Soknenes stilling svekkes i ny trossamfunnslov

– En svekket lokalkirke er en svekket folkekirke. Dette må rettes opp før vi kan støtte forslaget til kirkekapittel i den nye trossamfunnsloven, sier administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Det handler ikke nødvendigvis om mer lovregulering, men om bedre balansert understøttelse av kirken og en klarere utforming av enkelte bestemmelser. Vi vil nå lese grundig gjennom forslagene for å bli mer konkrete på hva vi mener må endres. Den loven som nå skal behandles i Stortinget, bør ha bærekraft til å bli stående over tid. En sterkere understøttelse av kirkens lokale grunnmur er vesentlig her.

Regjeringens forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn passerte statsråd fredag 21. juni. Loven skal erstatte dagens lov om Den norske kirke (kirkeloven) samt lov om trudomssamfunn og ymist anna og loven om støtte til trossamfunn. Et lovutkast var på høring høsten 2017.

LES OGSÅ: – Regjeringen klarer å balansere likebehandling og særstilling

Endrer kirkens organisering

– Statsråd Kjell Ingolf Ropstad har gjentatte ganger uttalt at det ikke er regjeringens intensjon å endre den interne organiseringen av Den norske kirke. Det er KA glad for, men slik forslaget nå foreligger, er dette likevel blitt konsekvensen, sier Hougsnæs.

Det handler både om at det rettslige vern av soknets mandat, som nå er nedfelt i kirkelovens paragraf 9 og 14, blir fjernet. Dermed reduseres soknenes nåværende selvstendighet over egen virksomhet i møte med regionale og nasjonale kirkelige myndigheter og deres avtalefrihet i spørsmål om endret oppgaveløsning. Det handler også om bortfallet av soknets avtalefrihet overfor kommunale og statlige myndigheter på gravplassområdet (gravferdslovens § 23).

– Tap av avtalefrihet i begge disse relasjoner innebærer en svekkelse av soknets stilling som juridisk person og dermed et innskrenket handlingsrom for det lokale kirkedemokrati, fastslår Hougsnæs.

Et lovfestet fellesorgan?

Et kjernepunkt i KAs kritikk av det opprinnelige lovutkastet, var fraværet av arbeidsrettslig konsekvensvurdering av forslaget om ikke lenger å understøtte et fellesorgan for flere sokn i lov.

Regjeringen foreslår nå at slike organiseringsbeslutninger skal tas av Kirkemøtet. Det foreslås en tydeligere utforming av Kirkemøtets hjemmelsgrunnlag enn i høringsutkastet.

– Som arbeidsgiverorganisasjon vil vi lese proposisjonen særlig grundig på dette punktet og drøfte de vurderinger som nå er gjort med egne arbeidsrettsadvokater og berørte arbeidstakerorganisasjoner. Det er fortsatt en klar forutsetning for oss at det ikke skapes uklarhet om den lokalkirkelige arbeidsgivers identitet. Om det er det enkelte sokn eller flere sokn under ett som utgjør den virksomhet de ansattes rettigheter etter arbeidsmiljøloven retter seg mot, kan ikke være uklart, sier Hougsnæs.

– Trenger forutsigbar finansiering

Å flytte bestemmelser ut av lovgivningen vil også ha økonomiske konsekvenser. Det er bare Stortinget som kan pålegge kommunene utgiftsforpliktelser. Et lovfestet fellesorgan for alle sokn i en kommune med mandat innen økonomi, arbeidsgiveri, byggforvaltning og gravplassdrift, finansiert over kommunens budsjetter, ble løsningen da disse spørsmålene var oppe til bred kirkelig og politisk behandling i 1996.

– Det er et like sterkt behov for en forutsigbar finansiering av fellesorganer for soknene i en eller flere kommuner i tida framover, sier Marit Halvorsen Hougsnæs.