Nye råd om gjennomføring av begravelser

Dette er rådene som KA, Kirkerådet og Bispemøtet sendte ut 20. mars:

Koronapandemien representerer en særlig belastning for pårørende i forbindelse med dødsfall. Det gjelder både der dødsfall skjer som følge av koronavirus, men også for alle som mister en av sine nærmeste i den aktuelle situasjon.

Belastningen knytter seg særlig til de nødvendige begrensninger som er fastsatt av helsemyndighetene lokalt og eller nasjonalt når det gjelder hvor mange som tillates å delta ved seremonier, men også rutiner for håndhilsing og fysisk kontakt. Dette er begrensninger som gjelder også for kirkelige seremonier.

Det er derfor av vesentlig betydning at alle som kontakter Den norske kirke i forbindelse med dødsfall i egen familie, blir møtt med særlig imøtekommenhet og forståelse fra kirkelig personell og at både prestetjeneste og fellesrådsansatte gjør sitt ytterste for å finne fram til seremonielle løsninger som oppleves ivaretakende for de pårørende. 

Bispemøtet vil minne om at det av sjelesørgeriske hensyn tilrås at gravferdsseremoni med jordpåkastelse skjer innenfor alminnelige tidsfrister etter dødsfallet.

Den spesielle situasjonen medfører også at det ofte vil være grunnlag for en restriktiv praksis for behandling av søknader om forlenget frist for gravlegging eller kremasjon. KA minner også om § 13 i gravferdsloven som understreker at kirkelig fellesråd kan forkorte fristene for gravlegging og kremasjon dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det.

Bispemøtet/Kirkerådet arbeider samtidig med å utvikle forenklede liturgier og ordninger som vil være godkjent for bruk i de situasjoner der det viser seg nødvendig med mer fleksible løsninger. Nærmere informasjon om dette vil komme i løpet av neste uke.

Å utsette minnesamvær til mange kan samles, kombinert med en gravferdsseremoni kun for de nærmeste innenfor 10-dagersregelen, kan være en god løsning, eventuelt sammen med streaming av seremonien der det er mulig og etter de retningslinjer som gjelder for dette. En forenklet liturgisk ordning til bruk for en senere kirkelig seremoni i tilknytning til et utsatt minnesamvær, er blant det som nå vurderes utviklet (se avsnitt over). Unntaksvis kan også jordpåkastelsen gjennomføres etter kremasjon, men senest innen seks måneder.

Bispemøtet vil avslutningsvis minne om at utsettelse av et større antall seremonier senere kan representere kapasitetsutfordringer for prestetjenesten og ber om at det ikke skapes forventninger i møte med pårørende som blir vanskelige å imøtekomme på et senere tidspunkt.

Prest/prost og kirkeverge bør ha løpende kontakt med begravelsesbyrå slik at de er kjent med lokal fleksibilitet i forbindelse med seremonier.