Bevaringsprogrammet lansert. – En dag vi har sett frem til

– Med dagens lansering av kirkebevaringsfondet, står vi på terskelen til en ny tid, der også staten skal tyngre inn. Ikke for å avløse det ansvar som i dag ligger til soknet som kirkeeier og til kommunen. Men for å muliggjøre et tyngre, større og nødvendig løft. Vi har derfor sett fram til denne dagen.

Det sa KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs i sitt innlegg under en pressekonferanse i Trondheim onsdag formiddag, der regjeringen la frem strategi for bevaring av kulturhistorisk viktige kirker.

Holdt frem kirkevergenes rolle

Hougsnæs, som nå blir medlem av programstyret for bevaringsprogrammet, legger stor vekt på strategiens lokale forankring:

– Stillingstittelen «kirkeverge» alene forteller mye. Vår kjennskap til landets flere hundre kirkeverger sier mer. De er fortsatt plassert i sentrum for arbeidet lokalt og representerer bevaringsstrategiens lokale hjørnestein og ankerfeste.

Som medlemsorganisasjon for alle fellesråd og menighetsråd i ettsoknskommuner, har KA tett kontakt med alle som forvalter kirkebygg i Den norske kirkes eie. «Forankring inn mot de kirkelige fellesrådene» er definert som en av KAs kjerneoppgaver i bevaringsstrategien.

– Starten på en historisk satsing

Allerede i august i fjor gikk regjeringen ut med planene om å opprette en fond som skal sikre 10 milliarder til istandsetting av nærmere tusen kulturhistorisk viktige kirkebygg (fredede og listeførte kirker). Pengene tilsvarer estimert verdi av det som tilfaller staten etter delingen av Opplysningsvesenets fond. I tillegg kommer bevilgninger over statsbudsjettet.

– Dagen i dag markerer starten på et nasjonalt løft for å ivareta kulturarven vår. Bevaringsstrategien er starten på en historisk satsing og et historisk samarbeid. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20-30 årene skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Les hele pressemeldingen fra regjeringen her.

Takket Kjersti Toppe for engasjementet

KA-sjef Marit Halvorsen Hougsnæs benyttet anledningen til å takke Toppe for hennes sterke engasjement.

– At kirkebyggene er viktige for deg, kan ingen være i tvil om, fastslo KA-sjefen.

– Lokale kirkeeiere over hele landet har opplevd å få deg på besøk, noe de har satt stor pris på. Det samme har vi i KA opplevd. Din måte å prioritere tid og oppmerksomhet på har bidratt til å bygge tillit mellom stat og lokalkirke, mellom regjeringen og kirkefolk flest. Du har også satt deg som mål å få på plass et godt organisert kirkebevaringsprogram, og en rigg bredt forankret både hos kirkeeiere, i Kommune-Norge, fagmiljøer og næringsliv – som mobiliserer og balanserer ulike hensyn.

Kan tre i kraft sommeren 2024

Tilskuddordningen som midlene skal lyses ut under, vil nå bli sendt på høring med svarfrist 8. april. Etter høringen vil hovedelementene i ordningen bli lagt fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dersom Stortinget slutter seg til hovedelementene, kan tilskuddordningen tre i kraft fra sommeren 2024 og midler lyses ut.

KA har i mange år hatt en egen fagavdeling, finansiert direkte over statsbudsjettet, med bred ekspertise på kirkebyggefeltet. I forbindelse med bevaringsstrategien vil KA bli tilført 3,5 nye årsverk.

– Vi ser fram til fortsatt å være en aktiv og konstruktiv bidragsyter, ikke minst til at bevaringsstrategiene kan lykkes lokalt. Det vil vi gjøre både gjennom styreplass i kirkebevaringsfondet, fortsatt faglig kunnskapsbygging, en oppgradert eiendomsdatabase, tett kontakt med kirkeeierne og andre gode hjelpere, men også ved et utvidet samarbeid med NHO Byggenæringen for å sikre tilgang til seriøse og kompetente fagfolk over hele landet.  

Fakta om bevaringsprogrammet:

• Kirkebevaringsfondet er navnet på de verdiene som tilfaller staten etter delingen av Opplysningsvesenets fond. Estimert verdi er 10 milliarder.
• Regjeringens ambisjon er at det skal brukes inntil 500 millioner årlig på istandsetting av kirker de neste 20-30 årene.
• Bevaringsstrategien består av tre bevaringsprogrammer: Bevaringsprogram for middelalderkirker, bevaringsprogram for kirker fra år 1537-1850 og bevaringsprogram for kirker etter 1850.
• Strategien omfatter kirker med vern, det vil si enten fredede eller listeførte kirker, til sammen i underkant av tusen kirker. Øvrige kriterier for tildeling samt fordeling av finansieringsbyrde mellom kommune og fond vil være regulert i en egen forskrift.
• Barne- og familiedepartementet vil være programeier. Det formelle forvaltningsansvaret vil ligge til Riksantikvaren. Programsekretariatet skal ligge i Trondheim.
• Et programstyre bestående av to representanter fra Den norske kirke, én fra KA og tre fra Riksantikvaren vil behandle søknader om tilskuddsmidler etter innstilling fra sekretariatet.

Her er Marit Halvorsen Hougsnæs’ hilsen under lansering av bevaringsprogrammet

Statsråder, Riksantikvar, preses, kirkeeiere og øvrige gjester!

I tusen år har ansvaret for å bygge og bevare landets kirkebygg, ligget til lokalbefolkningen alene. Ordningen har stått seg godt – fra gammelt av finansiert ved bruk av tømmer fra egen skog, ved innbetaling av tiende, senere lokal kirkeskatt og deretter til kommunen.

Med dagens lansering av kirkebevaringsfondet, står vi på terskelen til en ny tid, der også staten skal tyngre inn. Ikke for å avløse det ansvar som i dag ligger til soknet som kirkeeier og til kommunen. Men for å muliggjøre et tyngre, større og nødvendig løft.

Vi har derfor sett fram til denne dagen!

Behovet for et større løft er tydelig dokumentert de seinere år. Nasjonale rapporter vi har utarbeidet viser at middelalderkirkene i stein kommer dårligst ut. Økte utfordringer er avdekket for mange typer kirker som følge av et villere og våtere klima.

Samtidig er kostnadsnivået økt, blant annet på grunn av nye og skjerpede krav både til kirkeeier som byggherre, til byggenæringen og håndverksutførelsen.

En stor takk til Toppe

Jeg vil benytte dagen til å takke regjeringen og særlig til statsråd Kjersti Toppe, for et sterkt, personlig engasjement i arbeidet med denne saken. At kirkebyggene er viktige for deg, kan ingen være i tvil om.

Lokale kirkeeiere over hele landet har opplevd å få deg på besøk, noe de har satt stor pris på. Det samme har vi i KA opplevd. Din måte å prioritere tid og oppmerksomhet på har bidratt til å bygge tillit mellom stat og lokalkirke, mellom regjeringen og kirkefolk flest.

Du har også satt deg som mål å få på plass et godt organisert kirkebevaringsprogram, og en rigg bredt forankret både hos kirkeeiere, i Kommune-Norge, fagmiljøer og næringsliv – som mobiliserer og balanserer ulike hensyn.

Om å løfte – og lykkes med det lokalt

Så må jeg innrømme at jeg i dag både er spent og forventningsfull. Vi står i startgropa til noe nytt som først og fremst skal løftes – og som må lykkes lokalt!

Byggings- og bevaringsarbeid har mange likhetstrekk med hvordan det foregikk før. Historiker Ola Alsvik skildrer det slik:

«Vi har vanskelig i dag for å forestille oss hvilken kolossal oppgave det var i middelalderen å oppføre et bygg på størrelse med en kirke… Det var et gigantløft for hele lokalsamfunnet. Det skulle skaffes materialer, tre eller stein, høyt spesialiserte og kostbare håndverkere, mange ganger fra utlandet, og alt måtte organiseres og styres med fast hånd.

Kirkevergene var nøkkelpersoner i dette bildet… lokalt plassert, med den økonomiske oversikten – og … den som hadde tettest kontakt med håndverkerne og kunstnerne som utførte arbeidet på selve stedet.

I denne nære kontakten… oppsto et interessant møte mellom Norge og Europa – om lokal religiøsitet, estetikk og byggekunst... Kirkevergene ble formidlere ... i sentrum for kulturmøtet.»

Med den strategien som i dag er lansert, som nettopp bygger opp under lokal kirkeeier, med en forpliktende samfinansieringsordning med kommunene og faglige støttefunksjoner gjennom et bredt forankret nasjonalt samarbeid, har jeg stor tro på at det kan skje.

Troen er blitt styrket av en prosess som har vist at det er mulig å enes om kirkebyggenes store betydning «som kilder til tro og kunnskap og grunnlag for opplevelse, engasjement og innsikt» som overordnet samfunnsmål (rapporten s. 21).

Men også fordi kirkevergeinstitusjonen fortsatt finnes. Stillingstittelen «kirkeverge» alene forteller mye. Vår kjennskap til landets flere hundre kirkeverger sier mer. De er fortsatt plassert i sentrum for arbeidet lokalt og representerer bevaringsstrategiens lokale hjørnestein og ankerfeste.

Til slutt: Vi ser fram til fortsatt å være en aktiv og konstruktiv bidragsyter, ikke minst til at bevaringsstrategiene kan lykkes lokalt.

Det vil vi gjøre både gjennom styreplass i kirkebevaringsfondet, fortsatt faglig kunnskapsbygging og den oppgraderte eiendomsdatabasen, i tett kontakt med kirkeeierne og andre gode hjelpere, men også i samarbeid med små og store bedrifter og et nytt samarbeid med NHO Byggenæringen for å sikre tilgang til seriøse og kompetente fagfolk over hele landet.          

Og med ordene fra den engelske poet og vernefilosof John Ruskin (1819-1900): «Take care of your monuments, and you will not need to restore them», vil jeg ønske oss alle lykke til.

Se opptak av pressekonferansen der bevaringsstrategien ble lansert: