Renhold av kirker: Spørsmål og svar
Folkehelseinstituttet har laget en veileder for renhold og desinfisering for sektorer utenfor helsevesenet. Denne skal oppdateres dersom rådene endrer seg og kan leses her.
For dere som forvalter verneverdige kirker vil vi anbefale at dere benytter veilederen som KA har laget i samarbeid med Riksantikvaren.
Spørsmål:
Hva er forsvarlig rengjøring av kirker etter at de har vært i bruk til seremonier?
Hvilke hensyn må tas for verneverdige kirker?
Hvilke overflater skal man ikke bruke klor på? Hva kan man bruke i stedet?
Hva med malte og dekorerte overflater og på tre?
Kan vi bruke varmt såpevann med klor?
Hva med rengjøring av orgler og andre instrumenter
Kan det være nødvendig med virussanering i kirkerom? Hvilke midler og metoder bør i så fall brukes?
Hvordan skal man beskytte seg i kirken?
Må spesielle hensyn tas dersom den begravede er død av Covid-19?
Hvor lenge må kirken stå ubrukt for at den skal være virusfri uten kjemiske midler?
Vil vanlige lysglober tåle å vaskes med klorin?
Hva er anbefalt renhold ved åpen kirke?
Stemmer det at fiberklut kan erstatte desinfiserende midler (med tanke på antikvarisk treverk)?
Vi har kjøpt noe som heter Sanicid, som rengjør og desinfiserer. Er det noe å bruke?
Spørsmål og svar:
Smittevernloven i Norge regulerer ansvarsforholdet under pandemien. Kommunene kan vedta lokale tiltak og forskrifter tilpasset den lokale situasjonen. Helsedirektoratet har mandat til å vedta nasjonale tiltak, samt komme med råd og anbefalinger til kommuner og befolkningen for øvrig. Folkehelseinstituttet (FHI) kommer med faglige råd til myndighetene og befolkningen. Nasjonale forskrifter skal settes ved kongelig resolusjon, hjemlet i smittevernloven. Et råd og anbefaling er noe som befolkningen blir bedt om å følge, uavhengig hvem som utgir det. Forskrifter, tiltak og pålegg som er gitt i henhold til smittevernloven, er man pliktige til å følge, uavhengig om det kommer fra kommunen eller Helsedirektoratet (HD).
Hva er forsvarlig rengjøring av kirker etter at de har vært i bruk til seremonier?
En kirke er et samlingssted der mange mennesker kommer inn og Italia og andre land så vi at Kirkene ble et arnested for smitte. Vi vet at personer med få eller ingen symptomer kan være smittsomme i tiden rett før de blir ordentlig syke eller legger merke til symptomene. Det betyr at det kan sitte tilsynelatende friske tilhørere på benkene i kirken. Etter store samlinger anbefales det derfor at berøringsflater rengjøres. Om desinfeksjon skal benyttes, må den være målrettet mot det området som er forurenset. Les mer om renhold og smittevern i sektorer utenfor helsesektoren på Folkehelseinstituttets sider
Det skal tas spesielle hensyn til verneverdige kirker.
Hvilke hensyn må tas for verneverdige kirker?
Mange kirker har verneverdig og verdifull kunst, utsmykkinger og byggematerialer som ikke alle typer vaskemidler eller hyppig rengjøring. Derfor har KA og Riksantikvaren laget en egen veileder for vask og bruk av verneverdige kirker i forbindelse med koronaepidemien. Dette finner du her.
Hvilke overflater skal man ikke bruke klor på? Hva kan man bruke i stedet?
Metaller, med unntak av stål, skal ikke vaskes med klorin. I stedet kan man vaske med sprit, men pass på å ikke bruke for mye løsemiddel om gangen. Les sikkerhetsdatabladet nøye og bruk riktig personlig verneutstyr.
Klor skal heller ikke benyttes på stein eller på overflater som har malt dekor, dvs gamle benkevanger eller veggflater som har dekor. Her er det heller ikke uproblematisk med sprit. Se spørsmål under.
Vær oppmerksom på at sprit er brannfarlig, følg derfor produsentens anvisning for avhending av kluter, engangspapir o.l.
Hva med malte og dekorerte overflater og på tre?
Se egen veileder for verneverdige kirker.
Kan vi bruke varmt såpevann med klor?
Nei, klor skal aldri blandes med andre vaskemidler, da kan det oppstå svært skadelige klorgasser.
Hva med rengjøring av orgler og andre instrumenter
Her har vi mottatt råd fra Stein Johannes Kolnes, Jann-Magnar Fiskvik og Kolbein Haga.
Piano- og orgelklaviatur bør holdes reine. Rengjøring bør skje med fuktig – ikke våt! – klut og milde reingjøringsmiddel. Tangenter og andre deler av orgelet er fukt- og løsemiddelsensitive, og man bør derfor følge vanlige rutiner for renhold av sitt instrument. Sterkere desinfeksjonsmiddel er ikke aktuelle for å forebygge smitte. Det beste er at de som skal spille sørger for god håndhygiene.
Her er det mange variabler som virker inn, blant annet fukt, temperatur, sollys og materiale. Det finnes ingen konkluderende studier per dags dato. Viruset kan være smittsomt på glatte overflater som metall i flere dager. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet anbefaler karantene i 24 timer for kirkerom og enkeltgjenstander som ikke kan rengjøres.
Kan det være nødvendig med virussanering i kirkerom? Hvilke midler og metoder bør i så fall brukes?
Full sanering er bare aktuelt der det er bekreftet smitte. Virussanering bør utføres av profesjonelle og man må ikke gå i gang med dette uten å vite om midlene og metodene kan brukes i verneverdige kirkerom. I mange tilfeller vil karantene av kirkerommet være riktig fremgangs måte. Spør KA eller Riksantikvaren dersom dette vurderes.
Hvordan skal man beskytte seg i kirken?
Det viktigste er god hoste- og håndhygiene, samt å holde 1 meter avstand. I tillegg må man overholde karantenebestemmelsene og ikke oppsøke folk dersom man føler seg dårlig.
Må spesielle hensyn tas dersom den begravede er død av Covid-19?
Nei, man må ikke ta spesielle forholdsregler, og det er ikke behov for smittevernutstyr. Seremonien generelt må følge gjeldende retningslinjer om antall mennesker til stede og avstand mellom de. Begravelsesbyråene har fått sine retningslinjer om smittevern omkring den avdøde, som innebefatter at kisten desinfiseres utvendig etter at den er lukket. Det er derfor ikke nødvendig med spesielle smittevernhensyn utover det i disse tilfellene.
Nei, renholdsarbeidere trenger ikke beskyttelsesutstyr ut over det som brukes normalt. Les Sikkerhetsdatabladet som følger rengjøringsmidlene og følg anvisningene der før bruk.
Hvor lenge må kirken stå ubrukt for at den skal være virusfri uten kjemiske midler?
Helsedirektoratet anbefaler at kirken står ubrukt i 24 etter bruk, da er viruset ufarliggjort på alle typer overflater og ytterligere vask er ikke nødvendig.
Det holder med vanlige gummihansker av neopren ved vask av berøringsflater. Det er bare nødvendig med hansker i forbindelse med renhold og ved håndtering av smittsomt materiale. Håndvask gir bedre beskyttelse enn bruk av hansker.
Vil vanlige lysglober tåle å vaskes med klorin?
Klorin reagerer med jern, dette gir en dårligere desinfiserende effekt, og vil bidra til rust. Bruk heller alkoholbaserte midler dersom dere trenger å desinfisere lysglober av jern.
Vil Hva er anbefalt renhold ved åpen kirke?
Dersom folk ikke sitter i benkene og tar på inventar, er det ikke nødvendig med renhold utover det som er vanlig.
Vask på 60 grader skal være tilstrekkelig. Engangskluter kan gjerne benyttes.
Følg deres vanlige rutiner for innetemperatur dersom det blir aktuelt med karantene.
Nei.
Stemmer det at fiberklut kan erstatte desinfiserende midler (med tanke på antikvarisk treverk)?
Mirkofiberklut, eller helst ultramikrofiberklut, er svært effektiv selv med bruk av bare rent vann, men fordi vi ikke har rapporter som dokumenterer resultatene av dette på coronavirus, kan ikke helsedirektoratet anbefale denne metoden for fjerning av virus. Riksantikvaren anbefaler vanligvis heller ikke bruk av mikrofiber på maling, fordi de riper opp overflaten. Vi følger med på ny informasjon og vil oppdatere medlemmene dersom vi kan gi nye anbefalinger.
Vi har kjøpt noe som heter Sanicid, som rengjør og desinfiserer. Er det noe å bruke?
Sanicid er et kommersielt desinfiseringsmiddel som er sterkt alkalisk med innehold av blant annet lut, og ikke ønskelig i bruk et innemiljø.
