Nye koronatiltak: Her er KAs råd

Sist oppdatert 20.12.2021 om blant annet hjemmekontor.

Regjeringen innførte nasjonale smitteverntiltak fra 9. desember, og vi vil her minne om og gi oppdatert informasjon om noen arbeidsgiverrelaterte spørsmål som reises i den forbindelse.

Som tidligere anbefaler vi at arbeidsgivere holder seg løpende oppdatert på informasjon hos Folkehelseinstituttet og Helsenorge. Merk at det det kan være lokale tiltak som er strengere enn de nasjonale.

Se også Korona-FAQ: Spørsmål og svar for arbeidsgivere

Endring av arbeidsplaner

På bakgrunn av de nye nasjonale tiltakene kan det være aktuelt å endre arbeidstakers arbeidsplan. Dette kan være knyttet til avlyste tjenester eller andre nødvendige endringer som følge av smitteverntiltak.

Dersom det er endrede behov knyttet til virksomheten i julehøytiden, bør arbeidsplanene justeres umiddelbart, ettersom det i utgangspunktet er to uker frist for ensidige endringer fra arbeidsgivers side.

Vi skiller altså i hovedsak mellom avlysninger som skjer før eller etter to uker før iverksettelsen av arbeidet, med mindre partene blir enige om endringer med kortere varsel:

Avlysning to uker (eller mer) før iverksettelsen:

Dersom aktiviteten avlyses tidligere enn to uker før iverksettelse, kan arbeidsplanen endres, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 10-3. Arbeidsplanen endres etter drøftinger med tillitsvalgte til en passende plan etter aktiviteter.

Avlysning senere enn to uker før iverksettelsen:

Dersom en aktivitet endres senere enn to uker før iverksettelse, kan ikke arbeidsplanen endres ensidig av arbeidsgiver. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan da enten bli enige om en ny arbeidsplan der arbeidstiden endres, eller arbeidstaker kan arbeide etter opprinnelig arbeidsplan.

Arbeidsplassen og hjemmekontor

Det er et nasjonalt påbud om at arbeidsgiver skal legge til rette for hjemmekontor der det er mulig uten at det går ut over tjenester som krever tilstedeværelse som er viktig og nødvendig for virksomheten. Det kan være krevende å ta disse avveiningene av hva som er viktig og nødvendig. Det er ikke gitt at aller er enige i vurderingene som gjøres heller; Noen ganger er det arbeidstakere som ønsker å være på kontoret selv om arbeidsgiver vil pålegge hjemmekontor, andre ganger er det omvendt - at arbeidsgiver vurderer at tilstedeværelse på arbeidsplassen er nødvendig, mens arbeidstakeren selv ønsker å jobbe hjemmefra.

I covid-forskriften står det følgende:

§ 15. Påbud om hjemmekontor

Arbeidsgivere skal sørge for at ansatte jobber hjemmefra når det er praktisk mulig og ikke til hinder for viktig og nødvendig virksomhet på arbeidsplassen, blant annet virksomhet for å ivareta barn og sårbare grupper. Arbeidsgivere skal kunne dokumentere at det er gitt beskjed til de ansatte om hvordan dette skal gjennomføres i virksomheten.

Det er arbeidsgiver som, i tvilstilfeller etter drøfting med tillitvalgte og arbeidstakere, tar vurderingen på om arbeidstaker skal utføre sitt arbeid på arbeidsplassen eller helt eller delvis fra hjemmekontor. Det er ikke tilstrekkelig for å jobbe på arbeidsplassen at resultatet ville blitt bedre enn fra hjemmekontor, det må være en vurdering av forskriftens krav om at hjemmekontor eventuelt vil være til hinder for viktig og nødvendig virksomhet. På den annen side må arbeidsgiver kunne ta en vurdering av om for eksempel enkelte fysiske tilbud er nødvendig å opprettholde og ikke skal gjøres digitale, eventuelt i en mindre skala, og om for eksempel en begrenset tilsedeværelse på kontoret for opprettholdelse av drift skal finne sted. I forskriften er også ivaretakelse av barn og sårbare grupper spesielt nevnt. Arbeid som etter sin art ikke kan gjennomføres på hjemmekontor, så som gudstjenester, begravelser, vedlikehold, gravplass etc. vil selvsagt opprettholdes.

Forskriftens ordlyd om at det skal være "praktisk mulig" med hjemmekontor, åpner også for en vurdering av den enkeltes hjemmesituasjon (støy, lite plass etc). Det vil også være mulig å vurdere unntak der dette av andre grunner anses nødvendig for eksempel for den ansatte psykiske helse. Vi minner likevel om at arbeidsgiver har et ansvar for at mest mulig arbeid skal skje på hjemmekontor, og at slike unntak må følge en restriktiv praksis. 

Det er anbefaling om én meters avstand på arbeidsplassen og bruk av munnbind der det ikke er mulig å holde avstand. Vi viser for øvrig til smittevernveilederen for Den norske kirke.

Utgiftsdekning på hjemmekontor

Vi har fått noen spørsmål knyttet til utgiftsdekning på hjemmekontor. Arbeidsgiver vil være pliktig til å stille nødvendig utstyr til disposisjon eller dekke kostnader for dette, så som PC, skjerm, tastatur, mus, hodetelefoner, tilgang til dataprogrammer, utvidet bredbåndsdekning, telefonutgifter etc. Det kan også være aktuelt med for eksempel kontorstol eller annet ergonomisk utstyr for å ivareta HMS på hjemmekontoret.

Arbeidstakere har ikke krav på å for eksempel få dekket strømforbruk til hjemmekontoret.

Karantene og sykepengerettigheter

Arbeidstakers rett til sykepenger og arbeidsgivers plikt til å betale slike, reguleres av folketrygdloven og Hovedtariffavtalen. Grunnvilkåret er at vedkommende er arbeidsufør på grunn av sykdom. Arbeidstakere som er borte fra arbeid på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, kan ha rett til sykepenger.

Nav legger i korte trekk til grunn følgende:

• Pasienter som er eller antas å være smittet av koronavirus kan ha rett til sykepenger.
• Pasienter kan sykemeldes hvis rådet fra helsemyndighetene er at pasienten bør holde seg hjemme på grunn av luftveisinfeksjon og i påvente av eventuelt testresultat for covid-19.
• Pasienter som er pålagt karantene, kan ha rett til sykepenger. Lokale karantenetiltak gir rett til sykemelding.
• For å ha rett til sykepenger må man ha sykemelding. Nav godtar sykemeldinger og legeerklæringer uten personlig oppmøte.
• Hjemmekontor kan være et aktuelt tiltak for å unngå sykemelding.

KA oppfordrer arbeidsgiver til å tilrettelegge for hjemmekontor i tilfeller der det er mulig, for å i størst mulig grad unngå sykemelding. Ansatte som selv velger å isolere seg i frykt for smitte eller å være smittet, har ikke rett til sykepenger, og dette er i utgangspunktet ugyldig fravær med mindre det er avklart med arbeidsgiver.

Regjeringen reduserer perioden arbeidsgiver må betale sykepenger. Staten dekker koronarelatert sykefravær fra dag seks for ansatte, selvstendige og frilansere. Arbeidsgiver forskutterer sykepenger for de ansatte, men vil få refusjon fra Nav. Reglene for sykefravær gis virkning fra 1. desember og frem til 30. juni 2022, se regjeringen.no.

Se også Navs sider om sykemeldinger i forbindelse med koronaviruset.

Sykt barn og koronastengte skoler/barnehager

Som følge av koronaviruset har foreldre fått doblet antall omsorgsdager i 2021. Hver familie har minst 40 dager med omsorgspenger tilgjengelig. Regjeringen har foreslått å doble kvoten med omsorgspengedager også i 2022, se regjeringen.no.

I tillegg til de vanlige reglene for bruk av omsorgsdager, kan foreldre også bruke omsorgsdager når barnet er i karantene eller når man må være hjemme med barn fordi barnehage eller skole er stengt som følge av koronaviruset.