Slik leverer kirken gravplasstjenester til hele befolkningen
– Rapporten tegner et bilde av en sektor med god utviklingstakt, med vilje til å tilpasse seg nye behov og med høy bevissthet om at tjenesten som leveres er for hele befolkningen. Tallene tyder på at kirkelige fellesråd over hele landet hver dag anstrenger seg for å oppfylle storsamfunnets forventninger til gravplassforvaltningen, sier avdelingsdirektør Øystein Dahle i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
I fjor kontaktet KA alle landets gravplassforvaltere med en rekke spørsmål. I 417 av de 422 kommunene er det kirkelig fellesråd som har denne oppgaven.
Stadig større mangfold
Et funn som illustrerer godt hvordan gravplassforvalterne offensivt tilpasser driften til befolkningens behov, er økningen i antall muslimske gravfelt. Slike finnes nå i nesten halvparten av alle kommunene, mot bare 14,3 prosent for ni år siden.
I tillegg er andelen større desto flere innbyggere kommunen har. Alle de ti største kommunene, med til sammen mer enn en tredel av landets befolkning, tilbyr gravlegging tilrettelagt for muslimer. Blant kommuner med mellom 10.000 og 20.000 innbyggere er andelen 69,7 prosent, mens den er 82,8 prosent blant kommuner med mellom 20.000 og 50.000 innbyggere.
Mange av de kommunene som ikke har egne gravfelt for muslimer, har en formell samarbeidsavtale med en nabokommune som har det.
– Dette dokumenterer at Den norske kirke tar oppdraget som leverandør av en viktig fellestjeneste på dypeste alvor, sier Øystein Dahle i KA.
Samarbeidet fungerer godt
Forrige gang Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt) inkluderte Den norske kirke i målingen av befolkningens tilfredshet med offentlige tjenester, var i 2015. Kirken kom godt ut på alle parametere, også på dem det er naturlig å se i sammenheng med oppgaven som gravplassforvalter.
Undersøkelsen tyder også på at kommunene er fornøyde og at samarbeidet fungerer godt. Bare 2,9 prosent oppgir at spørsmålet om å overlate gravplassforvaltningen til kommunen har vært gjenstand for formelle drøftelser i fellesråd eller kommunestyre. Ingen av disse drøftelsene har endt med overføring av ansvaret.
– På norske gravplasser skal alle bli møtt med respekt for sitt livssyn og den tilrettelegging som loven foreskriver. Vår rapport tyder på at dette gjøres og at kirkelige fellesråd anstrenger seg for å oppfylle storsamfunnets forventninger til gravplassforvaltningen, sier Øystein Dahle.
Dokumenterer gravplassforvaltningen
I rapporten fra KA gis det en bred dokumentasjon over gravplassfeltet, slik som antall årsverk/tilsatte, omfanget av tjenesteyting, betaling for kremasjon, festeavgifter og andre avgifter, vigsling av gravplass og omfanget av stellavtaler.
Undersøkelsen viser at om lag 1.600 årsverk er disponert til gravplassforvaltning. Av disse er om lag 1.250 årsverk knyttet til praktisk drift, mens om lag 375 årsverk brukes til administrative oppgaver. Gjennomsnittlig festeavgift per år for en kistegrav var i 2018 på 172 kroner. På dette området er det store variasjoner: I 5 prosent av kommunene er det ingen festeavgift, mens den høyest rapporterte avgiften var oppgitt til 615 kroner i året.
LAST NED RAPPORT: Gravplassundersøkelsen 2018 - Basisinformasjon om gravplassforvaltning, trender og utvikling (pdf)
