– Mange vil benytte perioden med avlyste gudstjenester til rengjøring av kirkerom og inventar, men kirkerommene har mye verdifullt inventar som ikke tåler de rengjøringsmidlene vi ofte bruker til desinfisering. Klorin og sprit kan ødelegge inventar, utstyr og dekorerte overflater. Sammen med Riksantikvaren har vi derfor laget noen råd for rengjøring av kirkerom, sier direktør i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, Randi Moskvil Letmolie.
Rådene gjelder for alle kirkerom, men de er spesielt viktige for de verneverdige kirkene (fredede og listeførte). Se rådene her.
– Åpne helst nyere kirker
Rådene tar også for seg «åpen kirke». De menighetene som ønsker å gi et tilbud om dette i forbindelse med koronapandemien, henstilles til å sørge for forsvarlig vakthold og minst mulig bruk av de mest verdifulle kirkerommene som ikke vil være mulige å rengjøre på en forsvarlig måte.
– For å redusere smittefare må en «åpen kirke» tåle hyppig rengjøring med desinfiserende midler. Nyere kirker som har umalte overflater av tre, mur eller betong vil tåle dette bedre enn gamle kirker, sier Letmolie.
– Omdisponering er innenfor styringsretten
Ettersom alle menigheter nå har innstilt sin aktivitet med unntak av begravelser og noen også med unntak av dåp og vigsler, vil spørsmålet om bruk av ansatte til andre gjøremål kunne dukke opp. Direktør i KAs arbeidsgiveravdeling, Ingrid B. Tenfjord, oppfordrer til god dialog rundt eventuell omdisponering av arbeidskraft.
– Normalt vil man ikke kunne sette arbeidstakere som har helt andre typer stillinger til rengjøringsarbeid på fulltid. Imidlertid antar vi at dette er en så ekstrem unntakssituasjon, og som dessuten er midlertidig, at en slik omdisponering er innenfor styringsretten. KA forutsetter at spørsmålet drøftes med de tillitsvalgte/arbeidstakerne før eventuell iverksettelse, sier Tenfjord.