Glad for signaler i KrFs budsjettforslag

KrF-ledelsen: Nestleder Kjell Ingolf Ropstad, leder Knut Arild Hareide og nestleder Olaug Bollestad. Foto: KrF
Publisert: 09/11/2018
KrF legger inn 70 millioner mer til Kirkerådet, 10 millioner til bevaringsprogram for steinkirkene, 10 millioner til klimasikring for utsatte og verneverdige kirkebygg, reverserer kuttet til KABB og gjenåpner rentekompensasjonsordningen i sitt alternative statsbudsjett.

– Vi er glade for disse signalene og har store forventninger til hva Kristelig Folkeparti kan få til i forhandlingene om statsbudsjett for 2019. Vi tar ingenting for gitt før budsjettet er spikret, men det ser langt bedre ut nå enn det gjorde da regjeringens budsjettforslag ble lagt fram, sier Øystein Dahle, direktør i avdeling for sektorpolitikk og styring i KA.

I regjeringens budsjettforslag er rammetilskuddet til Kirkerådet foreslått kuttet med 46 millioner. I tillegg til at det er lagt på et effektiviserings- og innsparingskrav på 0,5 prosent. Til sammen utgjør dette en nedskjæring på 56 millioner, fortalte administrasjonsdirektør Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet på et frokostmøte noen dager etter at budsjettforslaget var lagt fram. Dersom KrF får viljen sin, blir det i stedet en påplussing med 14 millioner til nye formål i 2019.

Åpner opp rentekompensasjonsordningen

Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg innebærer at staten betaler rentene på lån som kommuner tar opp til dette formålet. Ordningen tatt ut i statsbudsjettet for 2018, men staten har fortsatt utgifter til kommunale lån som ble tatt opp fram til i fjor. I år er kostnaden for dette beregnet til drøye 33 millioner, mens regjeringen tror summen vil bli drøyt 55 millioner i 2019.

I sitt alternative statsbudsjett åpner KrF ordningen opp for nye prosjekter med en investeringsramme på 1 milliard kroner. Rentekostnaden for denne påplussingen er anslått til 30 millioner.

Foreslår løft for steinkirkene fra middelalderen

I en rapport som KA la fram i vår, går det fram at det er steinkirkene fra middelalderen som er dårligst stand av alle kirkene. Allerede i 2015 vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen «utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå».

KA la i høst fram skisse til et statlig bevaringsprogram for disse kirkene for kulturminister Trine Skei Grande (V), som gjennom to avisintervjuer i august skapte forventninger om at stortingsvedtaket endelig ville bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2019. Regjeringen prioriterer imidlertid ikke dette i sitt budsjettforslag, mens KrF vil sette av 10 millioner til formålet.

Den nevnte kirkerapporten fra i vår har et ekstra fokus på hvordan klimaendringene, særlig i form av mer nedbør, påvirker kirkebyggene. Fremskrivinger av råtefare og flomfare avdekker et stort behov for intensivert vedlikeholdsinnsats. Både tre- og murkirker får utfordringer ved økt fuktbelastning over tid. Problemene omfatter blant annet råtefare på materiale, mugg/sopp-skader, saltutslag og sprekkdannelser.

Vil bruke penger på klimasikring

I sitt alternative statsbudsjett vil KrF bruke 10 millioner på klimasikring for utsatte og verneverdige kirkebygg.

– Vi merker oss at klimasikring av kirkene våre for alvor er satt på den politiske agendaen. Det er vi tilfreds med, og vi ønsker lykke til med forhandlingene, sier Øystein Dahle i KA.

– Jeg håper at Den norske kirke og trossamfunn blir et prioritert område i eventuelle regjeringsforhandlinger, sier KrFs Geir Jørgen Bekkevold til Vårt Land.

En av KAs medlemsorganisasjoner, KABB, fikk nullet sin statsstøtte på drøyt 3 millioner i regjeringens budsjettforslag. Summen er hentet inn igjen i KrFs alternative forslag.

Regjeringspartiene og KrF har gitt seg selv frist til tirsdag 20. november med å bli enige om et budsjett.

Del i sosiale medier:
Powered by Cornerstone