1. juli er det slutt på gratis strømming fra gudstjenester
OPPDATERING 15. desember 2021: Tono har innført fritak for vederlag fram til 1. februar 2022.
Oppdatert 18. mai 2020.
«Tono har i dag besluttet å forlenge ordningen med vederlagsfritak for direktesending av gudstjenester fra menighetenes egne hjemmesider frem til 30. juni. NCBs ordning for opptak av gudstjenester vederlagsfritt (gjelder alle sanger i Norsk salmebok) varer til samme dato», skriver Stig Sætre i Tono i en e-post til KA.
Organisasjonen Tono forvalter opphavsrettigheter på vegne av rettighetshavere i musikkverk og krever inn vederlag på vegne av disse. For bruk i «religiøs seremoni eller seremoni basert på ikke-religiøse livssyn» gir åndsverkloven fritak for betaling, men dette gjelder ikke for overføring eller kringkasting.
Eksplosjon i gudstjenestestrømming
KA og Kirkerådet fikk i fjor høst på plass en ordning der menigheter som overfører gudstjenester på nettet (strømming), betaler 300 kroner per gang til Tono. Da de omfattende smitteverntiltakene ble innført i midten av mars, gikk Tono ut med en melding om at ikke-kommersielle arrangementer kunne strømme gratis inntil videre. Nå avsluttes altså denne ordningen.
Før koronakrisen var gudstjenestestrømming et ganske marginalt fenomen i Norge, men dette er nå radikalt endret.
– Selv om samfunnet nå åpnes forsiktig, blant annet med mulighet til å gjennomføre gudstjenester med inntil 50 deltakere, tror og håper vi at mange menigheter vil fortsette med strømming, sier kommunikasjonsdirektør i KA, Trygve W. Jordheim.
– Alle vil tjene på forenkling
Mandag denne uken sendte Jordheim – på vegne av KA og Norges Kristne Råd – en henvendelse til Tonos forhandlingsdirektør med anmodning om et møte. Spesialrådgiver Dag Nygård i Norges Kristne Råd peker på at mange frimenigheter har begrensede administrative ressurser.
– For mange av disse vil det være av stor betydning dersom vi kan få til en enkel ordning, som senker terskelen for å kunne strømme på en lovlig måte, sier Nygård.
Jordheim mener alle involverte vil tjene på minst mulig byråkrati.
– Det gjelder også Tono, som vil kunne bruke mindre tid på kontroll og sannsynligvis også få inn større summer dersom vi kan bli enige om forenkling, sier han.
