Kirkenes tilstand kartlagt: – Innsatsen må trappes opp

Avdelingsdirektør for kirkebygg i KA, Randi Moskvil Letmolie, presenterte den ferske Kirkekontroll-rapporten på et frokostmøte torsdag morgen. Foto: KA
Publisert: 09/12/2021
Rapporten fra årets Kirkekontroll viser at arbeidet med å ta vare på kirkene nytter, men at det koster penger og at det tar tid.

– Kort oppsummert: Noe er bedre, noe er blitt verre og mye står på stedet hvil i en situasjon der vi allerede har et betydelig vedlikeholdsetterslep. I tillegg fører klimaendringer og våtere vær til at belastningen på kirkene blir større. I sum betyr dette at tempoet og innsatsen må trappes opp dersom vi skal lykkes i å ta vare på disse viktige byggene, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

LES MER: Kjersti Toppe: – Kirken står ikke om tårnene faller, så det må vi gjøre noe med

God oppslutning

Hvert fjerde år kartlegger KA tilstand og sikringstiltak for alle kirkebygg tilhørende Den norske kirke. Dette er nå gjort for femte gang, nå med en total svarprosent på 87, tilsvarende 1.421 av 1.636 kirker.

– Oppslutningen om kirkekontrollen er god. Svarprosenten for middelalderkirker i stein er på hele 94, sier avdelingsdirektør for kirkebygg, Randi Moskvil Letmolie.

Rapporten som ble lagt fram torsdag morgen er basert på data innlevert i sommer fra dem som eier og forvalter kirkebyggene. Kirkekontrollen gjennomgår fire hovedområder: klimaskall, sikring, bærekraft og kompetanse.

Bekymring for klimaskallet

Svarene viser at bildet er sammensatt. KAs hovedbudskap er at det nytter å ta tak for kirkebyggene, men at det koster penger og tar tid. Eksempelvis er det fortsatt mange kirker med for dårlig klimaskall, det vil si de delene av bygget som er i kontakt med vær og vind:

  • Ett av fem kirkebygg vurderes til å ha dårlig eller mindre bra tilstand på yttertak og tårn.
  • Ett av fire kirkebygg har problemer med yttervegg.
  • 14 prosent melder om dårlig eller mindre bra tilstand på grunn og fundamenter.

– Basert på erfaring er det grunn til å frykte at tilstanden er verre enn tallene viser. Det er krevende å gjøre gode observasjoner av disse delene av kirkebyggene, der det er mange skjøter og overganger som gjør dem sårbare for fukt, påpeker Letmolie.

– Enda mer bekymringsfullt er det at yttervegger, grunn og fundamenter på middelalderkirker i stein har blitt dårligere siden sist og er dårligere enn gjennomsnittet.

Litt fremgang på brannsikring

På brannsikringsfronten var det ventet en klar fremgang etter at både KA Kirkeforsikring og Riksantikvaren har hatt stor økning i antall søknader om tilskudd, men totalt er det fortsatt bare 13,5 prosent av kirkene som har automatisk slokkeanlegg. Tilsvarende tall i 2017 var 12,3 prosent, sånn at endringen er på knappe 10 prosent.

For automatisk fredede kirker (fra før 1650) er situasjonen mer oppløftende: Der har andelen kirker med automatisk slokkeanlegg økt fra 32,4 til 42,4 prosent, altså en økning på bortimot en tredel.

– Dette er et av rapportens tydeligste eksempler på at oppmerksomhet og målrettet innsats gir resultater. Vern av de mest verdifulle kulturminnene, som de eldste kirkene våre er, har opptatt mange de senere årene, særlig etter brannen i Notre-Dame. Det har resultert i handling, påpeker Letmolie.

Som tidligere meldt, ser det ut til at om lag halvparten av kirkene mangler fungerende tyverialarm.

– Høyere regning for hver måned

I Hurdalsplattformen heter det at «Det skal utarbeidast ein plan, for å setje i stand steinkyrkjer frå mellomalderen fram mot tusenårsmarkeringa» for slaget på Stiklestad i 2030.

– Vi vet at det blir større skader og høyere regning for hver måned som går. Derfor er det avgjørende at bevaringsprogrammet blir klart og at tiltakene kan iverksettes raskt. Alle de 158 middelalderkirkene i stein skal være på et ordinært vedlikeholdsnivå om drøyt åtte år, så her har vi som nasjon ingen tid å miste, sier administrerende direktør i KA, Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Istandsetting av kirkebygg er ikke bare kostbart, det krever også særskilt kompetanse, særskilte materialer og prosjektledelse lokalt av kirkeeier/forvalter. Vi håper innsikten fra Kirkekontrollen vil gjøre at vi kan jobbe mer effektivt sammen og prioritere ressursene riktig, sier hun.​

Lansering av Kirkekontrollen 2021. Frokostmøte på Kirkens hus 9. desember 2021:

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone