Slik kan Den norske kirke etablere felles arbeidsgiver for alle ansatte
Basert på Müller-Nilssen-utvalgets innstilling og høringsrunden i fjor høst, skal Kirkerådet nå utrede to modeller for forankring av felles arbeidsgiveransvar for alle som jobber lokalt i Den norske kirke: Lokalt i soknet eller sentralt i rettssubjektet Den norske kirke.
Viktige forutsetninger for modellvalg og vurdering av mulige løsninger handler om soknets status som rettssubjekt, Kirkemøtets kompetanse til å gripe inn i soknets arbeidsgiveransvar og forankre det i rettssubjektet Den norske kirke, samt i spørsmålet om hva som konstituerer en virksomhetsoverdragelse.
Til dette arbeidet har Kirkerådet mottatt to juridiske vurderinger som gir ulike svar på om trossamfunnsloven gir Kirkemøtet adgang til å frata soknet arbeidsgiveransvaret. Det første notatet kom fra advokatfirmaet Hjort i desember i fjor, det andre kom fra advokatfirmaet Wiersholm i januar i år.
Soknet som «grunnleggende enhet» i trossamfunnet
KA, som i likhet med Kirkerådet har en samarbeidsavtale med Hjort, ba tidligere i vinter Hjort om å gjennomgå sine rettslige vurderinger på nytt i lys av Wiersholms rapport. I det nye notatet fastholder Hjort sin vurdering av at Kirkemøtets organiseringskompetanse etter trossamfunnslovens § 12 er vid, men trolig ikke strekker seg så langt at de kan frata soknene arbeidsgiveransvaret. Etter deres vurdering vil det være svært vanskelig å gå videre med en modell der arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i trossamfunnet skal samles i rettssubjektet Den norske kirke etter beslutning fra Kirkemøtet.
Etter Hjorts oppfatning har Wiersholm i altfor liten grad tatt hensyn til den posisjon og betydning soknene har som selvstendig rettssubjekt og «grunnleggende enhet» i trossamfunnet Den norske kirke. Videre mener de at Wiersholm ikke skiller klart mellom Kirkemøtets myndighet som øverste organ for trossamfunnet og Kirkemøtets myndighet som øverste organ for rettssubjektet Den norske kirke.
– Ingen virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand
Hjort drøfter også noen arbeidsrettslige problemstillinger som er viktige for beslutningstakerne å kjenne til: «Etter vår vurdering vil en samling av arbeidsgiveransvaret i rDnk, samtidig som ansvaret for oppgavene skal ligge hos soknene, trolig medføre at det ikke skjer en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand. Det grunnleggende vilkåret i arbeidsmiljøloven § 16-1 (1) om at den selvstendige enheten som overføres ‘beholder sin identitet’ etter overdragelsen, vil etter vår oppfatning neppe være oppfylt.»
Konsekvensene av dette er ifølge Hjort flere. Verken Kirkemøtet eller soknene kan ut fra styringsretten ensidig endre de lokalkirkelige ansattes individuelle arbeidsavtaler ved å erstatte soknet med rDnk som deres nye arbeidsgiver. «De 7.500 individuelle arbeidsavtalene må derfor sies opp dersom de ansatte ikke ønsker å inngå nye arbeidsavtale med rDnk som arbeidsgiver», ifølge Hjort.
– Kan ikke gripe inn i individuelle arbeidsavtaler
Advokatene mener videre at denne arbeidsrettslige vurderingen må tas med i forståelsen av trossamfunnsloven § 12 andre ledd som gir Kirkemøtet rett til å fatte «nærmere bestemmelser» om kirkens organisering. «Dersom det hadde vært meningen at denne bestemmelsen skulle gi Kirkemøtet myndighet til å gripe inn i individuelle arbeidsavtaler utenfor reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven § 16-1 (1), måtte dette ha gått klart frem av lovens ordlyd. Det er etter vår oppfatning klart at lovgiver ikke har ment å legge en slik myndighet inn i § 12 andre ledd», skriver Hjort-advokatene Anne Marie Due og Kristian Brandt.
Hjort drøfter videre hvordan Den norske kirke kan sikres en felles arbeidsgiver: «En ensidig samling av arbeidsgiveransvaret forutsetter etter vår vurdering enten at soknene overdrar virksomheten (det vil si også ansvaret for oppgavene) til rDnk, eller at det skjer en frivillig overføring av prestetjenesten fra rDnk til soknene (eller et organ som handler på vegne av soknene). Det siste alternativet forutsetter at Kirkemøtet beslutter å overføre ansvaret for prestetjenesten til soknets organer, noe Kirkemøtet etter vår oppfatning har myndighet til å gjøre.»
