Alle piler peker oppover med ny kirke

Knarvik kirke i Bjørgvin bispedømme ble vigslet i 2014. B Ystebo/flickr/CC BY-SA 2.0
Publisert: 13/08/2019
KAs nye kartlegging viser at ryktene stemmer: Ny kirke styrker menighetslivet og gir positive ringvirkninger for hele lokalsamfunnet.

Ny kirke gir mer aktivitet, mer synlighet og mer kontakt med kulturliv, skoler og barnehager. Det er konklusjonen i en undersøkelse KA har gjennomført.

– Disse funnene bekrefter et mønster som vi har sett lenge: Å bygge ny kirke er en god investering, både for soknet og for kommunen, sier direktør for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, Randi Moskvil Letmolie.

Historiene om økt aktivitet og større åpning mot resten av lokalsamfunnet som følge av nytt kirkebygg, er mange. KA har nå systematisert erfaringene ved å kontakte de 15 menighetene som har fått ny kirke i perioden 2011-2017, og funnene vil bli diskutert under Arendalsuka under overskriften «Hvorfor bygge nye kirker?».

Ny utforming gir nye muligheter

En kartlegging KA gjennomførte i fjor, viste at én av ti norske kirker står mer eller mindre ubrukt. De fleste av disse kirkene ligger imidlertid på steder med få innbyggere.

– At det finnes gamle kirker på steder der det ikke lenger bor så mange mennesker, er ikke et argument for at det ikke skal bygges nye kirker der det er behov, sier KA-direktør Randi Moskvil Letmolie.

– Vår nye undersøkelse sier også noe om hvordan hensiktsmessig utforming av bygget genererer aktivitet og gir muligheter for nye måter å være kirke på. Det er fint å kunne fastslå at ny kirke, bygd etter dagens behov, gir store gevinster både for menighet og lokalsamfunnet.

Forsker: – Ikke overraskende

I den nye undersøkelsen har en medarbeider som kjenner menighetslivet både før og etter ny kirke, besvart spørsmål om aktivitetsnivå, kontakt med kulturlivet, kontakt med skole/barnehage og om synlighet i lokalsamfunnet. Med unntak av to menigheter som oppgir at kontakten med skole/barnehage er som før, indikerer alle svarene i undersøkelsen en positiv utvikling.

– Det er ikke overraskende at en ny kirke kan skape økt aktivitet og trekke nye bruksmåter og brukere til kirken, sier Olaf Aagedal ved KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

– Dette henger både sammen med den oppmerksomheten som selve byggeprosessen skaper og at man i planleggingen av et nybygg nettopp vil legge vekt på funksjonelle løsninger for nye aktiviteter, for eksempel gjennom romplan og teknisk utstyr for kulturarrangementer og aktiviteter for barn og unge.

– Ikke sikkert at «seremonimenigheten» er enig

Aagedal mener imidlertid undersøkelsen ikke sier noe om hva «seremonimenigheten» tenker om den nye kirken.

– Det er ikke sikkert at de som er opptatt av høytidsfølelsen på julekvelden, ved dåp eller ved vigsel opplever det på samme måte som ansatte og kirkeaktive, sier forskeren og trekker fram et eksempel fra Ålesund:

– Spjelkavik fikk en ny og funksjonell arbeidskirke i 1987, men nesten ingen ville gifte seg der. De gikk i stedet til den gamle nabokirken, forteller Aagedal.

Blant de 15 kirkene i KAs undersøkelse er tre bygd etter at den gamle brant (Hønefoss, Kopervik og Våler). Alle er bygd på samme sted som den gamle, men utformet med vekt på å møte dagens behov.

* Menighetens egen aktivitet

10 av 15 menigheter oppgir at aktivitetsnivået har økt betydelig. Også de 5 resterende oppgir at aktivitetsnivået har økt.

En av respondentene ramser opp tiltak som er startet opp i den nye kirken: «Onsdager kveldsmesse med sosialt møtepunkt i kveldsmat ukentlig, dialog/kirkeakademi-kvelder fast månedlig. Konsertvirksomhet økt betraktelig. Nytt barnekor, familiemiddager en gang pr måned. Kurs i kristen tro årlig.»

En annen nevner kor og klubb for ungdom, samlinger for innvandrere og for funksjonshemmede.

«Aktiviteter spesielt for barn og unge har eksplodert», skriver en tredje respondent.

* Kontakt med kulturlivet

8 menigheter oppgir en betydelig økning i kontakten med kulturlivet for øvrig, slik som korps, kor og teatergrupper som ikke er en del av menighetens egen virksomhet. 7 menigheter oppgir at kontakten har økt.

«Ulike grupper leier lokale i kirken til sine sammenkomster. Det er også inngått faste avtaler med for eksempel byens kvinne- og familielag. Leikarring for utviklingshemmede er gått fra å være leietaker til å bli en del av menighetens arbeid», forteller en.

«Vi samarbeider med idrettslag, kommunen, korpset, sykkelklubben, vellag med flere som bruker lokaler hos oss til møtevirksomhet og sosiale samlinger. Ungdomsarbeidet vårt har også noen fellesarrangement med kommunens arbeid blant unge. Vi har en bydelssal i den ene delen av kirken. Denne administreres av kirken og kan lånes gratis av lokale organisasjoner og lag til deres faste aktiviteter», heter det i en annen besvarelse.

Kontakt med skoler og barnehager

Kontakten med skoler og barnehager har økt hos 11 av menighetene. 4 av disse oppgir at kontakten har økt «betydelig». 2 menigheter oppgir at kontakten er som før.

«Skolene har alltid fått invitasjon til og som regel tatt imot tilbud om julegudstjeneste, påskegudstjeneste og ulike barnehagemyldringer. Nå har også ungdomsskolen takket ja til tilbudet. Det er også blitt flere enkeltstående klassebesøk.»

«Ny kyrkje har gjort at samarbeidet før jul har blitt betre med barnehagane. Den gamle kyrkja hadde ikkje rom for julevandring. No kjem alle barnehagar på besøk i kyrkja i grupper på om lag 30 barn.»

«Skole- og kirkesamarbeidet har blitt mer formalisert og flere skoleklasser kommer på besøk til kirken i forbindelse med KRLE.»

«Påskevandring med barnehagene er nytt tiltak med over 200 barn. Klassebesøk fra den videregående skolen.»

«Vi har et tettere og bedre samarbeid med skolene etter kirken ble bygget.»

Synlighet i lokalsamfunnet

Samtlige menigheter opplever at deres synlighet i lokalsamfunnet har økt etter at de fikk ny kirke.

«Kirken er mer synlig, både som bygg, men også menneskene i kirken blir mer synlig og ‘stolt’ av sin tilhørighet når kirken er i deres nærområde.»

«Kyrkja i Knarvik har både med sin arkitektur og med sin aktivitet blitt mykje meir synleg og merkbar i lokalsamfunnet. Dette kan ikkje samanliknast med den gamle soknekyrkja som ligg 6 km unna kommunesenteret, i sentrum for bygda i gamle tider.»

«Kirken har en mer sentral plassering like ved rådhus og kulturhus, i det nye sentrum. Mange flere passerer kirken i løpet av en dag. Mye utleie til ulike etater i kommunen, med den følge at svært mange kommuneansatte har vært i kirken. Første del av kommunens juleavslutning ble lagt til kirken. Stor økning i aktivitet, cirka 400 arrangementer årlig i den nye kirken gjør at flere kommer til kirken i løpet av ett år.»

 

Nye kirker i Norge siden 2011:

Sted - innvielsesår - bispedømme                      

Jessheim - 2017 - Borg                                           

Hønefoss (brant i 2010) - 2017 - Tunsberg

Rotnes - 2016 - Borg

Kopervik (brant i 2010) - 2016 - Stavanger

Stjørdal - 2015 - Nidaros

Våler, Solør (brant i 2009) - 2015 - Hamar

Ålgård - 2015 - Stavanger

Son kulturkirke - 2014 - Borg

Knarvik - 2014 - Bjørgvin

Nordlyskatedralen - 2013 - Nord-Hålogaland

Hunstad, Bodø - 2013 - Sør-Hålogaland

Etne - 2013 - Bjørgvin

Bogafjell - 2012 - Stavanger

Bøler - 2011 - Oslo

Ytrebygda, Bergen - 2011 - Bjørgvin

Del i sosiale medier:

Powered by Cornerstone