Årsakene til kirkebrannene kan grovt deles inn i to kategorier. Det elektriske anlegget samt lynnedslag, samt uforsiktighet står for om lag 50 prosent av brannene. I tillegg er kirkene utsatt for påtenning, og så mye som 50 prosent av kirkebrannene er bevisst påsatt. KA har utarbeidet en brosjyre (trykk her for pdf-versjon) som omhandler hvordan en kan forebygge og begrense skader ved påsatte kirkebranner.
Mange av fasadebrannene i eldre trefasader spres i hulrommet mellom tømmerkassen og ytre panel. Dette er brannutvikling som er meget vanskelig for brannvesen å begrense og slokke. KA har utarbeidet en veilder som viser hvordan eldre trefasader kan bli bedre brannsikret gjennom noen enkle tiltak.
Hvordan hindre og redusere spredning av fasadebrann i eldre trekirker (KA 2018)
Automatiske slokkeanlegg og brannvarslingsanlegg
Alle kirkebygg bør ha brannvarslingsanlegg med direktevarsling til brannvesenet 110. Mer informasjon om brannvarslingsanlegg finnes blant annet i veilederen Brannvarslingssystem for kirkebygg (KA 2020).
I tillegg bør andelen av automatiske slokkeanlegg for kirkebygg økes, da mange av kirkebyggene er konstruksjonsmessige tørre og innsatstiden for brannvesenet er mange steder lang. KA har i en årrekke jobbet for å øke andelen, samt bidratt til å utvikle bedre tilpassede slokkeutstyr for kirkebygg. Et prosjekt for å få installert automatisk slokkesystem er ofte et større prosjekt hvor fellesrådet naturlig vil innhente brannfaglig bistand. KA har utarbeidet en del veiledningsmateriele til hjelp i slike prosjekter.
Hvorfor og hvordan anskaffe automatiske slokkeanlegg? (KA 2015)
Akseptkriterier og prekvalifikasjonskrav (2019)
Veileder for offentlige anskaffelser KA
I tillegg bør passiv brannsikring inngå i prosjektet, les mer i veilederen:
Hvordan hindre og redusere spredning av fasadebrann i eldre trekirker (KA 2018)
Hvordan rigge en god prosess under og etter en kirkebrann (2024)
Brannsikring av kirkebygg (2010/2014)
Brannverndokumentasjonsmal (docx)
10 punkt for bedre brannsikring
I henhold til lov om vern mot brann og eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) har eieren av et kirkebygg plikt til å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann:
Eier og brukere av bygningen har plikt til å vedlikeholde sikringstiltakene, og sørge for at de virker etter hensikten. I Norge eies de fleste kirker av soknet og forvaltes av et kirkelig fellesråd. Det er dermed det kirkelige fellesrådet (kirkebyggforvalteren) som skal sørge for at organisatoriske, tekniske og bygningsmessige krav til brannsikkerheten er oppfylt.
Gjennom organisatoriske tilnærminger skal brannsikkerheten i alle bygg, også kirker, være tilfredsstillende og i samsvar med regelverkets krav. Med organisatorisk tilnærming menes her et internkontrollsystem som omfatter plassering av ansvar og oppgaver i organisasjonen, kartlegging av risiko, etablering av tiltak og tilrettelegging av prosedyrer og instrukser både for drift og egenkontroll. Når dette er på plass, skal sikkerheten være god nok.
Likevel har brannvernmyndighetene etablert et tilsynsregime, som gjennom kontroll og eventuell reaksjon skal påse at regelverkets krav blir fulgt opp.
Kirkeforvalterne er pålagt krav om å dokumentere brannsikkerheten for sine kirkebygg. KA har utarbeidet en mal til hjelp i dette arbeidet. Vår erfaring er at til mer kirkeforvalteren utarbeider av dokumentasjonen, til mer tilpasset og funksjonelt blir resultatet. Det er viktig at branndokumentasjonen er levende dokumenter som er tilpasset kirkebygget og den aktiviteten som utøves der. En god branndokumentasjon legger grunnlaget for en bedre brannsikkerhet, og er et godt utgangspunkt for et samarbeid med lokalt brannvesen.
I følge brannvernloven plikter kirkeforvalterne å gjennomføre en risikovurdering av brannfaren for sine kirkebygg. KA har utarbeidet en risikomatrise som er tilpasset de kirkelige fellesrådenes brann- og tyverisikkerhetsutfordringer. Matrisen er enkel i bruk, den er lagdelt og arbeidet ender opp i handlingsplaner for hvert av de aktuelle feltene. Risikomatrisen ligger som link i www.kirkebyggdatabasen.no under hvert kirkebygg. Det anbefales at flere fra staben deltar i risikoanalysearbeidet, og at det utarbeides en analyse for hver kirke. Handlingsplanene kan skrives ut og lagres i en perm. Når handlingsplanen er gjennomført, kan sikkerhetsansvarlig oppdatere risikomatrisen, slik at den stemmer overens med det faktiske risikonivået.
Kirkeforvalteren har ansvaret for at det foreligger en dokumentert utregning av maks antall tillatte personer i kirken til samme tid. KA har utarbeidet en mal for dette, slik at kirkeforvalteren selv kan regne ut antallet. Malen tar utgangspunkt i antall nødutganger og dørenes bredde, og ved hjelp ev en enkel brøk vil kirkeforvalteren få oversikt over forsvarlig maksantall for sine kirkebygg. Malen er å finne som vedlegg på KAs nettside om brannsikkerhet. Maks antall personer i kirkebygg, utregningsveiledning og utregningsskjema
Kirker defineres som særskilte brannobjekter i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven, og er dermed underlagt særskilte krav i forebyggendeforskriften. Om kirker defineres som et særskilt brannobjekt type a eller type c, vil være avhengig av antall personer som kan oppholde seg i kirken, og av kirkens kulturhistoriske verdi. Personsikkerheten skal alltid ha første prioritet når det gjelder brannsikkerhet, og rømning blir derfor et viktig tema.
Hver kirke skal ha en brannvernleder. Brannvernlederen har ansvaret for at det blir utført tilstrekkelig brannvern i kirken. Det formelle sikkerhetsansvaret ligger hos kirkevergen og kan ikke delegeres. Oppgavene kan derimot delegeres, derfor kan andre enn kirkevergen være brannvernleder.
Noen sentrale punkt for det forebyggende brannvernsarbeidet er: Å lage en oversikt over brannfarene i kirken. Gjennomgå alle rom og sjekk om det er oppsamling og lagring av brennbart materiale på steder hvor slik lagring ikke er forsvarlig, benytt heller egnede og godkjente rom og beholdere. Skjøteledninger har en tendens til å bli mer permanente enn de var tenkt. Dette kan være en brannrisiko. Vurder heller å erstatte skjøteledninger med faste opplegg.
Kabler som ikke er i bruk skal enten fjernes eller avsluttes på en forskriftsmessig måte. Faste timere kan kobles til alt fra kaffetraktere til orgelmotor, og er en billig og god brannforebyggende investering. Lag rutiner for bruk av levende lys, også på personalkontoret og andre kontorer. Fjern busker eller annet rundt bygningen som kan brukes til å lage bål, og lås fast søpleconteinere i god avstand fra kirken. Gi personalet opplæring i å tenke sikkerhet, gjennomfør jevnlige brannkurs i kirken, og sett brannsikkerhet som fast tema på stabsmøtet.
I brannvernloven vises det til meldeplikt ved store arrangement. Det varierer fra sted til sted hva branntilsynet ønsker melding om, det kan derfor være fornuftig å avklare med det lokale branntilsyn hvordan meldeplikten skal ivaretas lokalt. Når brannvesenet ønsker melding, viser loven til at det er arrangementsansvarlig som skal sende det. Dette punktet kan skape forvirring, da det er fellesrådet ved kirkevergen som har ansvaret for sikkerheten, mens det ofte er menighetsrådet som står som arrangør.
For å unngå problemer og misforståelser lokalt, anbefales det at kirkevergen lager klare retningslinjer for brannsikkerheten i kirken, slik at arrangør har klare bestemmelser å forholde seg til ved utarbeidelsen av melding til brannvesenet. Ved store konserter bør det legges stor vekt på at kontrakten med arrangør inneholder tilstrekkelig brannsikkerhetsforanstaltninger. Jo flere forhold man har avklart skriftlig på forhånd, desto færre misforståelser vil dukke opp underveis.
Ved åpen kirke er det naturligvis mest optimalt å ha kontinuerlig vakthold. Det lar seg ikke alltid gjøre, og derfor er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet rundt faren for påtenning og branntilløp. Mens påtenning er en bevisst handling, kan et branntilløp oppstå ved et uhell, også uten at personen som forårsaket uhellet er klar over branntilløpet. Et sentralt punkt er å vurdere forbud mot levende lys når kirken ikke er bemannet.
Installering av lysglobe i kirken krever at man tenker gjennom brannsikkerheten. Ikke plasser en lysglobe på et sted der det ikke er rikelig plass til den, slik som ved en trang passasje ved inngangen eller der det er lavt under taket (f.eks. under galleri). Påse også at det ikke er brennbart materiale i umiddelbar nærhet.
Unngå et underlag som gjør at globen lett kan velte. Ved å plassere globen i en kasse med grus vil risikoen for å uforvarende komme bort i den minske, samtidig som grusen vil hindre branntilløp hvis lys faller ned. Ikke plasser globen på pleksiglass eller direkte på teppe, da disse underlagene kan være med å gi næring til en brann.
Av hensyn til brannsikkerheten kan det være riktig å fjerne lysgloben når åpen kirke ikke er bemannet.
Ifølge brannvernloven er det lokale brannvesen pålagt å lage en innsatsplan, dvs en plan på hvordan de skal slukke en eventuell brann i alle kirkene i kommunen. KA oppfordrer kirkeforvalterne til å etterspørre en slik plan, fordi brannvesen og kirkeverger er avhengig av et samarbeid for at en eventuell slukking skal fungere best mulig. Brannvesenet trenger en del opplysninger fra kirkeforvalterne, slik at de kjenner objektet, tilkomstmulighet, høyde på tårn, tilgang til loft, vanntilførsel og lignende. Kirkeforvalteren trenger informasjon om brannvesenets faktiske mulighet til å slukke en brann. Disse opplysningene er sentrale i forhold til hvordan man jobber forebyggende med brannvern i kirken.
Det finnes i hovedsak to typer lynvernanlegg som benyttes på kirkebygg. Det enkleste anlegget (FRANKLIN) har kun en nedløpet til jording fra kirketårnet, mens det anlegget som anbefalet (FARRADAYS) har minimum fire nedløp og med det sprer den spenningen hvis lynet slår ned i kirkebygget.
KA har utarbeidet to veiledere for lynvernanlegg, en som tar for seg bestilling av anlegg og en som tar for seg hvilke hensyn som må tas ved montering. Les mer om lynvern her.