Slik har kirkelige virksomheter merket #metoo
Annethvert år gjennomfører KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter i samarbeid med Kirkerådet en undersøkelse om overgreps- og trakasseringssaker og forebyggende arbeid mot overgrep i Den norske kirke.
Undersøkelsen for årene 2016-2017 ble gjennomført i vinter, og det meste av materialet er under bearbeiding. Enkelte funn blir imidlertid lagt fram på KAs arbeidsgiverkonferanser denne våren.
#metoo: Nesten 2 av 3 virksomheter melder at #metoo har påvirket virksomheten
Virksomhetene har kunnet krysse av på ett eller flere alternativer. 63 prosent av virksomhetene har krysset av på minst ett alternativ.
«Opplever dere at metoo-kampanjen har påvirket de ansatte eller virksomhetens arbeid på noen måte?»
- Forebygging av seksuell trakassering har vært tatt opp i stabsmøte e.l.
- Varsling og håndtering av saker har vært tatt opp i stabsmøte e.l.
- Rutiner, planer og systemer er blitt oppdatert/tatt frem/laget
- Usikkerhet blant ansatte om grenseoppgangen mellom seksuell trakassering og «normal» fysisk nærhet, komplimenter o.l.
- Glede/lettelse blant ansatte over at tematikken kommer på dagsorden
- Bekymring i staben for urettmessige anklager
- Bekymring eller usikkerhet for hvordan saker skal håndteres
- Endringer i kultur og/eller væremåte blant de ansatte
- Opplevelse av at «folk» ser på kirkelige ansattes væremåte på en ny måte (feks kritisk til «klemmekultur», antall ansatte på leir e.l.)
- Økning i antall henvendelser om samtale/sjelesorg fra mennesker som har opplevd overgrep og trakassering utenfor kirken
– Metoo-kampanjen har berørt hele samfunnet, og det er helt naturlig at også kirkelige virksomheter er påvirket. Først og fremst handler dette om økt bevissthet om hvordan man omgås og hvordan man håndterer og reflekterer rundt sin egen rolle, både overfor kolleger og frivillige, sier Ingrid B. Tenfjord, direktør i arbeidsgiveravdelingen i KA.
– Det er bra at dette er satt på dagsorden, og jeg vil oppfordre våre medlemsvirksomheter til å benytte anledningen til å snakke om de problemstillingene som er blitt reist av på dette feltet det siste halvåret.
LES OGSÅ: Nå må arbeidsgivere jobbe aktivt mot diskriminering
Politiattest ved ansettelser: 89 prosent krever politiattest ved ansettelse
89 prosent av virksomhetene oppgir at de krever politiattest ved ansettelser, jmf Kirkeloven § 29 (spesifikt knyttet til «omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige»). Ved forrige undersøkelse (2016) svarte 84 prosent at de krevde politiattest ved slike ansettelser.
– Vi er ikke i mål før vi er oppe i 100 prosent, men det går riktig vei. Politiattest må aldri bli en hvilepute, men det er ett av verktøyene våre i kampen mot overgrep og grenseoverskridende adferd overfor barn og unge, sier Ingrid B. Tenfjord i KA.
Alle bispedømmeråd, Kirkerådet og 95 prosent av fellesråd i kommuner med minst 5.000 innbyggere krever politiattest ved ansettelser. 82 prosent av fellesråd i kommuner med 2.500-4.999 innbyggere og 73 prosent av fellesrådene i de minste kommunene, med inntil 2.500 innbyggere, svarte ja.
Av de som ikke krever politiattest, svarer en del at de er i ferd med å få på plass rutiner for dette. For øvrig avspeiler svarene at det i stor grad er små fellesråd som ikke krever politiattest. Noen få svarer at forholdene er så små at de ikke anser det som nødvendig, mens en del sier at spørsmålet om politiattest ikke har vært aktuelt fordi de ikke har stillinger det er aktuelt for eller ikke har gjort ansettelser på mange år.
LES OGSÅ: Huskeliste: Dette må arbeidsgivere vite om varsling
Om undersøkelsen: Undersøkelsen ble sendt til alle fellesråd (inkludert ett-sokns menighetsråd), alle bispedømmeråd og til Kirkerådet, til sammen 429 enheter.
Svarprosent: 85 (kraftig økning fra tidligere: 66 prosent i 2012, 70 prosent i 2014, 68 prosent i 2016).
Alle bispedømmeråd og Kirkerådet har svart. Blant kirkelige fellesråd er det god svarprosent i alle kommunestørrelser, og nesten alle de største fellesrådene (20.000 eller flere innbyggere i kommunen) har svart på undersøkelsen.
