Støre-regjeringen fastholder det livssynsåpne samfunn

«Regjeringa ønskjer eit livssynsopent samfunn, der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre. Trus- og livssynssamfunna er viktige både for enkeltmenneske og for storsamfunnet. For mange menneske utgjer dei viktige fellesskap, og dei skaper tilhøyrsel og identitet», heter det i Hurdalsplattformen, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige om.

– Regjeringen signaliserer at den vil samarbeide med trossamfunnene for å skape rausere lokalsamfunn. Den norske kirke er til stede over hele landet med kirkebygg og kompetente medarbeidere, og vi vil ta vårt ansvar som landets folkekirke. Jeg ser frem til godt samarbeid med statsråd Kjersti Toppe og regjeringen, sier leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum. 

Følger opp vedtak om middelalderkirker i stein

– Hurdalsplattformen gir positiv anerkjennelse til vår sektor som helhet, inkludert frivilligheten, og viser forståelse for den samfunnsmessige betydning den har, sier administrerende direktør i KA, Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Det er også positivt at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å sette i stand landets middelalderkirker i stein. Dette er et viktig steg i et større arbeid for å hente inn etterslepet på vedlikehold av landets kirkebygg, fortsetter hun.

Les hele Hurdalsplattformen (pdf)

– Statsbudsjettet blir den første testen

Den nye regjeringen tiltrer torsdag. En av de første oppgavene blir å arbeide frem en tilleggsproposisjon til budsjettet.

– Dette blir den første testen på regjeringens politikk for det livssynsåpne samfunnet. Den norske kirke trenger stabilitet og forutsigbarhet i finansieringen dersom vi skal fylle vår oppgave som en landsdekkende folkekirke. Regjeringen må også ta grep for å sikre vedlikehold av kulturminnene kirken forvalter, sier Raaum.

– Vi ønsker makt bak ordene om istandsetting av kirkebyggene. Den avtroppende regjeringens forslag er ikke på langt nær tilstrekkelig dersom kirkene skal settes i stand til tusenårsjubileet i 2030, sier Hougsnæs.

Vil styrke frivillige organisasjoner og ideelle barnehager

Kirken er en viktig del av infrastrukturen og beredskapen lokalt. Mye av kirkens frivillige arbeid skjer i samarbeid med et mangfold av organisasjoner. Hurdalsplattformen svarer på kirkeledernes forventninger om økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner og andre frivillige aktører.

For menighetsbarnehagene gir plattformen melding om en ny retning i reguleringen av private barnehager. Men samtidig som regjeringen melder at den vil stramme inn kontrollen, understreker de at små privateide og ideelle barnehager skal få bedre rammevilkår enn i dag.

Her er hele avsnittet om tros- og livssynspolitikk:

Eit livssynsopent samfunn med respekt for alle

Regjeringa ønskjer eit livssynsopent samfunn, der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre. Trus- og livssynssamfunna er viktige både for enkeltmenneske og for storsamfunnet. For mange menneske utgjer dei viktige fellesskap, og dei skaper tilhøyrsel og identitet. Både finansiering av, kontroll med og innsyn i religiøse samfunn er viktige offentlege oppgåver, og det skal stillast krav til trus- og livssynssamfunna om demokrati, openheit og representasjon utan at ein grip inn i trusfridommen.

Regjeringa vil:

• Vareta den særskilte rolla Den norske kyrkja har som ei levande og inkluderande folkekyrkje med lokalt nærvær, presteteneste og trusopplæring i alle sokn og ein sterk og føreseieleg økonomi.
• Stille krav om at offentlege institusjonar som sjukehus, sjukeheimar og fengsel legg til rette for at pasientar og innsette får høve til å utøve trua si og livssynet sitt.
• Sikre trus- og livssynssamfunn føreseieleg finansiering, men gjennomgå kriteria for støtte.
• Samarbeide med trus- og livssynssamfunn om å styrkje integreringa, betre likestillinga og auke kunnskapen om norsk lov i livssynsfeltet.
• Stille krav om at dei administrative organa som forvaltar offentlege tilskot på vegner av trussamfunn, er demokratisk valde og har minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn.
• Stille krav til personar som kjem til Noreg for å praktisere som religiøse leiarar, om at dei skal ha eller skaffe seg kunnskap om korleis dei skal utøve den religiøse rådgivarrolla i møte med vald i nære relasjonar, eksilerfaringar og sentrale verdiar i det norske samfunnet.
• Krevje full openheit om finansiering av trussamfunn og greie ut om utanlands finansiering av trussamfunn kan bli forbydd.