Hva betyr EUs bygningsenergidirektiv for kirkebyggene?

12. april 2024 fattet Europarådet endelig vedtak om revidert bygningsenergidirektiv. Det reviderte bygningsenergidirektivet erstatter to direktiver fra henholdsvis 2010 og 2018.

– Hva er målet med det reviderte bygningsenergidirektivet?

Målet er utslippsfri (karbonnøytral) bygningsmasse innen 2050.

– Hvordan skal målet nås?

Ved å stimulere til oppgradering av eksisterende bygningsmasse, for eksempel ved fysiske tiltak eller ved å benytte av fornybar energi ved oppvarming.

– Må alle bygg være karbonnøytrale?

Nei, landene har mulighet til å frita visse kategorier bygninger. Dette gjelder for eksempel historiske bygninger, bygninger med særlig arkitektonisk kvalitet, landbruksbygninger, ferieboliger og bygninger som brukes til religiøse formål.

– Gjelder det reviderte bygningsenergidirektivet for oss i Norge?

Nei, den siste revisjonen er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Vi vet ikke når dette vil skje.

– Kommer norske kirker til å få unntak dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen?

Det vil være opp til norske myndigheter å bestemme hvilke bygninger og i hvilken grad disse skal få unntak fra forpliktelsene i direktivet. For kirkebygg må vi anta at fredete og listeførte kirker vil få unntak, men det finnes mange kirkebygg og tilhørende bygninger uten formelt vern, men som likevel har historisk og arkitektonisk verdi. Mange av de eldre kirkebyggene vil ikke kunne la seg oppgradere på samme måte som nybygg, uten at det går på bekostning av det visuelle uttrykket og bygningsfysikken.

– Kan direktivet få konsekvenser også for de bygningene som får unntak?

– EUs rammeverk for grønne finansieringsordninger (EU-taksonomien) definerer hva slags økonomiske aktiviteter som skal regnes som bærekraftige. Dette kan påvirke tilgangen på lån til vedlikehold og oppgradering av bygninger og innkjøp i forbindelse med dette, men det er for tidlig å si hvordan dette vil slå ut i praksis.