17. mars inviterte KA til en gravferdskonferanse på nett for å orientere om ulike konsekvenser og håndtering av koronaviruset innenfor gravferds- og gravplassområdet. Randi Moskvil Letmolie (KA), Øystein Dahle (KA) og nasjonal gravplassrådgiver Åse Skrøvset orienterte. Du kan se webinaret i videovinduet.
Mer enn 200 kirkeverger, gravplassansatte og andre deltok på webinaret, og mange stilte spørsmål underveis. Svarene på disse finner du nedenfor.
SPØRSMÅL: (klikk på det aktuelle spørsmålet for å hoppe rett til svaret)
Renhold i kirkerommet. Hva er bra nok? Desinfisering eller vanlig såpe og vann.
Hvordan skal vi håndtere bæring av kisten? Der er det umulig å ha en god avstand.
Hva gjør vi når kommunelegen bestemmer et lavere antall deltakere enn 50?
Hvor lenge overlever viruset på forskjellige overflater?
Alle seremonier avlyst. Betyr det at dåp og vielse ikke skal gjennomføres?
Hva gjør vi som enda ikke har tilrettelagt graver for muslimer? Kan de sendes til nærmeste kommune?
Minnegaver skal vel ikke gis nå? Det må vel tas hånd om av familie helt og holdent selv.
Gjelder samme antallsbegrensing inne som ute ved jordpåkastelse?
Kan kategori II krematorier få dispensasjon for antall?
SVAR:
Ansvar for tilstrekkelig kjøleromkapasitet er ikke plassert hos én instans. Kravet er ikke forankret i gravferdsloven, men gravplassmyndigheten vil ha et ansvar med å koordinere kjøleromkapasiteten i kommunen og legge til rette for en verdig og sikker oppbevaring av kista frem til gravlegging/kremasjon. I en beredskapssammenheng bør gravplassmyndighet i samråd med kommunalt beredskapsteam kartlegge egen kapasitet og kapasitet ved andre offentlige institusjoner som sykehjem og sykehus. Gravferdsloven, § 13, tredje ledd, åpner for å forkorte fristen på 10 virkedager om en ikke har tilgjengelig tilfredsstillende oppbevaringsplass for kistene.
Vi viser videre til § 2-2 om beredskap i forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd hvor det heter:
«Helsedirektoratet kan gi begravelsesbyråer pålegg om å ha en beredskapsplan for transport og håndtering av et større antall lik ved epidemier og større ulykker som krever mange dødsofre. Tilsvarende kan den som har forvaltningsansvaret for oppbevaringsrom for lik gis pålegg om å ha en beredskapsplan for hygienisk forsvarlig oppbevaring av et større antall lik.»
Det er naturlig at HMS-rutiner for smitteverntiltak bygger på lokale forhold. KA vil, om vi har kapasitet, lage en mer overordnet plan som kan tilpasses en lokal situasjon. Denne må i så fall kvalitetssikres av helsefaglig myndighet. Det er fint om de forvaltningene som allerede har på plass HMS-rutiner for den aktuelle smittesituasjonen deler disse med KA, så formidler vi disse videre som eksempelmaler.
Dette blir en del av HMS-rutinene (se spørsmålet over) og vil også omfatte overgangen for avlevering av kiste og utlevering av urne mellom begravelsesbyråene / publikum og tilsatte på krematoriene.
Ut ifra de opplysningene vi har fra de som forhandler morsposen, skal den være nedbrytbar. Om det likevel i ettertid skulle vise seg at det trenges lengre fredningstid ved bruk av morspose, vil det være fornuftig at gravlegging i pose blir registrert i gravregisteret. Her er det to alternativer, enten registrering i kommentarfeltet eller at fagsystemeierne etablerer en egen funksjon for registrering. Med den siste løsningen vil en enkelt kunne få en oversikt over hvor begravde i morspose er gravlagt og antall begravde i morspose for det enkelte gravfelt og gravplass. Vi er i dialog med eierne av fagsystemene om å legge til et eget registreringsfelt i gravregisteret for dette formålet.
Utgangspunktet som er at alle instanser som er ansvarlig for virksomhet selv må følge vedtak og råd som gis av sentrale statlige og kommunale myndigheter. KA vil skjelne mellom:
1. Tiltak vedtatt med hjemmel i smittevernloven
De fastsettes enten i kommunestyret eller kommuneoverlege og gjelder den kommune vedtaket er fattet innenfor, eller de fattes av helsemyndighetene nasjonalt
(Helsedepartementet / direktoratet). Hva slags tiltak dette gjelder fremkommer av smittevernloven. De er uansett bestemmelser alle er pålagt å rette seg etter.
2. Beslutninger om virksomheten som tas av den enkelte kirkelige virksomhet.
Ettersom forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger tilligger prestetjenesten, vil Kirkerådet / Bispemøtet som øverste ledelse av denne kunne fastsette bindende nasjonale bestemmelser om hvorvidt disse aktiviteter skal opprettholdes eller ei. Tilsvarende kan sognets organer fastsette bindende bestemmelser om de oppgaver som tillegger soknet
Eksempel: Konfirmantundervisning hører etter KAs vurdering til soknet å avgjøre, men selve konfirmasjonsgudstjenesten hører inn under prestetjenesten.
3. Ulike former for veiledning.
Mesteparten / alt det KA kommer med i den nåværende situasjonen er i denne kategorien.
Også mye av det Kirkerådet / Bispemøtet formidler hører til under dette punktet. Her forsøker vi å samordne oss så godt vi kan. Disse rådene må tilpasses eventuelle lokale helsemyndigheters råd og vedtak, jfr. pkt. a) over.
Renhold i kirkerommet. Hva er bra nok? Desinfisering eller vanlig såpe og vann.
Helsedirektoratet anbefaler at flater som kan være eksponert for virus blir desinfisert. Se også vår artikkel om dette.
Av hensyn til smittesituasjonen bør en minimalisere alle aktiviteter, herunder bruk av solister. Kor bør ikke tillates.
Hvordan skal vi håndtere bæring av kisten? Der er det umulig å ha en god avstand.
De som bærer vil ofte være i nær familie. Disse vil ikke være omfattet av «avstandskravet». Bruk av kistevogn kan både gjøre det lettere å holde avstand og redusere antall personer som trengs.
Her må vi skille mellom syning hvor dødsårsak var koronaviruset, eller om dødsårsak var en ikke-smittsom sykdom. Ved syning må en generelt kreve at personer i karantene- eller isolasjonsstatus grunnet koronaviruset ikke har adgang. Det vil være fornuftig å kreve håndhygiene som ved gravferd og desinfisere dørhåndtak og gjennomføre rengjøring som etter gravferd.
For syning etter koronadødsfall har vi sprikende signaerl fra sentral helsemyndighet kontra fra helseforetakene. I Råd til begravelsesbyråer og gravferdsetater for håndtering av døde med covid-19 fra Folkehelseinstituttet (FHI) heter det om Visning av døde: «Dersom de pårørende skal se den døde, er det ikke behov for beskyttelsesutstyr. De bør begrense kontakten med den døde. Dersom de pårørende har berørt den døde, må håndhygiene utføres før de berører noe annet i rommet.»
Begravelsesbyrået Jølstad i Oslo skriver dette om syning: «Syning kan skje, men da i kontrollerte former med personell fra sykehuset og før lukking av bodybag. Byråene er ikke involvert. Byråene har et lovpålagt smittevernregime og krav til kursing av eget personell. Det betyr at kisten utvendig ikke er smittefarlig. Folkehelseinstituttet har ikke krav om bodybag, men Oslo universitetssykehus (OUS) har strengere regler og stiller dette som krav. Vi og bransjen i Oslo følger OUS sin standard.»
KA har spilt inn disse sprikende signalene til Helsedirektoratet, men foreløpig ikke fått svar. Vi kommer tilbake med oppdatert veiledning vedrørende syning av «koronadød», når det foreligger svar fra Helsedirektoratet.
Flere har henvendt seg til KA med spørsmål om hva som må gjøres dersom man ønsker å strømme begravelser, for eksempel på Facebook. Svaret er at de som skal vises på strømmen (videobildene) må gi sitt samtykke til dette. Dette handler om behandling av personopplysninger og gjelder uavhengig av hvilken plattform som benyttes og hvor mange strømmen er tilgjengelig for (for eksempel om det sendes åpent eller i en lukket Facebook-gruppe). Se egen artikkel her.
Virke gravferd skriver følgende om streaming av gravferd: «Livestreaming er et tilbud som kan bli svært aktuelt fremover, og et par viktige punkter må dere kjenne til. Livestreaming av seremonier er unntatt fra Tono-avgift. Det gjelder all bruk av sang og musikkinnslag. Redigerte opptak, utgivelser, og minnekonserter er ikke fritatt. Personvernlovgivningen gjelder. Når en seremoni livestreames, må vi ha samtykke fra alle som deltar (synes) forfra, og det settes opp et skilt ved inngangen om at seremonien streames»
Streaming vurderes som en del av seremonien, og rutiner avgjøres i samråd mellom kirkeverge, prest/seremoniansvarlig og ansvarlig for gravferden representert ved begravelsesbyrået.
Hva gjør vi når kommunelegen bestemmer et lavere antall deltakere enn 50?
Dere må her følge de lokale retningslinjene. Kirkens anbefaling om maks 50 deltakere gjelder kun der det ikke lokalt er fastsatt ytterligere begrensninger. Vi oppfatter at tallet 50 er et maksantall, uavhengig av størrelse på «nærmeste familie». I praksis ser vi at det legges lokale føringer om antallsbegrensning for mindre enn 50 i et samarbeid mellom kommuneledelse, smittevernlege og kirken/gravplassmyndigheten. Blant annet tar en ta hensyn til kirkens/kapellets størrelse. Vi har sett eksempler på at en bare benytter de største kirkene, og for eksempel sperrer av hver annen rekke. Mange byråer praktiserer å ha antallsinformasjon i dødsannonsen.
Vi kan ikke se at det gis mulighet til å øke utover maksgrensen på 50 personer. Det vil være mer aktuelt å redusere antallet ut fra lokale forhold, for eksempel små seremonilokaler. Deltakelse på bisettelser / begravelser ses ikke på som nødvendig ærend, jf. Folkehelseinstituttet.
Manuell kondolanseprotokoll bør legges bort. En bør i stedet vise til digitale løsninger.
En kan vanskelig se at maskinell igjenfylling, uten nærkontakt med kisten, representerer en mulig smittesituasjon. Særlig om avdøde er lagt i bodybag. For øvrig henstiller en til at igjenfylling av graven utføres på en så skånsom måte at kisten ikke kollapser.
Hvor lenge overlever viruset på forskjellige overflater?
I e-post fra Helsedirektoratet til KA av 16. mars heter det: «Det er usikkerhet omkring hvor lenge SARS.Cov-2 er smittsomt på forskjellige overflater, men foreløpig kunnskap tyder på at det er smittsomt i flere dager. Det er derfor anbefalt at flater som kan være eksponert for virus blir desinfisert. Overflater kan desinfiseres med desinfeksjonssprit, alternativt klorin i vann i blandingsforholdet 1:50 (1 dl klorin i 5 liter vann)»
Alle seremonier avlyst. Betyr det at dåp og vielse ikke skal gjennomføres?
Dere finner mer informasjon om dette her. Ved dåp og vielse må en forventa at det settes krav til mindre antall deltakende enn ved gravferd.
Etter KAs vurdering representerer gravferd et samfunnskritisk område og har derfor anmodet KS om at gravplassmyndigheten bør ha en rolle i forhold til kommunens beredskapsteam. Vi kommer tilbake med mer informasjon om dette.
Per dato er 15 områder vurdert som samfunnskritiske. KA har overfor Barne- og familiedepartementet meldt inn at personell som jobber på gravplass og ved krematorier bør defineres som kritisk personell. Saken ligger nå i justisdepartementet. Etter det vi kjenner til vurderes dette fortløpende. Rett til barnehageplass m.m. betinger at begge foreldrene er i kategori kritisk personell. Vi kommer tilbake med informasjon om denne saken.
Utleie til frikirken eller andre tros- og livssynssamfunn er pålagt samme antallsrestriksjoner som seremonier i regi av Den norske kirke.
Hva gjør vi som enda ikke har tilrettelagt graver for muslimer? Kan de sendes til nærmeste kommune?
Om en ikke selv har tilrettelagte graver i egen kommune, skal kirkelig fellesråd etter § 6 i gravferdsloven dekke utgiftene til gravlegging i annen kommune som har tilrettelagte graver. Normalt skal en benytte den kommunen som gravplassmyndigheten har avtale med. Om en ikke har noen avtale, bestemmes stedet for gravlegging av den som sørger for gravferden. Nav dekker transportutgifter utover 20 km.
Dette vil måtte være en midlertidig løsning som en eventuelt gjør i samarbeid med kommunens ledelse og helsemyndighet. En må ivareta hygieniske forhold og sikre at kistene blir oppbevart på en trygg og verdig måte. Det trenges ikke å søke godkjennelse av bispedømmerådet.
I medhold av § 2-2 om beredskap i forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd kan Helsedirektoratet gi pålegg til den som har forvaltningsansvaret for oppbevaringsrom for lik å ha en beredskapsplan for hygienisk forsvarlig oppbevaring av et større antall lik.
Minnegaver skal vel ikke gis nå? Det må vel tas hånd om av familie helt og holdent selv.
Enig.
Dette må vi se nærmere på. Et alternativ er å gjøre en vurdering i Standardiseringsutvalget for kister og urner (SKU) og for eksempel forta en prøvebrenning med kiste og morspose – uten mors.
Vi kommer tilbake med anbefaling. Det er forvaltningen lokalt som til sist vil måtte avgjøre saken.
Antallsbegrensningen gjelder som ved begravelser generelt, selv om aktiviteten foregår ute. Det kan være greit å tilrettelegge for bruk av hansker da spadene brukes av flere personer.
Dette er spørsmål som bør behandles i en beredskapsplan. Restriksjoner kan hindre samarbeid over kommunegrensene, men det kan være aktuelt å leie inn annen musiker. Det er ikke et lovkrav å stille med musiker. Seremonidelen er det tros- og livssynssamfunnene som har ansvar for å ha en beredskap for.
Gjelder samme antallsbegrensing inne som ute ved jordpåkastelse?
Inntil videre mener vi ja, men det bør utøves skjønn om noen følger seremonien ved graven på avstand. Om dette blir en utfordring er hører vi gjerne fra dere.
Kan kategori II krematorier få dispensasjon for antall?
Dette gjelder krematorier som har en begrensning på 200 kremasjoner fordi de ikke har renseanlegg, jfr. kapittel 10 i forskrift om begrensning av forurensning. Det vil være fylkesmannen i det enkelte fylke som avgjør en søknad om dispensasjon. Her bør vi følge utviklingen og fortløpende vurdere en mulig henvendelse til Miljødirektoratet.
1) Rollefordeling for å hindre koronasmitte ved seremoni.
Hvem håndhever antallsbegrensningen?
KA mener det er et felles ansvar for de involverte å bidra til at seremoniene skjer på en ansvarlig måte. Gravplassmyndigheten (normalt fellesrådet) skal informere om maksantallet ved begravelser/ bisettelser i kommunen. Så er det behov for god samordning mellom den ansvarlige for seremonien og gravferdsbyrået om den praktiske informasjonen og håndheving av antallsbegrensning.
Fellesrådet vil ha et særlig ansvar for tilrettelegging i bygget når seremonien foregår i kirke eller i gravkapell. I forbindelse med fastsetting av øvre antallsgrense bør en konsultere kommunelegen.
2) Frist for gravlegging
Vi legger ved en vurdering fra gravplassrådgiver Åse Skrøvset:
Det er viktig å påpeke at fristene for kremasjon og gravlegging i gravferdslovens §§10 og 12 fortsatt gjelder. Det må foreligge tungtveiende grunner for utsettelse av fristene.
Sykdom og/eller karantene grunnet Covid 19 (koronaviruset) for en eller flere av avdødes nære pårørende kan vurderes som «tungtveiende grunner» jf. gravferdsloven § 13. Det bør ikke kreves dokumentasjon på dette, i lys av helsevesenets situasjon, men det må opplyses hvem det gjelder, hvor lenge karantene varer eller når sykdomsutbruddet oppsto. Dersom det gis forlengelse av frist må det settes en ny frist. Gravplassmyndigheten bør vurdere å sette en grense for hvor mange dager fristen kan forlenges, for eksempel inntil 10 virkedager i tillegg til lovens frist når det godtgjøres at søknaden skyldes Covid-19.
I vurderingen av om det foreligger tungtveiende grunner som tilsier en utsettelse av frist for kremasjon eller gravlegging må det tas stilling til hvilke konsekvenser dette vil få. Momenter som er naturlig å vurdere i den forbindelse er kjøleroms-kapasitet, arbeidskapasitet hos gravplassmyndigheten, herunder at ansatte kan bli syke eller satt i hjemme-karantene og den kommende påsken med mange røde dager. Et forhold som også er høyst relevant er at andre nære etterlatte kan ha blitt syke eller satt i hjemme-karantene når gravferden skal gjennomføres.
Myndigheten til å gi forlengelse av frist for kremasjon og gravlegging ligger hos den lokale gravplassforvaltningen. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelles basert på lokale forhold og den konkrete situasjonen vi står i nå.
Det er også viktig å gjøre oppmerksom på at gravferdsloven gir hjemmel til å forkorte fristene for kremasjon og gravlegging når vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det. Mangel på kjøleroms- kapasitet vil være et slikt vilkår.
Kommunen og andre smittevernmyndigheter kan med hjemmel i smittvernloven § 4-6 gi forskrifter og retningslinjer i forbindelse med gravferd. Dette omfatter også frister for kremasjon og gravlegging.
--
Delta på våre webinarer i tiden som kommer? Dette må du huske på: