Presteforeningen setter 28. desember spørsmålstegn ved KAs hukommelse på egne posisjoner. Det vises til mitt innlegg datert 20. desember der jeg påpeker at det er arbeidstakerorganisasjonenes eget ansvar at alle statens tidligere lønnsalternativer – også de laveste fem lønnsalternativer for prester – er tatt inn i hovedtariffavtalen på KA-sektoren.
Ingen av de to dokumenter Presteforeningen (PF) viser til, endrer realitetene av hva som både var og er KAs primærstandpunkt. Det knytter seg i korthet til følgende:
Nesten to år før de formelle forhandlingene fant sted i november/desember 2016, tok KA initiativ til et møte med alle arbeidstakerorganisasjoner på KA-sektoren. På møte, som fant sted 23. april 2015, inviterte KA organisasjonene med på et bredt anlagt forberedende tariffsamarbeid for å kartlegge mulige utfordringer knyttet til den kommende virksomhetsoverdragelse, der prestene skulle overføres fra staten til rettssubjektet Den norske kirke 1. januar 2017.
Alle organisasjonene besvarte invitasjonen positivt, og kort tid etter ble det etablert tre forberedende tariffgrupper, hvorav den ene skulle jobbe spesifikt med utfordringer knyttet til overgangen mellom statens og KAs lønnssystemer. Utvalget fikk bred sammensetning blant annet med representanter både fra Fagforbundet og PF, men også fra andre arbeidstakerorganisasjoner med mange tilsatte på KA-sektoren.
KAs primærposisjon kommer klart fram i hvordan dette utvalgets mandat ble formulert: «KAs lønnssystem vil måtte gjennomgås med sikte på nødvendige og ønskelige tilpasninger». Her uttrykkes det som den gang var og fortsatt er vår primærposisjon: At det er nødvendig og ønskelig med et felles, helhetlig lønnssystem for kirkelig sektor og dette bør utvikles med basis i det som allerede er etablert for sektoren med nødvendige og ønskelige tilpasninger.
Utvalgets arbeid høst 2015/vår 2016 viste at det ikke var enighet om denne tilnærmingen. I den ferdige rapporten fra april 2016, formuleres dette på salomonisk vis:
«En modell vil være at man får mest mulig felles tariffvilkår mellom de ulike ansattegrupper i kirken av hensyn til den lokale samhandling. En annen modell ved overgangen vil kunne være at man endrer så få ting som mulig på de statlige tilsettingsvilkårene, slik at endringene for de arbeidstakerne som skal overføres (fra staten), blir så liten som mulig». Det er ingen tvil om hvilken av de to modellene KAs representanter fremmet som sin primærposisjon.
Notatet fra Kirkerådets arbeidsgiverutvalg (AGU) 8. juni 2016 tydeliggjør deres vurdering av saken. Det skjedde etter at den over nevnte rapport var avlevert og de ulike aktørers ulike syn på saken var formidlet. Mottakende, ny arbeidsgiver valgte å legge størst vekt på hensynet til egne arbeidstakeres (de tidligere statstilsattes) uttrykte behov for stabilitet knyttet til selve omstillingstidspunktet årsskiftet 2016/2017.
I respekt for vårt nye medlems vurderinger og i lys av mange andre omfattende spørsmål som måtte avklares knyttet til den konkrete virksomhetsoverdragelsen, valgte KA å legge til side vårt primærstandpunkt. Det valgte vi å gjøre før forhandlingsoppstart november 2016. Målsettingen om å få til et felles og helhetlig kirkelig lønnssystem med utgangspunkt i det eksisterende lønnssystem på kirkelig sektor med nødvendige og ønskelig tilpasninger, har vi derimot aldri forlatt. Det har vært og er fortsatt vårt primærstandpunkt, noe vi også gjentatte ganger har gjort klart overfor fagforeningene.
Marit Halvorsen Hougsnæs
administrerende direktør
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter