Kirkeeiere får tilbake 15 prosent av forsikringspremien

Kirkebyggsjef Arne Tveit i Bergen kirkelige fellesråd, her utenfor Fana kirke, gleder seg over mer penger til sikringstiltak. Foto: Mari Tveit
Publisert: 26/08/2020
KA Kirkeforsikring deler ut 4,4 millioner kroner av fjorårets overskudd. Bergen kirkelige fellesråd skal bruke pengene på nye sikringstiltak.

– Formålet med KA Kirkeforsikring er ikke først og fremst å tjene penger, men å gjøre kirkeforsikring tilgjengelig til en best mulig pris og bidra til å ta vare på disse viktige byggene. Derfor er det hyggelig at vi nå kan dele ut noe av overskuddet til forsikringstakerne, som garantert har gode formål de kan bruke dem på, sier leder for KA Kirkeforsikring, Knut Are Hole.

KA Kirkeforsikring ble opprettet i 2005 og er et samarbeid mellom Knif Trygghet Forsikring og KA, hvor Knif Trygghet forvalter ordningen. Markedsandelen er på om lag tre firedeler: 265 av 350 kirkelige fellesråd er kunder, og disse eier 1.191 av landets cirka 1.630 kirker.

Vil dele ut hvert år

Gjennom årene er det bygget opp kapital, som er nødvendig i tilfelle store branner.

– Nå er det åtte år siden sist gang en kirke som var forsikret i ordningen ble totalskadet i brann, og det er rom for å dele ut noe av overskuddet til forsikringstakerne. Det synes vi er veldig fint å kunne gjøre, sier Svein Rødskog, administrerende direktør i Knif Trygghet.

Planen er å dele ut av et eventuelt overskudd hvert år fremover. Fra 2019-overskuddet går om lag 4,4 millioner, det vil si om lag 15 prosent av premien, tilbake til kundene.

Flere prosjekter på gang

Bergen kirkelige fellesråd er blant dem som nyter godt av dette, i form over drøyt 100.000 kroner.

– Det er en nyhet vi mottar med stor glede, sier kirkebyggsjef Arne Tveit i Bergen.

– Vi vil bruke pengene på sikringsarbeid i kirkene våre, og vi har flere prosjekter på gang her. For eksempel vil vi gå over fra fysiske nøkler til digitale kortsystemer, som gir oss langt bedre kontroll på hvem som har tilgang til kirkebygget, ikke minst om noen nøkler skulle komme på avveie, sier Tveit.

Han nevner også overgang fra papirbaserte til digitale brannbøker, utvikling av restverdiredning (redning av verdifulle gjenstander hvis det først brenner) og forbedret merking av rømningsveier som mulige formål.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone