Skuffet over Kirkerådets vedtak: – En skikkelig nedtur

– Mye av ordbruken i møtet signaliserte en manglende tro på soknets tillitsvalgte og nedsnakking av soknets evne til å ta ansvar for egen virksomhet. Jeg må nesten spørre om det er presteskapet og sentralleddet i kirken som holder seg med menigheter, eller om det er menighetene som holder seg med ansatte.

Det sier koordinator i Nettverk for fellesrådsledere og leder i Sola kirkelige fellesråd, Svein Inge Thorstvedt, etter Kirkerådets møte fredag formiddag. Der gikk flertallet på 9 av 17 medlemmer inn for den såkalte «modell 3», som administrasjonen ble bedt om å utrede etter at rådet ikke klarte å samle seg om et vedtak i slutten av mai.

Ønsker én arbeidsgiver lokalt

Modellen som fikk flertall er beskrevet slik i sakspapirene: «Kirkemøtet går inn for modell 3 med samlet og samordnet utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner, men der rettssubjektet Den norske kirke fortsatt er arbeidsgiver for prestene.»

– Denne modellen er en skikkelig nedtur i forhold til det som har vært ambisjonen i 15 år, mener fellesrådslederen.

Arbeidet med organisering av Den norske kirke har pågått over mange år med utgangspunkt i ønsket om at alle lokalt ansatte skal ha samme arbeidsgiver. I dag er prestene ansatt nasjonalt (i rettssubjektet Den norske kirke/Kirkerådet). De andre medarbeiderne er ansatt i kirkelig fellesråd, som er et organ på kommunenivå.

– Ønsket å få til en løsning

Medlemmene i Müller-Nilssen-utvalget, som utredet saken på oppdrag fra Kirkerådet og leverte sin rapport 31. mars 2021, fordelte seg på tre modeller. Størst oppslutning fikk den modellen som forankrer arbeidsgiveransvaret i soknet.

– Min spontane teori er at driveren for Kirkerådet i dette møtet var å få til en løsning, og da har flertallet landet på noe som kanskje kan kalles en kompromissmodell. Det er også den løsningen som ligner mest på dagens ordning, sier Thorstvedt.

–  Snur hele greia på hodet

Han mener forankring av arbeidsgiveransvaret i soknet er den modellen som er best beskrevet og enklest å gjennomføre.

– De andre modellene er dårlig utredet og vil antakelig være krevende å innføre, sier Thorstvedt.

– Hva er det eneste Den norske kirke egentlig trenger? Svaret er: Menigheter og medlemmer som tar ansvar i den lokale menighet og som er i stand til å rekruttere de medarbeiderne de trenger. Kirkerådets modellvalg snur hele greia på hodet.