Riksantikvaren beholder ansvaret for kirkene inntil videre
Marit Halvorsen Hougsnæs
I dag er det Riksantikvaren som har ansvaret for forvaltningen av de fredede kirkene her i landet. Dette dreier seg om 210 kirker fra før 1650 (inkludert de 28 gjenværende stavkirkene) samt fem nyere kirker.
I stortingsmeldingen om nye oppgaver til regionene (dagens fylkesnivå) heter det blant annet: «Ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017), Innst. 385 S (2016–2017), sluttet Stortinget seg til at oppgaver knyttet til de statlige sikrede friluftsområdene og skjærgårdstjenesten overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunene, og at oppgaver og funksjoner på kulturminnefeltet skal overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunene.»
– Nasjonale kulturminner med stor symbolverdi
En ny forskrift som følger opp dette, passerte statsråd 15. februar 2019. Her overføres myndigheten til å gi tillatelse til å gjøre inngrep i fredete kulturminner fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Forskriften ventes å tre i kraft 1.1.2020.
En slik flytting av ansvar gjelder inntil videre ikke for kirken. I et brev fra Klima- og miljødepartementet datert 20. februar 2019, vises det til at kirkene ikke var omfattet av høringen om saken i 2018. Det vil derfor bli en egen prosess knyttet til kirkene for å få dette endelig avklart.
– Vi er spent på prosessen som nå vil komme på kirkebyggfeltet og vil følge den nøye, sier administrerende direktør i KA, Marit Halvorsen Hougsnæs.
– Fredede kirker er å regne som nasjonale kulturminner med stor symbolverdi. Mye taler derfor i retning av at en nasjonal instans fortsatt bør bli sittende med forvaltningsansvar for disse kulturminnene. Saksfeltet er også komplekst og sammensatt. Den nye forskriften åpner for at kulturminner som det kreves særskilt kompetanse til å forvalte, fortsatt blir ivaretatt på nasjonalt nivå, sier KA-direktøren.
Forvaltningsgrupper basert på vernestatus
Norske kirker er delt inn tre forvaltningsgrupper basert på vernestatus. Riksantikvaren har i dag en rolle i prosessen ved ønske om inngrep i to av disse:
- Fredede kirker: tiltak krever tillatelse fra Riksantikvaren og biskopen
- Listeførte kirker (bygget mellom 1650 og 1850): tiltak krever tillatelse fra biskopen på grunnlag av råd fra Riksantikvaren
- Kirker uten formelt vern: tiltak krever tillatelse fra biskopen
