KAs høringsuttalelse om kirkelig organisering: «En levende lokalkirke»

«Den norske kirke er som landsdekkende folkekirke et ankerfeste i store deler av befolkningens liv», skriver KA-styret i høringsuttalelsen om kirkelig organisering. Foto: Bo Mathisen/Kirkerådet
Publisert: 21/10/2021
Styret i KA følger flertallsanbefalingen fra Müller-Nilssen-utvalget, men understreker behovet for lokal tilpasning for å sikre fortsatt nære bånd mellom kirke, lokalsamfunn og kommune.

På styremøtet tirsdag 19. oktober avga KA sin høringsuttalelse om ny kirkelig organisering. KA legger til grunn at de som jobber sammen lokalt i framtida bør høre til på samme lag, stå under samme ledelse og ha samme arbeidsgiver.

Les hele KAs høringsuttalelse om kirkelig organisering her

Flertallsforslaget i Müller-Nilssen-utvalgets rapport innebærer at et prostifellesråd overtar som nytt fellesorgan på vegne av soknene til erstatning for dagens kirkelig fellesråd. Ansvaret for prestetjenesten vil bli overført til soknene dersom forslaget blir vedtatt. Alle som arbeider lokalt vil da få prostifellesrådet som arbeidsgiver.

Balanse mellom lokal selvstendighet og nasjonale fellesordninger

Prestetjenestens grunnleggende særpreg og identitet må samtidig videreføres, understreker KA-styret.

«Det inngår som sentralt element i prestetjenestens egenart å være en tjeneste i og for menigheten. Mellom soknet og soknepresten, menigheten og menighetspresten har det til alle tider knyttet seg nære bånd som vil kunne understøttes bedre også gjennom ny organisering. Et felles arbeidsgiveransvar for alle tilsatte som arbeider i menigheten vil også bidra til at prestetjenesten integreres bedre i menighetens samlede tjenestestruktur og det lokale stabsfellesskap», heter det i høringssuttalelsen.

Styret understreker også behovet for gode ordninger som kan sikre biskopene gode rammer for ivaretakelsen av sitt tilsynsansvar overfor menighetene, og det etterlyses et bredere beslutningsgrunnlag for å kunne sikre bispedømmerådets fremtidige rolle som regionalt, demokratisk strategiorgan.

Det må derfor arbeides videre med å utvikle nye og endrede relasjoner mellom lokalkirkelig nivå og kirken nasjonalt/regionalt i en ny modell, mener KA-styret: «Å finne fram til en god balanse mellom lokal selvstendighet og nasjonale fellesordninger, er derfor et kjernepunkt i den videre prosess.»

Nødvendig med modelljusteringer

Styret legger til grunn for sin støtte til en prostimodell, at gjeldende prostigrenser må justeres. Dagens prostier er etter styrets oppfatning «i mange tilfeller ikke en egnet enhet for en framtidig kirkelig organisering», og det forutsettes at arbeidet med ny inndeling etableres «på grunnlag av bred forankring i lokale prosesser der soknets organer sitter i førersetet og kommunene er aktivt involvert».

Modellen må også gjøres mer fleksibel. Som alternativ til full sammenslåing av fellesråd på prostinivå, mener KA det også bør åpnes opp for andre forpliktende interkommunale samarbeidsformer mellom fellesråd. Disse kan «nedfelles som et rammeverk i kirkeordningen» og «tas i bruk der det lokalt viser seg å være sterke argumenter for å beholde fellesråd på kommunenivå».

Dette vil også gi rom for en beslutningsprosess som kan gi soknets styringsorganer reell medvirkning i beslutninger som angår organiseringen av egen virksomhet.

«En mer fleksibel utforming av modell 1 (…) åpner nettopp for et delt beslutningsansvar for utformingen av den konkrete organisatoriske struktur lokalt. Det er avgjørende at en ny kirkelig organisering bidrar til gode rammebetingelser som kan fremme lokalt engasjement og understøtte et levende kirkeliv i vårt langstrakte land», heter det avslutningsvis i høringsuttalelsen.

Om de to andre modellene

På bakgrunn av den samlede vurdering KA har gjort av alle de tre fremlagte modeller, frarådes Kirkemøtet å velge modell 2. Styret vil heller ikke anbefale modell 3.  

Modell 2 innebærer at soknene fratas arbeidsgiveransvar for dem som arbeider lokalt. Modellen innebærer «en betydelig innskrenkning av soknets nåværende handlingsrom og dermed en innskrenkning av det lokale kirkedemokrati. Modellen forutsetter at soknene fratas vesentlig ansvar og myndighet».

Modellen ser bort fra trossamfunnslovens forutsetninger som viderefører ordningen der soknet er en egen juridisk person. Det betyr at det er soknene selv som fatter beslutninger om egen virksomhet og kan inngå avtaler for å ivareta dette (partsevne).

«KA kan heller ikke slutte seg til modell 3, da den ikke realiserer hovedmålsettingen om felles arbeidsgiver og innfører ny uklarhet om grunnleggende ansvarsforhold», skriver styret.

Avventer bedre beslutningsgrunnlag på viktige spørsmål

KA etterlyser et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere en del av de spørsmål høringen adresserer. KA legger til grunn at de spørsmålene som er under fortsatt utredning, blir sendt på høring så snart de foreligger vinteren 2022.

To av sju styremedlemmer ønsket at KA skulle vente med å gi sin anbefaling om modellvalg til andre sentrale høringsinstanser har uttalt seg.

Les hele KAs høringsuttalelse om kirkelig organisering her

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone