Ropstad om middelalderkirker: – Vi skal og må bruke milliarder i årene som kommer
– Vi skal og må bruke milliarder i årene som kommer. Det er ikke så ofte politikere står og lover det, men det er et faktum. Det betyr at dette er en langsiktig, historisk satsing med sus over seg, og dette forhåpentlig vil sikre at de verdifulle kirkene våre blir tatt vare på.
Det sa trosminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) på et frokostmøte i Kirkens hus i Oslo onsdag morgen, der KA la fram et nytt estimat på vedlikeholdskostnadene for landets 158 middelalderkirker i stein (Nidarosdomen ikke medregnet).
Ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030
Basert på en analyse på det kirkeeierne selv rapporterte inn i 2017 (KAs kirkekontroll) og en grundigere tilstandsvurdering gjort på 44 kirker (hvorav 19 middelalderkirker) av firmaet HR Prosjekt i sommer, anslår Multiconsult summen til 1,6 milliarder. I tillegg kommer 500 millioner til nødvendige sikringstiltak.
«Konklusjonen er at mer enn halvparten av de 158 middelalderkirkene (83) har behov for vedlikehold utover det normale (bør løses innen fem til ti år), mens 18 kirker har minst ett behov i kategorien ‘akutt’», konkluderer avdelingsdirektør Randi Moskvil Letmolie i KA i et innlegg i Vårt Land.
I vår vedtok et flertall på Stortinget, bestående av Sp, Ap, Frp og SV, at «alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030».
– Kommunen har ansvaret, men staten må bidra
Kjell Ingolf Ropstad er klar på at dette skal følges opp, selv om KrF ikke stemte for vedtaket. Han lover «en storstilt satsing» og viste til at det i perioden 2019-2021 er satt av 182 millioner til kirkebygg på statsbudsjettet. Dette tallet inkluderer 70 millioner til sikringstiltak som han lekket fra kommende budsjett til Vårt Land sist helg.
På frokostmøtet understreket han at det er kommunen som har det økonomiske ansvaret for kirkebyggene, men at staten må bidra til å få alle middelalderkirkene i stein opp på ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030.
– I praksis betyr det at vi skal og vi må bruke milliarder i årene som kommer. Det er ikke så ofte politikere står og lover det, men det er et faktum. Det betyr at dette er en langsiktig, historisk satsing med sus over seg, og forhåpentlig vil sikre at de verdifulle kirkebyggene våre blir tatt vare på, sa Ropstad.
– Når du legger sånne planer er du alltid litt bekymret for om dette blir fulgt opp, men gitt at det er enstemmighet, og jeg understreker det gang på gang, for det er viktig at når verdiene (i Opplysningsvesenets fond, red.anm.) overføres, så forplikter det også kommende regjeringer på at pengene skal gå til dette.
– Dette forplikter Senterpartiet framover
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) var en av de fremste pådriverne for vedtaket om 2030 som målstrek for vedlikeholdsarbeidet. På frokostmøtet ga hun uttrykk for begeistring over Ropstads planer.
– Det som er veldig gledelig, er at vi har en minister og sannsynligvis også en regjering som er skikkelig investert i å følge opp et vedtak fra Stortinget som de ikke var på med å gjøre selv. Men det er jo fordi KrF og Sp har stått sammen i veldig mange vedtak opp gjennom for å få fart på kirkevedlikeholdet, sa hun.
Sem-Jacobsen var klar på at hun vil jobbe videre for at ambisjonene skal bli realisert.
– Dette forplikter i hvert fall Senterpartiet i eller utenfor regjering framover, fastslo hun.
– Enda bedre beslutningsgrunnlag
Kjell Ingolf Ropstad understreket at det er Riksantikvaren som forvalter de midlene som Stortinget bevilger til arbeidet med kirkevedlikehold, men at alle beslutninger tas i samråd med KA og Kirkerådet.
– Jeg vil understreke at dette samarbeidet er viktig for oss. Selv om Riksantikvaren har mye kunnskap når det gjelder hvilke kirker man skal prioritere når det gjelder verneverdi og sånne ting, så sitter KA med verdifull kunnskap, og også Kirkerådet, og nå har vi fått denne presentasjonen som gir oss enda bedre beslutningsgrunnlag, sa statsråden.
Se hele frokostmøtet i opptak her (Lyden er dårlig i starten, men blir bedre etter hvert. Vi skal uansett bruke annet utstyr neste gang.)
