeidsgivers sted», normalt kirkeverger og Kirkerådets direktør, kan påta seg alle oppgaver som normalt utføres av streikende. Videre kan også streikendes nærmeste leder utføre det arbeidet som hans/hennes underordnede til daglig utfører, under forutsetning av at det foreligger et reelt lederansvar.

En underordnet kan ikke pålegges å gjøre deler av arbeidet til en streikende leder.

9. Frivilliges rolle under streiken

9.1 Frivillige

I hvilken grad frivillige kan overta arbeidsoppgaver som ellers ligger til en streikende uten at dette vil være streikebryteri, kan være vanskelig å fastsette. En forutsetning for at det ikke regnes som streikebryteri er at initiativ og organisering av dette skjer av de frivillige selv, og ikke av arbeidsgiver eller ansatte som ikke er i streik. KA vil uansett anbefale at det utvises forsiktighet med hensyn til å la frivillige utføre arbeid som ellers ville ha blitt utført av en tilsatt som er tatt ut i streik.

10. Permittering

10.1 Rettslig grunnlag

Dersom arbeidstakere som følge av streiken ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte, kan arbeidsgiver permittere disse. Dette vil i utgangspunktet gjelde der hele eller deler av virksomheten må stenge. Ved permittering fritas arbeidstakere midlertidig for sin arbeidsplikt, og lønnsplikten opphører. Hjemmel for permittering finnes i HA § 13.

Før permittering varsles skal spørsmålet drøftes mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte, og det skal settes opp en protokoll fra drøftingene, jf. HTA § 13-2 d). Det skal gis minst 14 dagers varsel ved permittering. Ved arbeidskonflikt er det anledning til å gi betinget varsel – altså knyttet opp til en mulig streik og uten at det kreves angitt nøyaktig hvilke arbeidstakere som omfattes. Imidlertid skal alle arbeidstakere som kan bli omfattet gis personlig varsel. De som faktisk skal permitteres, må deretter snarest mulig gis endelig underretning om tidspunkt for fratredelse.

10.2 Når er permittering aktuelt?

Før permittering iverksettes skal det også vurderes om arbeidstakere kan gis annet relevant arbeid, og derved sysselsettes på rasjonell måte.

Et eksempel på hva som kan bli vanskelig å drifte på en forsvarlig måte er barnehager. Arbeidsgivere for barnehager bør derfor spesielt vurdere om det kan bli nødvendig med permittering.

Også øvrige arbeidsgivere bør vurdere om det kan bli aktuelt med permittering. Det er utfordrende å drive en virksomhet hvor noen av arbeidstakerne er i streik. Det må påregnes at virksomhetens drift reduseres til et minimum under en eventuell streik. Hvordan skal man gjennomføre en begravelse uten graveren? Ferdigstille prosjekter til kontraktfestet frist uten fagfolk? Gjennomføre leir eller utflukt uten ledere? Bryllup uten organisten? Drive barnehage uten renholder eller pedagogisk personale? Gjennomføre gudstjeneste uten presten? Dersom det ikke er mulig å drifte funksjonene på forsvarlig og formålstjenlig vis, bør man vurdere permittering.

11. Lønnsnemnd

11.1 Frivillig og tvungen lønnsnemnd

Dersom første mekling ikke fører frem, kan Riksmekleren eller partene i fellesskap når som helst kreve forhandlingene gjenopptatt. Partene kan også i fellesskap bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda, frivillig lønnsnemd, jf. lov om lønnsnemd i arbeidstvister.

Skulle partene verken bli enige om resultatet eller om å bringe saken inn for frivillig nemnd, kan det bli vedtatt tvungen lønnsnemnd/voldgift. Dette gjøres i lovs form av Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Tvungen lønnsnemnd kan finne sted når store samfunnsmessige interesser står på spill.

12. Tillitsvalgtes arbeid

12.1 Generelt om samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte under streik

Dersom det blir streik, anbefaler KA at virksomhetene bryter organisasjonsmessig kontakt med de 12 fagforeningene som er omfattet av plassoppsigelsen så lenge streiken pågår. Dette innebærer at samhandling og møter som er hjemlet i Hovedavtalen stanses. Eksempler på møter som bør avlyses er kontaktmøter, ad-hoc utvalg, fellesnemndsmøter i sammenslåingsprosesser o.l.

Videre anbefaler KA at det samme gjøres i virksomheter som er omfattet av plassoppsigelsen, men hvor det foreløpig ikke er tatt ut noen i streik.

Tillitsvalgte i fagforeninger som ikke er tatt ut i streik har sine rettigheter og plikter etter Hovedavtalen i behold. Arbeidsgiver bør imidlertid vurdere hensiktsmessigheten av å beramme ordinære møter og konsekvensene av dette.

12.2 Ansettelser og utvalgsarbeid

Arbeidsgiver har rett til å gjennomføre ansettelser under streik. Hvorvidt tillitsvalgte fra en av de 12 fagforeningene som ev. er i streik skal kalles inn eller ikke i forbindelse med intervjuer og ansettelser i utvalg og råd, hvor disse vanligvis har en plass, er noe uklart. Dette fordi disse utvalgene og rådene ikke er direkte hjemlet i Hovedavtalen og de tillitsvalgte representerer ikke egen fagforening, men alle arbeidstakerne i virksomheten. Det anbefales at partene lokalt diskuterer hvordan de ser på dette.

Det anbefales at arbeidsgiver uansett innkaller ovennevnte tillitsvalgte/arbeidstakerrepresentanter til slike møter, og dersom denne/disse velger å ikke møte på grunn av streik, kan ansettelse foretas uten deres medvirkning.

Husk at uttaleretten i ansettelsessaker etter Hovedavtalen faller bort under en streik. Det samme gjelder andre medbestemmelsesordninger i forbindelse med ansettelser som utledes av Hovedavtalen.

Møter i arbeidsmiljøutvalg kan imidlertid ikke finne sted uten representanter for arbeidstakerne.

12.3 Streikeforberedelse

Deltagelse i arbeidstakerorganisasjonens informasjons- og planleggingsarbeid ved oppstart eller iverksetting av arbeidskonflikt omfattes ikke av tillitsvalgtes oppgaver, rettigheter eller plikter etter Hovedavtalen. Tillitsvalgte har derfor ikke krav på permisjon til slikt arbeid, og må gjøre det på sin fritid.

Streikevakter og andre streikende har ikke adgang til arbeidsplassen uten arbeidsgivers samtykke. Disse skal ikke hindre publikum i å komme inn på arbeidsplassen.

13.Ytterligere informasjon

13.1 Oppdatert informasjon

Denne artikkelen og øvrige ressurssider vil oppdateres fortløpende.

13.2 Kontaktinformasjon til KA

Streikerelatert spørsmål kan sendes til tariff2018@ka.no og beredskapsgruppen i KA, se pkt. 1.3 for kontaktinformasjon til disse.

Del i sosiale medier:

Informasjon om brudd i forhandlinger om ny hovedtariffavtale – særlig om beredskap ved eventuell streik