Økte rammer til kommunene i 2025 gir muligheter for lokalkirken
Tirsdag la regjeringen frem kommuneproposisjonen for 2025. Den gir et oppdatert bilde av kommuneøkonomien for 2024, i tillegg til å vise regjeringens ambisjoner for kommunal sektor for 2025.
Kommunenes frie inntekter økes med 5 milliarder, samtidig som framskrivingen av kostnadsøkninger som følge av demografiendringer og pensjonskostnader gjør at den reelle økningen er anslått til 2,5 milliarder. Fra 2025 innføres også et nytt inntektssystem for kommunene, som fordeler mer av kommunenes inntekter til kommuner med lavere skatteinngang.
– Strammere økonomi
Mer enn 60 prosent av fellesrådenes inntekter kommer fra kommunene.
– 2023 var et tøft år for kommuneøkonomien, og det ser vi har forplantet seg til strammere økonomi for lokalkirken. Mange fellesråd fikk ikke dekket opp for de økte pensjonsutgiftene i fjor. Vi er derfor positive til at regjeringen igjen vil øke inntektene til kommunene i 2025, sier direktør for politikk, ledelse og innovasjon i Hovedorganisasjonen KA, Jens A. Bjelland.
Fra 2015 til 2022 mistet fellesrådene i landet til sammen 174 årsverk, samtidig som andelen av norske kommuners utgifter som går til lokalkirken falt fra 1,05 prosent til 0,86 prosent.
– Det er derfor avgjørende at de kommunene som nå får økte inntekter fra 2025 følger opp lokalkirkens behov, sier Bjelland.
Viktig med gode relasjoner
Totalt sett hadde de kirkelige fellesrådene inntekter på 5,3 milliarder i 2022, hvorav tilskuddene fra kommunene utgjorde 62 prosent – altså cirka 3,3 milliarder.
– En nær og god relasjon til kommunen administrativt og politisk skaper merverdi for både kirken og kommunen, når utfordringene i lokalsamfunnene skal løses. Vi oppfordrer ledere i lokalkirken til å legge en plan for myndighetsdialog og gjerne koble på kommunens representant i rådet med tanke på å skape god kontakt, sier Jens A. Bjelland.
