Regjeringen foreslår 20,6 millioner til kirkebevaringsprogrammet. KA ønsket 110 millioner. Samtidig kuttes tilskuddet til fredede og verneverdig kirkebygg, som i 2023 var på 39 millioner. Til sammen er 240 millioner bevilget til lokale kirkevedlikeholdstiltak de siste fem årene.
– Vedlikeholdsetterslepet på kirkene øker år for år, og vi har ikke tid til hvileskjær. Tilskuddet til operativt arbeid burde ha vært videreført mens riggingen av bevaringsprogrammet pågår. Samtidig trengs mer penger til kirkebevaringsprogrammet, helst i stortingsbehandlingen og senest i revidert nasjonalbudsjett, sier viseadministrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Brandt Lågøyr.
– Kirkebyggene våre er både nasjonale og lokale kulturskatter. De er hjertet og samlingspunktet i lokalsamfunnet. Vi har et stort ansvar for å ta vare på kirkene våre for kommende generasjoner, noe som er ekstra krevende med et villere og våtere klima. Derfor er vi svært utålmodige etter å få pengene ut til kirkeeierne, sier hun.
I innspillet til statsbudsjettet foreslo KA å gjenåpne ordningen med rentekompensasjon for kirkebygg, som innebærer at staten dekker rentene for kommuner som investerer i vedlikehold eller nybygg. Ved utgangen av 2017 hadde mer enn 3 av 4 kommuner benyttet seg av ordningen, som var åpen i perioden 2005-2019.
«I dagens situasjon med økt styringsrente og dermed også økte renteutgifter for kommuner, ser vi det som viktig at ordningen gjenopptas slik at kommunenes bevilgninger til istandsetting av kirkebygg ikke stopper opp. KA ber om at rentekompensasjonen for kirkebygg gjenopptas med bevilgning til nye prosjekter», het det i KAs innspill i mars.
– Denne ordningen koster staten lite, men gir mye tilbake. Vi håper at stortingsbehandlingen kan sørge for at rentekompensasjonsordningen for kirkebygg gjenåpnes, sier Marit Brandt Lågøyr.